Kanthøymyr

Kanthøgmyr opptrer som relativt små, ombrotrofe myrmassiv med sterk hvelving i kanten av myrkompleks dominert av minerotrof myr. De har gjerne form som en avlang rygg eller en hestesko, og har stor helning fra toppen (av ryggen) og til begge sider. Det er en markert lagg mot fastmarka, mens helningen mot minerotrofe områder i sentrum av myrkomplekset gjerne er preget av bar torv og erosjon (Moen et al. 2011). Kanthøgmyr har sterkt omdanna torv helt til overflata, og det skiller den fra typisk høgmyr og atlantisk høgmyr, men er et fellestrekk med terrengdekkende myr (Joosten et al. 2017). Kanthøgmyr har sine hovedforekomster i mellomboreal og nedre del av nordboreal sone, og i klart oseanisk seksjon, det vil si områder med mye snø og kort vekstsesong. Typen opptrer i et belte litt inne fra kysten fra Rogaland til Trøndelag, og antakelig videre nordover.

Det mangler data for å vurdere omfang og alvorlighetgrad av inngrep i kanthøgmyr direkte, og vi støtter oss på generell kunnskap om trusselbilde, påvirkningsfaktorer og utvikling hos ulike typer nedbørsmyr. Lyngstad et al. (2016) anser at trusselbildet for kanthøgmyr er om lag det samme som for oseaniske nedbørsmyrer generelt, og at kanthøgmyr er mindre utsatt enn atlantisk høgmyr og terrengdekkende myr. Kanthøgmyr forekommer i områder der reduksjon i myrareal på grunn av inngrep er noe mindre enn generelt for myr. Samtidig anser vi at nedbørsmyr har større reduksjon i areal og tilstand enn myr generelt. På den bakgrunn har vi satt kanthøgmyr til NT etter A-kriteriet, det vil si nedgang i totalareal 20-30 %. Dette er en ekspertvurdering, og det bør gjennomføres kartlegging av kanthøgmyr for å gi et bedre grunnlag for å vurdere utvikling hos typen.