Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Torvmarksformer
Torvmarksformer
Vurderingsenhet av Type 2.Intakt LC
Vurderingsenheten
En måte å dele inn myr på er gjennom hydromorfologisk klassifikasjon, og betegnelsen på de enhetene som da brukes er torvmarksformer. Myrmassivtyper er en annen betgnelse på torvmarksformer. Torvmarksformer omfatter alt areal som tilfredsstiller definisjonen av myr.
Dokumentasjon
Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km2 av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km2 er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km2). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. Reduksjonen i areal og tilstand for torvmarksformer er den samme som for myr generelt. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 40000 | 1.0 | 40000 |
| Utbredelsesareal | 310000 | 1.0 | 310000 |
| Antall forekomster | 3000 | 1.0 | 3000 |
Landformgruppa torvmarksformer omfatter all torvmark, det vil i praksis si all myr og torvmarkskilder, samt endret torvmark som ikke lenger er myr. Arealet av myr er av Rekdal et al. (2016) estimert til 37700 km². Myr som er grøfta og betydelig endret utgjør minst 7000 km². Noe av dette er ikke lenger torvmark (f.eks. nedbygd til infrastruktur, kraftutbygging, bolibygging, industrianlegg), men totalarealet av torvmark er trolig over 40 000 km².
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt |
|---|
Noen viktige påvirkningsfaktorer er grøfting for oppdyrking, skogplanting og økt skogproduksjon, nedbygging til vannkraftmagasiner, veger, boliger, vindkraft, industri og annen infrastruktur.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Johansen, A. 1997. Myrarealet og torvressurser i Norge Jordforsk rapport 1997-1: 1-37
- Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60
- Rekdal, Y., Angeloff, M. & Bryn, A. 2016. Myr i Noreg NIBIO POP 2-1: 1-2
Vurderingen siteres som:
Øien, D.- I., Lyngstad, A. og Moen, A. (2018). Torvmarksformer, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/136