Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Flatmyr

Flatmyr

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3TO_FA
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Flatmyr (s.str.) defineres til å omfatte flate, minerotrofe myrer med topogen markfuktighet. Da ekskluderes flommyr, gjennomstrømningsmyr og gjenvoksningsmyr. Det er en glidende overgang mellom flatmyr, gjennomstrømningsmyr og bakkemyr, og der helningsgraden definerer skillet. Flatmyr er vanlig fra boreonemoral til lågalpin bioklimatisk sone, og i alle bioklimatiske seksjoner i landet. Flatmyr i vid betydning (Moen 1983) er minerotrof myr i flatt eller svakt hellende terreng (inntil 3 grader), og en slik videre tolking omfatter flatmyr (s. str.), flommyr, gjennomstrømningsmyr og gjenvoksningsmyr.

Dokumentasjon

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Flatmyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km2 av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km2 er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km2). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for flatmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt, eller noe mindre. Vi begrunner det med at det er store arealer flatmyr i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med flatmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 4750 1,0 4750
Utbredelsesareal 250000 1,0 250000
Antall forekomster 2000 1,0 2000

Flatmyr forekommer i store deler av landet, og arealet er av Lyngstad et al. (2016) estimert til å utgjøre ca. 40 % av minerotroft myrareal (12500 km2). Der inkluderer imidlertid flatmyr både flommyr, gjenvoksningsmyr og deler av gjennomstrømningsmyra, og når vi skiller disse torvmarksformene bedømmer vi at flatmyr vil dekke anslagsvis 4750 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Noen viktige påvirkningsfaktorer på flatmyr er grøfting for oppdyrking, skogplanting og økt skogproduksjon, nedbygging til vannkraftmagasiner, veger, boliger, vindkraft, industri og annen infrastruktur.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Johansen, A. 1997. Myrarealet og torvressurser i Norge Jordforsk rapport 1997-1: 1-37
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2016. Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60
  • Moen, A. 1983.

Vurderingen siteres som:

Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.- I. (2018). Flatmyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/141