Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Semi-naturlig myr
Semi-naturlig myr
Vurderingsenhet av Type 1.1.Sterkt truet EN
Utslagsgivende kritier A+D1+D2a+D2b:
- Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av biotiske faktorer
Vurderingsenheten
Semi-naturlig myr er områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner eller har dannet torv, og som er preget av langvarig hevd (høsting) gjennom slått eller beite. Etter opphør av hevden vil arealet fortsatt regnes som semi-naturlig myr så lenge myra er preget av de økologiske prosessene som skyldes tidligere bruk. Ei semi-naturlig myr i gjengroing vil da regnes som semi-naturlig så lenge gjengroinga skyldes opphør av hevden og ikke andre naturlige prosesser (eks. forsumping, torvakkumulasjon). Ei myr er heller ikke lenger semi-naturlig når andre bruksmåter eller inngrep (drenering, skogreising m.m.) har større innvirkning på de økologiske prosessene enn den tidligere bruken. Slåttemyr er den delen av naturtypen som har et klart slåttepreg, mens beitemyr er areal med langvarig og tradisjonell bruk som beite. Slåttemyr er godt kjent og dokumentert, både kulturhistorisk og økologisk. Beitemyr er dårlig dokumentert, og målretta bruk av myr til beiting har antakelig hatt begrenset omfang. Beitemyr er hovedsakelig knyttet til fastmatter og myrkanter med tynn torv, og svært ofte inngår beitemyr som en mindre del av et større beitelandskap.
Dokumentasjon
A1: Forekomsten av seminaturlig myr er betydelig redusert de siste 50 år, og mange av de lågereliggende forekomstene i Sør-Norge er forsvunnet. Det er fremdeles store forekomster av slåttemyr i midtre og høgereliggende deler av landet, men vi vurderer den samlede reduksjonen til 30-50 %.
A2a: De neste 50 år forventes reduksjonen å øke til over 50 %, da en stor andel av forekomstene er i dårlig tilstand (gjengroing), se kriterium D1. Mange vil endre seg til åpen jordvannsmyr eller myrskogsmark.
A2b: De neste 50 år vil bli den perioden med størst reduksjon.
B1-3: Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av semi-naturlig myr, da typen er vidt utbredt og fremdeles har mange forekomster.
C: Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging ikke er spesielt stor for semi-naturlig myr sett under ett sammenlignet med flere andre våtmarkstyper. En stor andel av forekomstene ligger i områder med relativt lite omdsponering av areal. Vi anslår at 30-50 % av forekomstene har endret seg pga. slike inngrep de siste 50 år, og at alvorlighetsgraden ligger i overkant av 50 %. Vi vurderer at endringene vil bli mindre i de neste 50 år enn i de foregående.
D: Opphør av hevd fører til gjengroing, og endringer knyttet til dette påvirker de aller fleste forekomstene av semi-naturlig myr. Andelen av arealet som endres er over 80 %. Alvorlighetsgraden er vanskelig å angi, men en gjennomgang av opplysninger som ligger i Naturbase per april 2018 viser at de aller fleste forekomstene er i et eller annet stadium av gjengroing, og vi anslår at alvorlighetsgraden samlet sett ligger mellom 30 % og 50 %. Når så andelen forekomster som vi anser som utgått regnes med (> 30 %), blir alvorlighetsgraden over 50 %. Vi vurderer at endringene vil bli like store eller større de neste 50 år enn i de foregående, men alvorlighetsgraden vil sannsynligvis fortsatt ligge mellom 50 % og 80 %.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 3000 | 1.0 | 3000 |
Utbredelsesareal | 300000 | 1.0 | 300000 |
Antall forekomster | 650 | 3.0 | 1950 |
Slåttemyr finnes over hele landet, og med tyngdepunkt i indre og midtre deler, der det er store arealer av jordvassmyr og relativt korte avstander til bygder med garder. Flest slåttemyrer finner vi i mellomboreal og nordboreal sone (6SO-3 og 4), og klart oseanisk og svakt oseanisk seksjon (6SE-2 og 3). Slåttemyrer i låglandet i Sør-Norge (boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone) er sjeldne, spesielt på Østlandet.
Utbredelsesarealet til slåttemyr vil da være det meste av landet, tilsvarende som for åpen jordvannsmyr.
