Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Atlantisk høymyr
Atlantisk høymyr
Vurderingsenhet av Type 2.Sterkt truet EN
Utslagsgivende kritier C1+C2b:
- Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer
Vurderingsenheten
Atlantisk høgmyr opptrer i oseaniske områder (hovedsakelig sterkt oseanisk seksjon) fra Agder til Nordland (kanskje Troms). Typen er stort sett begrenset til boreonemoral og sørboreal sone, men kan også finnes i mellomboreal sone (bl.a. i Nord-Norge) (Moen et al. 2011). Atlantisk høgmyr har kupler bygd opp av ombrogen torv, og dette har typen til felles med andre høgmyrer. Et viktig skille mellom atlantisk høgmyr og typisk høgmyr er at kantskråning (kantskog) og lagg mangler (Joosten et al. 2017). Hvelvingen er ofte svak, og det kan være vanskelig å avgjøre om den skyldes underliggende topografi. Atlantisk høgmyr opptrer ofte i veksling med terrengdekkende myr og andre myrtyper i store myrlandskap, og det er i slike tilfeller vanskelig å skille typene fra hverandre.
Dokumentasjon
Det mangler data for å vurdere omfang og alvorlighetgrad av inngrep i atlantisk høgmyr direkte. Vi mener trusselbilde, påvirkningsfaktorer og utvikling er relativt like for atlantisk høgmyr og typisk høgmyr, og støtter oss derfor på statistikk som er tilgjengelig for typisk høgmyr. Vi antar at tilstanden er den samme som for typisk høgmyr.
For atlantisk høgmyr gir kriterium C1 rødlistekategori EN. Dette er ut fra en kombinasjon av en arealandel med inngrep på > 80 %, samt en vurdering av at alvorlighetsgraden av disse inngrepene er > 50 % over de siste 50 åra. Alvorlighetsgraden er her tolket som graden av tilstandsreduksjon på grunn av inngrep i en 50-årsperiode (f.eks. 1968-2018). Vi har lite data om tilstanden i 1968, men grøftingsaktiviteten i myr var stor i tiårene fram til 1960-70-tallet. Effekten av grøfting manifesterer seg over tid, og i NiN 2 skilles det mellom grøftingsintensitet og endringsgjeld. Endringsgjeld er relatert til hvordan tilstanden fortsetter å reduseres over tid, selv uten nye inngrep i hydrologien. Vi tror at mange av inngrepene var til stede i 1968, men at mye av reduksjonen i tilstand har kommet i perioden 1968-2018 på grunn av endringsgjeld. Vi setter derfor alvorlighetsgraden til > 50 % i løpet av siste 50-årsperiode, men understreker at vi mangler konkrete data av noe omfang for å understøtte dette. Vi viser til "Eksentrisk høgmyr" for en omtale av datagrunnlaget.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 200 | 1.0 | 200 |
| Utbredelsesareal | 200000 | 1.0 | 200000 |
| Antall forekomster | 60 | 5.0 | 300 |
Totalareal og antall forekomster er basert på registreringene i Sør-Norge i forbindelse med myrplanarbeidet (1969-1985). Vi anslår at atlantisk høgmyr utgjør om lag 15 % av arealet med oseanisk nedbørmyr (1400 km2), dvs. ca. 200 km2 (Moen et al. 2011, Lyngstad et al. 2016). Det ble registrert 60 lokaliteter med atlantisk høgmyr gjennom myrplanarbeidet i Sør-Norge. Mørketallet er satt til 5 på bakgrunn av at Nord-Norge mangler, samt at det også vil komme til flere lokaliteter i Sør-Norge ved en eventuell systematisk kartlegging.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Oppdyrking |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Drenering (grøfting) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Torvbryting |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Landbruk ↴ Skogreising/treplantasjer ↴ Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Industri/næringsutbygging |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Boligbebyggelse/boligutbygging |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Vindkraftutbygging |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk ↴ Næringssalter og organiske næringsstoffer |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
Hydrologi er den mest avgjørende økologiske faktoren for alle typer våtmark, og den kan påvirkes gjennom grøfting, torvtekt, nedbygging, oppdyrking, vann- og vindkraftregulering og klimaendringer. For atlantisk høgmyr er grøfting den arealmessig største trusselen, og dette har først og fremst vært gjort med formål oppdyrking. Nedbygging er en svært viktig påvirkningsfaktor, og eksempler er infrastruktur, industriområder, boligutbygging, idrettsanlegg og kraftverk. Vindkraftutbygginger skjer i stor grad langs kysten, og atlantisk høgmyr er svært utsatt. Tradisjonell torvtekt har vært en viktig faktor på atlantisk høgmyr, men har nå opphørt. Moderne, industriell torvtekt er kjent fra minst én lokalitet med atlantisk høgmyr.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 30 % - < 50 % VU |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 80 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | VU | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
| Tilsvarer | EN |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser. 2011-7: 1-62
- Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780
- Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2016. Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51
Vurderingen siteres som:
Lyngstad, A., Moen, A. og Øien, D.- I. (2018). Atlantisk høymyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/145