Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann
Eksponert blåskjellbunn
Litt til svært eksponert bergknaus i landstrand
Vurderingsenhet av Type 1.3.Sårbar VU
Utslagsgivende kritier A+C1:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Tre grunntyper under M3 som alle inkluderer blåskjellsamfunn, er her slått sammen som en vurderingsenhet. De tre grunntypene er sauetang-blåskjellbunn (M3-6), strandsnegl-blåskjellbunn (M3-8) og strandsnegl-blåskjell-rurbunn (M3-9). Den samlede vurderingsenheten har fått navnet «blåskjellbunn» og ble valgt ut etter utvalgskriterium Type 1.3, da ting tyder på at blåskjellsamfunn er utsatt for en påvirkning som er kvalitativt annerledes enn den som virker på hovedtypen i seg selv og at påvirkningsfaktoren gir grunnlag for høyere rødlistekategori enn den som er gitt hovedtypen. Blåskjell finnes gjerne sammen med andre saltvannstilknyttete arter som fjærerur (Semibalanus balanoides) og vanlig strandsnegl (Littorina littorea) rett under marebek-beltet (Verrucaria maura). Det finnes tre arter av Mytilus langs norskekysten, disse er M. edulis, M. trossulus, og M. galloprovincialis, samt individer som er hybrider av disse artene (Brooks og Farmen 2013).
Dokumentasjon
Det har de siste fem-seks årene kommet flere bekymringsmeldinger om reduksjon i blåskjellbestander. Vi har svært liten kunnskap om omfanget og årsakene til denne bestandsreduksjonen, men mulige årsaksforklaringer kan være endringer i havmiljøet, økt predasjon og forekomst av sykdom (Mortensen og Strohmeier 2018). En reduksjon i blåskjellbestandene er forøvrig ikke et norsk fenomen og er observert blant annet i Frankrike og Nederland (Hauge 2016). Blåskjellbunn har blitt vurdert til sårbar (VU) ved en ekspertvurdering som antar ≥30 % reduksjon i totalareal og ≥80 % abiotisk forringelse siste 50 år (kriterium A og C).
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
Utbredelsesareal | 700000 | 1.0 | 700000 |
Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Ingen av de tre grunntypene under blåskjellbunn har blitt systematisk kartlagt, derfor har vi ikke noe mål for totalarealet. Vi antar imidlertid at blåskjellbunn kan finnes i hele Norge og har derfor beregnet et minimum konveks polygon for fastlands-Norge. Dette arealet er estimert til 700 000 km2.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Forurensing | ||||
I vann ↴ Oljeutlipp |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Opphørt (kan inntreffe igjen) | |
Fremmede arter | ||||
Konkurrenter | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | |
Påvirkning fra stedegne arter | ||||
Predatorer | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
Patogener/parasitter | Ukjent | Ukjent | Ukjent | |
Klimatiske endringer | ||||
Temperatur | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Clements m.fl. (2018) viser at varmere vann reduserer helsetilstanden og øker dødeligheten til blåskjell. Når det gjelder havmiljø, kan store endringer i temperatur i overflatevann drepe blåskjell enten direkte eller indirekte som følge av sykdomsutbrudd. Utslipp av miljøgifter vil også øke dødeligheten til blåskjell. Krabber og sjøfugl, særlig ærfugl, er viktige predatorer på blåskjell. Det er også antatt at stillehavsøsters kan påvirke blåskjellbunn i fremtiden, men omfanget av dette er ukjent. Stillehavsøsters har hatt en eksplosiv økt utbredelse langs kysten av Sør-Norge siden den første dokumenterte observasjonen i Vestfold (Bodvin m.fl. 2014). Stillehavsøsters har et stort spredningspotensial, og framtidige klimaendringer vil kunne øke spredningen til arten ytterligere (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Oljesøl vil kunne drive til kysten og ramme blåskjell i fjæresonen.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | X |
Norskehavet | X |
Nordsjøen | X |
Skagerrak | X |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
A2a | Reduksjon neste 50 år | DD |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 80 % |
Tilsvarer | VU | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Hauge M 2016. Skal undersøke blåskjell-forsvinning Havforskningsinstituttet nyhetsarkiv
- Direktoratet for naturforvaltning 2001 (rev 2007). Kartlegging av marint biologisk mangfold DN-håndbok 19: 1-54
- Oug E, Moy F 2005. Effekter på marint miljø ved opptak av skjellsand ved Sandøy, Mandal kommune NIVA rapport 5014 - 2005: 36
- Brooks SJ, Farmen E 2013. The distribution of the mussel Mytilus species along the Norwegian coast Journal og Shellfish Research 32: 265-270
- Rinde E, Tjomsland T, Hjermann DØ, Kempa M, Norling P, Kolluru VS 2016. Increased spreading potential of the invasive Pacific oyster (Crassostrea gigas) at its northern distribution limit in Europe due to warmer climate Marine and Freshwater Research 68: 252-262
- Anglès d’Auriac MB, Rinde E, Norling P, Lapègue S, Staalstrøm A, Hjermann DØ, Thaulow J 2017. Rapid expansion of the invasive oyster Crassostrea gigas at its northern distribution limit in Europe: Naturally dispersed or introduced? PLoS ONE 12: e0177481
- Bodvin, T., Rinde, E., and Mortensen, S. 2014. FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS (Crassostrea gigas) Rapport fra Havforskningen, Nr 32 - 2014 33
- Clements JC, Hicks C, Tremblay R, Comeau LA 2018. Elevated seawater temperature, not pCO2, negatively affects post-spawning adult mussels (Mytilus edulis) under food limitation . Conservation Physiology 6
- Mortensen S, Strohmeier T 2018. Hvorfor forsvinner blåskjellene? Havforskningsinstituttet notat
Vurderingen siteres som:
Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Litt til svært eksponert bergknaus i landstrand, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/14