Myrslått har hatt et stort omfang i Norge, og var en svært viktig kilde til vinterfôr for husdyra i det førindustrielle jordbruket. Flere tusen km² myr ble høstet regelmessig da omfanget var på sitt største i siste halvdel av 1800-tallet. Statistisk oversikt over arealet av utmarksslått foreligger først i 1907. Da var slåtten allerede på tilbakegang mange steder, og arealer brukt til utmarksslått var omdisponert til dyrkamark m.m. Jordbrukstellingen fra 1907 oppgir at 1500 km² «utslått» og 1200 km² «fjellslått» ble slått det året. Utmarksarealene ble vanligvis slått annethvert år eller sjeldnere, så ved å regne med et gjennomsnitt på 2,5 år mellom hver slått får man et slåtteareal i utmark på 6800 km², eller i overkant av 2 % av landarealet. Slåttemyr utgjorde hoveddelen av dette. Ut fra dette estimerer vi totalarealet for slåttemyr til ca. 3000 km².
Utbredelse og areal for beitemyr er dårlig kjent, men det er grunn til å tro at det er i kystområder vi finner de viktigste forekomstene. I kystlynghei-landskapet er det ofte en mosaikk mellom hei, myr, og nakent berg, og her har nok et stort myrareal blitt beita over lang tid (flere tusen år). Det er viktig å understreke at det ikke er nok at ei myr beites mer meller mindre "tilfeldig" for at den skal klassifiseres som beitemyr. Det er kun arealer med tradisjonell hevd (tidligere eller eksisterende) som inngår. Beitet må utgjøre en økologisk påvirkning som er så markert at den påvirker artssammensetning og grunnleggende prosesser i myra. Fordi kunnskapsgrunnlaget er svakt, har vi ikke gjort forsøk på å anslå areal med beitemyr.
Det var per april 2018 registrert 512 lokaliteter med slåtte- og beitemyr i Naturbase. I tillegg finnes det flere lokaliteter som ikke er registrert i Naturbase, bl.a. i Nord-Norge, totalt i overkant av 600 lokaliteter (Lyngstad et al. 2016, Øien et al. 2016). Langt fra alle slåtte- og beitemyrforekomster er kartlagt. Det er også stor forskjell på hvor godt de ulike fylkene er kartlagt. Derfor regner vi med et mørketall på 3 og anslår antallet forekomster til i overkant av 1500.
Norge består av over 4000 10x10 km-ruter (SSBs rutenett). Fordeler vi antallet forekomster av semi-naturlig myr vil de trolig dekke 1500-2000 ruter, da det vil være flere forekomster i hver rute i de delene av landet der typer er vanligst.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Oppdyrking |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Landbruk ↴ Jordbruk ↴ Drenering (grøfting) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Landbruk ↴ Skogreising/treplantasjer |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Opphørt (kan inntreffe igjen) | |
Landbruk ↴ Opphørt/redusert drift |
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Boligbebyggelse/boligutbygging |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Annen påvirkning på habitat ↴ Motorferdsel |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Slåtten har opphørt på de aller fleste av forekomstene, myrkantene gror til med kratt og skog, myras overflate og struktur endrer seg, og blir mer ujevn og tuete. Jevn høg vannstand vil hindre etablering av kratt og skog på store deler av myrflatene (Moen 1990), men felt- og bunnsjikt vil påvirkes av gjengroingen. Grøfting for oppdyrking, nedbygging til veger, boliger (hyttebygging) og annen infrastruktur er også viktige påvirkningsfaktorer.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | X |
Oslo og Akershus | X |
Hedmark | X |
Oppland | X |
Buskerud | X |
Vestfold | X |
Telemark | X |
Aust-Agder | X |
Vest-Agder | X |
Rogaland | X |
Hordaland | X |
Sogn og Fjordane | X |
Møre og Romsdal | X |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | X |
Finnmark | X |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % VU |
A2a | Reduksjon neste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % EN |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 50 % - < 80 % EN |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | NT | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | NT |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 80 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | EN | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 80 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | EN | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 80 % |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
Tilsvarer | EN |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Lyngstad, A., Øien, D.-I., Fandrem, M. & Moen, A. 2016. Slåttemyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-3: 1-102
- Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. 2016. Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63
- Moen, A. 1990.
Vurderingen siteres som:
Øien, D.- I., Lyngstad, A. og Moen, A. (2018). Semi-naturlig myr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/133