Flatmyr

Flatmyr (s.str.) defineres til å omfatte flate, minerotrofe myrer med topogen markfuktighet. Da ekskluderes flommyr, gjennomstrømningsmyr og gjenvoksningsmyr. Det er en glidende overgang mellom flatmyr, gjennomstrømningsmyr og bakkemyr, og der helningsgraden definerer skillet. Flatmyr er vanlig fra boreonemoral til lågalpin bioklimatisk sone, og i alle bioklimatiske seksjoner i landet. Flatmyr i vid betydning (Moen 1983) er minerotrof myr i flatt eller svakt hellende terreng (inntil 3 grader), og en slik videre tolking omfatter flatmyr (s. str.), flommyr, gjennomstrømningsmyr og gjenvoksningsmyr.

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Flatmyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km² av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km² er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km²). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for flatmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt, eller noe mindre. Vi begrunner det med at det er store arealer flatmyr i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med flatmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.