Semi-naturlig myr

Semi-naturlig myr er områder med fuktighetskrevende vegetasjon som danner eller har dannet torv, og som er preget av langvarig hevd (høsting) gjennom slått eller beite. Etter opphør av hevden vil arealet fortsatt regnes som semi-naturlig myr så lenge myra er preget av de økologiske prosessene som skyldes tidligere bruk. Ei semi-naturlig myr i gjengroing vil da regnes som semi-naturlig så lenge gjengroinga skyldes opphør av hevden og ikke andre naturlige prosesser (eks. forsumping, torvakkumulasjon). Ei myr er heller ikke lenger semi-naturlig når andre bruksmåter eller inngrep (drenering, skogreising m.m.) har større innvirkning på de økologiske prosessene enn den tidligere bruken. Slåttemyr er den delen av naturtypen som har et klart slåttepreg, mens beitemyr er areal med langvarig og tradisjonell bruk som beite. Slåttemyr er godt kjent og dokumentert, både kulturhistorisk og økologisk. Beitemyr er dårlig dokumentert, og målretta bruk av myr til beiting har antakelig hatt begrenset omfang. Beitemyr er hovedsakelig knyttet til fastmatter og myrkanter med tynn torv, og  svært ofte inngår beitemyr som en mindre del av et større beitelandskap.

A1: Forekomsten av seminaturlig myr er betydelig redusert de siste 50 år, og mange av de lågereliggende forekomstene i Sør-Norge er forsvunnet. Det er fremdeles store forekomster av slåttemyr i midtre og høgereliggende deler av landet, men vi vurderer den samlede reduksjonen til 30-50 %.

A2a: De neste 50 år forventes reduksjonen å øke til over 50 %, da en stor andel av forekomstene er i dårlig tilstand (gjengroing), se kriterium D1. Mange vil endre seg til åpen jordvannsmyr eller myrskogsmark.

A2b: De neste 50 år vil bli den perioden med størst reduksjon.

B1-3: Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av semi-naturlig myr, da typen er vidt utbredt og fremdeles har mange forekomster.

C: Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging ikke er spesielt stor for semi-naturlig myr sett under ett sammenlignet med flere andre våtmarkstyper. En stor andel av forekomstene ligger i områder med relativt lite omdsponering av areal. Vi anslår at 30-50 % av forekomstene har endret seg pga. slike inngrep de siste 50 år, og at alvorlighetsgraden ligger i overkant av 50 %. Vi vurderer at endringene vil bli mindre i de neste 50 år enn i de foregående.

D: Opphør av hevd fører til gjengroing, og endringer knyttet til dette påvirker de aller fleste forekomstene av semi-naturlig myr. Andelen av arealet som endres er over 80 %. Alvorlighetsgraden er vanskelig å angi, men en gjennomgang av opplysninger som ligger i Naturbase per april 2018 viser at de aller fleste forekomstene er i et eller annet stadium av gjengroing, og vi anslår at alvorlighetsgraden samlet sett ligger mellom 30 % og 50 %. Når så andelen forekomster som vi anser som utgått regnes med (> 30 %), blir alvorlighetsgraden over 50 %. Vi vurderer at endringene vil bli like store eller større de neste 50 år enn i de foregående, men alvorlighetsgraden vil sannsynligvis fortsatt ligge mellom 50 % og 80 %.