Bakkemyr

Bakkemyr er minerogen (soligen) myr i hellende terreng, og med sterkt omsatt torv opp til myroverflata. Avrenning på bakkemyr foregår stort sett på overflata på grunn av den sterkt omsatte torva. Spesielt i snøsmeltingsperioden er det mye oksygenrikt vatn som renner på overflata, og som bidrar til høgt grunnvatn lenge ut over sommeren. Skikkelig snødekke og flomperiode på våren er viktig for utvikling av bakkemyr.

Bakkemyr er svært vanlig fra mellomboreal til lågalpin bioklimatisk sone i hele landet. I Norge har vi et særlig ansvar for å ivareta bakkemyr fordi det er vår vanligste myrmassivtype, og vi har samtidig en stor del av det samla arealet i Europa av typen (Joosten at al. 2017). Spesielt gjelder dette de bratte bakkemyrene (> 20° helning) som har sitt tyngdepunkt i klart oseanisk bioklimatisk seksjon, og som er avhengige av et oseanisk klima med langvarig snødekke.

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Bakkemyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km² av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km² er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km²). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for bakkemyr bedømmer vi som noe mindre enn for myr generelt. Vi begrunner det med at bakkemyr i første rekke finnes i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med bakkemyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.