Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Platåhøymyr

Platåhøymyr

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3TO_HP
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier C1+C2b:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Platåhøgmyr er en av tre torvmarksformer som utgjør typisk høgmyr, de andre to er eksentrisk høgmyr og konsentrisk høgmyr (Moen et al. 2011, Joosten et al. 2017). Typisk høgmyr har en torvkuppel bygd opp av ombrogen torv, og vegetasjonen på myrflata er ombrotrof. I "god" utforming har typisk høgmyr en lagg, en kant med kantskog, og ei mer eller mindre åpen myrflate. Platåhøgmyr har uregelmessige strukturer på myrflata, eller mangler strukturer. Myrflata er ofte nokså plan, men er klart heva over laggen. Platåhøgmyr har hovedutbredelse i lavlandet på Østlandet og i Midt-Norge, men har og noen forekomster lenger nord, vest eller høgere opp (i mellomboreal sone).

Dokumentasjon

Platåhøgmyr utgjør 27 % av arealet med typisk høgmyr, og vi antar at tilstanden er den samme som for typisk høgmyr generelt. For platåhøgmyr er det kriterium C1 som gir den høyeste rødlistekategorien. Dette er ut fra en kombinasjon av en arealandel med inngrep på > 80 %, samt en vurdering av at alvorlighetsgraden av disse inngrepene er > 50 % over de siste 50 åra. Alvorlighetsgraden er her tolket som graden av tilstandsreduksjon på grunn av inngrep i en 50-årsperiode (f.eks. 1968-2018).

Typisk høgmyr på Østlandet og Sørlandet er systematisk kartlagt, inkludert en vurdering av tilstand (femgradig skala) hos lokaliteter på nivå myrkompleks (Lyngstad et al. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017). 11 % av arealet framstår som helt intakt, 26 % har inngrep av mindre beydning, 33 % har inngrep med klar negativ påvirkning, 16 % er svært påvirka, og 14 % er nær ødelagt eller ødelagt. Myrer som er fjernet eller er så ødelagt at de ikke kan identifiseres på flybilder er ikke inkludert i denne oversikten, og i realiteten vil det derfor være > 14 % areal som er nær ødelagt eller ødelagt, mens de andre kategoriene omfatter en noe mindre arealandel. Vurderingen er basert på tolking av flybilder med opptaksår ca. 2010. Det er noen usikkerheter som bør nevnes. Skalaen er subjektiv, og angivelsene bør betraktes som ekspertvurderinger. Angivelsene gjelder for nivået myrkompleks, og det kan være myrmassiver med typisk høgmyr innad i myrkompleksene som har både bedre og verre tilstand enn komplekset sett under ett. Det kan heller ikke utelukkes at tilstanden er bedre i Midt-Norge, men vi tror ikke det er tilfelle.

På bakgrunn av dette kan vi si at andelen typisk høgmyr med inngrep er minst 89 %, mens alvorlighetsgrad er vanskeligere å bedømme. 37 % er intakt eller lite berørt, 33 % er middels berørt, og 30 % er mye berørt. Det er imidlertid sannsynlig at det er en større andel som har dårlig tilstand (se over). Vi bedømmer at alvorlighetsgraden totalt sett er godt over 50 % målt mot et referansetidspunkt der alle myrer var intakte. Vi har lite data om tilstanden i 1968, men grøftingsaktiviteten i myr var stor i tiårene fram til 1960-70-tallet. Effekten av grøfting manifesterer seg over tid, og i NiN 2 skilles det mellom grøftingsintensitet og endringsgjeld. Endringsgjeld er relatert til hvordan tilstanden fortsetter å reduseres over tid, selv uten nye inngrep i hydrologien. Vi tror at mange av inngrepene var til stede i 1968, men at mye av reduksjonen i tilstand har kommet i perioden 1968-2018 på grunn av endringsgjeld. Vi setter derfor alvorlighetsgraden til > 50 % i løpet av siste 50-årsperiode, men understreker at vi mangler konkrete data av noe omfang for å understøtte dette. Tilstanden framover vil fortsatt reduseres (pga. endringsgjeld), men det er usikkert hvor raskt det vil skje. Hvis vi antar at alt areal med inngrep får redusert tilstand tilsvarende ett trinn på den femgradige skalaen som er brukt (se over), så vil fordelingen bli 11 % intakt eller lite berørt, 26 % middels berørt, og 63 % mye berørt. Dette vil representere en forverring i tilstand over de neste 50 år på ca. 30-40 %, avhengig av bl.a. hvilke arealandeler vi velger som utgangspunkt for regnestykket. Her har vi for eksempel ikke tatt hensyn til at intakt areal kan bli utsatt for inngrep framover.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 40 1,0 40
Utbredelsesareal 230000 1,0 230000
Antall forekomster 90 1,0 90

Totalareal er basert på kartlegging av typisk høgmyr på Østlandet og Sørlandet (Lyngstad et al. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017), samt registreringer gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge (1969-1985). Arealet anslås til ca. 150 km2. Platåhøgmyr forekommer i 27 % av myrkompleksene med typisk høgmyr som er kartlagt på Østlandet og Sørlandet, og arealet estimeres til ca. 40 km2 (27 % av 150 km2). Basert på de samme datasettene estimerer vi antall lokaliteter til 910 på landsbasis for torvmarksformene eksentrisk høgmyr, platåhøgmyr og konsentrisk høgmyr samla. Dette inkluderer et anslag på 10 lokaliteter for Nord-Norge. Platåhøgmyr forekommer på ca. 250 lokaliteter (27 % av 910, avrundet oppover).

Forekomstarealet estimerer vi til 90 10x10 km-ruter ut fra at typisk høgmyr har et kjerneområde for sin utbredelse på ca. 35000 km2 (350 10x10 km-ruter), og platåhøgmyr er representert i anslagsvis 27 % av disse.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Oppdyrking
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Drenering (grøfting)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Torvbryting
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Gjødsling
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Skogplanting
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Opphørt (kan inntreffe igjen)
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Industri/næringsutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Boligbebyggelse/boligutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Hydrologi er den mest avgjørende økologiske faktoren for alle typer våtmark, og den kan påvirkes gjennom grøfting, torvtekt, nedbygging, oppdyrking, vann- og vindkraftregulering og klimaendringer. For platåhøgmyr er grøfting den arealmessig største trusselen. Dette har vært gjort med formål oppdyrking eller skogreising, men skogreising på myr har nå opphørt. Oppdyrking er en svært viktig påvirkningsfaktor, og det samme gjelder nedbygging av ulike slag. Eksempler på nedbygging er infrastruktur, industriområder, boligutbygging, idrettsanlegg og kraftverk. En relativt stor andel av torvtak i aktiv drift ligger på lokaliteter med typisk høgmyr.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 30 % - < 50 %   VU

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367
  • Lyngstad, A. 2016. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-1: 1-93
  • Lyngstad, A. & Fandrem, M. 2017. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2017-3: 56
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780
  • Lyngstad, A., Holm, K. R., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser 2012-3: 1-51

Vurderingen siteres som:

Lyngstad, A., Moen, A. og Øien, D.- I. (2018). Platåhøymyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/149