Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Bakkemyr

Bakkemyr

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3TO_BA
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Bakkemyr er minerogen (soligen) myr i hellende terreng, og med sterkt omsatt torv opp til myroverflata. Avrenning på bakkemyr foregår stort sett på overflata på grunn av den sterkt omsatte torva. Spesielt i snøsmeltingsperioden er det mye oksygenrikt vatn som renner på overflata, og som bidrar til høgt grunnvatn lenge ut over sommeren. Skikkelig snødekke og flomperiode på våren er viktig for utvikling av bakkemyr.

Bakkemyr er svært vanlig fra mellomboreal til lågalpin bioklimatisk sone i hele landet. I Norge har vi et særlig ansvar for å ivareta bakkemyr fordi det er vår vanligste myrmassivtype, og vi har samtidig en stor del av det samla arealet i Europa av typen (Joosten at al. 2017). Spesielt gjelder dette de bratte bakkemyrene (> 20° helning) som har sitt tyngdepunkt i klart oseanisk bioklimatisk seksjon, og som er avhengige av et oseanisk klima med langvarig snødekke.

Dokumentasjon

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Bakkemyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km2 av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km2 er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km2). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for bakkemyr bedømmer vi som noe mindre enn for myr generelt. Vi begrunner det med at bakkemyr i første rekke finnes i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med bakkemyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 12500 1,0 12500
Utbredelsesareal 250000 1,0 250000
Antall forekomster 2000 1,0 2000

Bakkemyr forekommer i hovedsak i de bioklimatiske sonene MB-LA. Arealet av bakkemyr er av Lyngstad et al. (2016) estimert til å utgjøre ca. 40 % av minerotroft myrareal. Dette inkluderer imidlertid deler av torvmarksformen gjenvoksningsmyr, men gjenvoksningsmyr utgjør lite areal.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Noen viktige påvirkningsfaktorer på bakkemyr er grøfting for oppdyrking, skogplanting og økt skogproduksjon, nedbygging til vannkraftmagasiner, veger, boliger, vindkraft, industri og annen infrastruktur.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Johansen, A. 1997. Myrarealet og torvressurser i Norge Jordforsk rapport 1997-1: 1-37
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2016. Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780

Vurderingen siteres som:

Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.- I. (2018). Bakkemyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/137