Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Palsmyr
Palsmyr
Vurderingsenhet av Type 2.Sterkt truet EN
Utslagsgivende kritier C2a+C2b:
- Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Palsmyr er våt flatmyr med spredte palser, det vil si store torvhauger med en kjerne av permafrost. Palsene kan være fra noen desimeter til 6-7 meter høge og er ofte strengforma. Vegetasjonen på palsene ligner vegetasjonen på nedbørmyr (tuemyr) og heivegetasjonen i fjellet, og palsene ligger som øyer i flat jordvannsmyr (Moen et al. 2001, Hofgaard 2003, Halvorsen et al. 2016).
Dokumentasjon
A: Flere forekomster av palsmyr har gått tapt i ytterkanten av utbredelsesområdet, spesielt i Sør-Norge (jf. Moen et al. 2001, Hofgaard 2003), men trolig ikke over 30 %. Forekomsten av palsmyr er sterkt knyttet til områder med låge temperaturer og tynt snødekke, og er svært sårbar for klimaendringer (Hofgaard 2003). Et varmere og med nedbørrikt klima vil forstyrre den skjøre balansen mellom oppbygging og nedsmelting av palser, og føre til at flere forekomster går tapt de neste 50 år. Trolig vil alle forekomstene i Sør-Norge gå tapt (Hofgaard & Myklebost 2016).
B: Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av palsmyr, da typen har et relativt stort utbredelsesområde og mange forekomster.
C: De fleste forekomster av palsmyr (alle i Sør-Norge) er allerede i dag påvirket av klimaendringene, og vi vurderer alvorlighetsgraden til over 30 % forringelse. Vi forventer at utviklingen forverrer seg de neste 50 år til over 50 % forringelse.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 80 | 2.0 | 160 |
| Utbredelsesareal | 150000 | 1.0 | 150000 |
| Antall forekomster | 80 | 2.0 | 160 |
Palsmyr forekommer over et større område i indre Finnmark og Troms. Det er spredte forekomster i fjordstrøkene i Finnmark, og i Øst-Finnmark finnes palsmyr helt ut til kysten. I tillegg finnes det noen enkeltforekomster på Dovrefjell og fjellområdene videre østover (Sollid & Sørbel 1998, Hofgaard 2003). Antallet forekomster med palsmyr er estimert til minst 80 (Blindheim et. al 2011). Hvis vi opererer med et snittareal på ca. 1 km² per forekomst gir det ca. 80 km² totalareal av naturtypen. Utbredelsesområdet for palsmyr omfatter det meste av Nord-Norge og nordlige deler av Sør-Norge, men er klart delt i et nordlig og sørlig utbredelsesområde.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Transport | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Hovedtrusselen mot palsmyr er et varmere klima. Ellers er palsmyr ømfintlig for menneskelig påvirkning, særlig mekanisk skade som kan ødelegge det isolerende torvlaget, f.eks. motorferdsel på barmark.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % NT |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 30 % - < 50 % VU |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 80 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Sollid, J.L. & Sørbel, L. 1998. Palsa bogs as climate indicator – examples from Dovrefjell, Southern Norway Ambio 27: 287-291
- Halvorsen, R., medarbeidere og samarbeidspartnere 2016. NiN – typeinndeling og beskrivelsessystem for natursystemnivået. Natur i Norge Artikkel 3 (versjon 2.1.0): 1–528
- Blindheim, T., Thingstad, P. G. & Gaarder, G. (red.) 2011. Naturfaglig evaluering av norske verneområder. Dekning av naturtyper og arter NINA Rapport 539 340
- Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. 2016. Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Haukskardmyrin og Haugtjørnin, Dovre. Endringer fra 2005 til 2015 NINA Rapport 1258: 1-45
- Moen, A. Skogen, A., Vorren, K.-D. & Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4: 105-124
- Hofgaard, A. 2003.
Vurderingen siteres som:
Øien, D.- I., Lyngstad, A. og Moen, A. (2018). Palsmyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/150