Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Våtsnøleie og snøleiekilde

Våtsnøleie og snøleiekilde

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: V6
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier C2a+C2b:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Våtsnøleie og snøleiekilde omfatter mer eller mindre langvarig snødekt mark som tilføres smeltevann fra ovenforliggende snøskavler eller breer gjennom store deler av vekstsesongen. Typen har høy markfuktighet, og langvarig snødekning gir opphav til en artssammensetning med sterkt innslag både av snøleiearter og arter typisk for myr og kilde. Våtsnøleie og snøleiekilde inkluderer således en variasjon fra moderate til ekstreme snøleier på mer eller permanent overrislet mark med en viss grad av kildevannspåvirkning.

 

 

Dokumentasjon

Storparten av forekomstarealet til V6 Våtsnøleie og snøleiekilde ligger i lavalpin og mellomalpin med spredte forekomster i høgalpin bioklimatiske sone, der inngrep og andre negative påvirkningsfaktorer har vært minimal. Vurderingen av klimaeffekter på naturtypen vil hovedsakelig være den samme som for snøleier. Ved et varmere klima vil mange av breene og snøfonnene minske i utstrekning og smeltevann fra snø og is vil dermed reduseres, særlig i områder som får mindre nedbør som i kontinentale fjellstrøk. Dette kan føre til at våtsnøleiene endres til sene og ekstreme snøleier, men nye våtsnøleier kan også over tid etableres høyere til fjells, der avsmeltingen vil øke på, i hvert fall i en overgangsperiode før andre tørerer typer tar over. En generell temperaturhevning vil også medføre at arter som er forbeholdt lavalpin sone vil eteblere seg høyere til fjells og at etaberingen i høyfjellet vil skje stadig raskere (Steinbauer mfl. 2018). Over tid vil kildearter og andre spesialiserte arter erstattes med arter som i dag ikke kan etablere seg der, særlig  mer graminider, urter og dvergbusker (Sandvik mfl. 2004, Sandvik & Odland 2014). En slik endring fra våtsnøleie til andre snøleietyper vil gå saktere i mellomalpin sone  enn i lavalpin sone, der arealene av våtsnøleier vil reduseres betraktelig. Tilbakegangen av denne naturtypen er dokumentert allerede i Fremstad & Moen (2001), men på landsbasis har det trolig ikke skjedd reduksjon i areal av typen i størrelsesorden 20% de siste 50 år. Samlet sett, for hele landet, anser vi at effektene av klimaendringen de neste 50 år kan bli store nok til at de medfører en reduksjon av areal (endring i naturtype) i underkant av 30%, også i et tidsperspektiv 50 år fortid, nåtid og framtid. Våtsnøleie og snøleiekilde vil således havne i kategori NT under kriterie A. Andelen av totalt areal som er forringet, og graden av abiotisk foringelse vil imidlertid være høyt de neste 50 år (> 50%). Naturtypen havner således i kategori VU under kriterie C.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 300 1,5 450
Utbredelsesareal 102400 1,1 112640
Antall forekomster 0 1,0 0

Våtsnøleier og snøleiekilde er stort sett begrenset til lav- og mellomalpin bioklimatisk sone, der det finnes snøfonner og smeltende is og naturtypen finnes i hele fjellkjeden. Kunnskapsgrunnlaget for dekt areal er særdeles lavt. Bergeningene baserer seg på NORUTs satelittbaserte vegetasjonskart (Johansen 2009) og høydemodell for alpin sone (Bakkestuen mfl. 2008, 2009). Arealene av NORUTs vegetasjonstyper for snøeier viser et areal på ca. 19620 km2 i alpin sone. Våtsnøleier utgjør imidlertid en svært lav andel av dette, trolig godt under 10 %.  Vi setter således arealet til til 300 km2 med store mørketall.

Bakkestuen mfl. (2008) angir den alpine sone til å være 102.400 km2. Dette benyttes som totalt utbredelsesareal.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Vekstsessong Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Nedbør En ubetydelig del av arealet påvirkes Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Kun i fremtiden
Markvannsunderskudd Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Dager med snødekke Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Snømengde Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Klimaendringer er vurdert til å være den eneste relevante påvirkningsfaktor. Økt temperatur kan føre til at snøfonner og is som avgir smeltevann, smelter bort. Overflateavrenningsvann som naturtypen er helt avhengig av, blir da reduseret, og jordsmonnet kan tørke ut. Samtidig vil mindre og mer kortvarig snødekke gi lengre vekssesonger, og planter som som ikke ikke er avhengig av overrislende vann men som karakteriserer snøleiesamfunn bli mer vanlig. På den annen side vil økt temperetur føre til mer avsmelting i områder som i dag ligger under snø og is, og kunne gi opphav til nye arealer av naturtypen.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Fremstad, E. and Moen, A. e. 2001.
  • Sandvik, S.M., Hegaard, E., Elven, R. & Vandvik, V. 2004. Responses of alpine snowbed vegetation to long-term experimental warming. Ecoscience 11: 150-159
  • Bakkestuen, V., Erikstad, L. & Halvorsen, R. 2009. Klimaendringer og Norges vegetasjon. Hvordan påvirkes vegetasjonsmodeller av ulike klimascenarier? NINA Rapport 524. Norsk institutt for naturforskning.
  • Johansen, B. 2009. Vegetasjonskart for Norge basert pa Landsat TM/ETM+ data. NORUT Rapport 4/2009: 87 s.
  • Bakkestuen, V., Erikstad, L. & Halvorsen, R. 2008. Step-less models for regional biogeocli-matic variation in Norway. Journal of Biogeography 35: 1906-1922
  • Sandvik, S.M. & Odland, A. 2014. Changes in alpine snowbed-wetland vegetation over three decades in northern Norway. Nordic Journal of Botany 32: 377-384
  • Steinbauer, MJ, Grytnes, JA, Jurasinski4, G, Kulonen, A, Lenoir, J, Pauli, H, Rixen, C, Winkler, M, Bardy-Durchhalter, M, …, Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234

Vurderingen siteres som:

Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Våtsnøleie og snøleiekilde, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/130