Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Nedbørsmyr

Nedbørsmyr

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: V3
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier C1+C2a+C2b+D1+D2a+D2b:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske og biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Nedbørsmyr omfatter alt areal med ombrotrof vegetasjon på områder som tilfredsstiller definisjonen av myr, og som ikke faller inn under kategorien V2 Myr- og sumpskogsmark.

Dokumentasjon

Forekomsten av nedbørsmyr har blitt redusert de siste 50 år, og kan forventes å reduseres også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt bli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Ingen av B-kriteriene får betydning for rødlistinga av nedbørsmyr, da typen er vidt utbredt og har mange forekomster.

Vi vurderer det slik at endringer som skyldes inngrep som drenering, oppdyrking og nedbygging er høgere for nedbørsmyr enn for myr generelt. Dette skyldes at mye nedbørsmyr ligger i lågereliggende strøk, og er attraktiv for bl.a. oppdyrking og torvtekt. Enheten er dessuten sårbar for nitrogenforurensing, og langtransportert nitrogennedfall påvirker et relativt stort areal, men antakelig med begrenset alvorlighetsgrad. Torvmarksformer som eksentrisk høgmyr og terrengdekkende myr er dominert av nedbørsmyrvegetasjon, og flere av de ombrogene torvmarksformene har hatt klart større tilbakegang i areal og tilstand enn myr generelt (f.eks. Moen et al. 2001, Moen et al. 2011a, b, Lyngstad et al. 2012, Lyngstad & Vold 2015, Lyngstad 2016, Lyngstad & Fandrem 2017). Vi estimerer at andelen areal på nedbørsmyr som er påvirka de siste 50 år er 30-50 %, og at dette vil forbli uendret de neste 50 år. Alvorlighetsgraden anslår vi til 50-80 % i hele denne 100-årsperioden, kanskje med noe nedgang mot slutten av perioden 2018-68.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 8000 1,0 8000
Utbredelsesareal 300000 1,0 300000
Antall forekomster 2000 1,0 2000

Nedbørsmyr finnes over hele landet t.o.m. lågalpin sone (6SO-5), men dekker lite areal over skoggrensa. Utbredelsesarealet er derfor så og si hele Norge. Forekomstarealet estimerer vi til ca. 2000 10x10 km-ruter (SSBs rutenett).

Rekdal et al. (2016) sine beregninger er det beste estimatet vi har på det samla arealet av intakt myr i Norge. De oppgir arealet til 28 319 km2 åpen myr og 9400 km2 tresatt myr (sumpskog), totalt 37 719 km2. Med utgangspunkt i disse tallene estimerte Lyngstad et al. (2016: vedlegg 5) arealet av ulike torvmarksformer (myrmassivtyper) og hovedtyper av myrvegetasjon. Ombrotrof (nedbør-) myr ble estimert til ca. 8000 km².

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Oppdyrking
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Drenering (grøfting)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Torvbryting
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Gjødsling
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogbruk/avvirkning ↴
Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Skogplanting
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Opphørt (kan inntreffe igjen)
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer ↴
Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Industri/næringsutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Boligbebyggelse/boligutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Vindkraftutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Atmosfærisk ↴
NOx-forbindelser
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Noen viktige påvirkningsfaktorer på nedbørsmyr er grøfting (hovedsakelig for oppdyrking), avtorving for produksjon av strøtorv, nedbygging til vannkraftmagasiner, veger, boliger, vindkraft, industri og annen infrastruktur.

Nedbørsmyr har svært liten naturlig tilgang på næringsstoffer, og typen er sensitiv i forhold til lufttransportert nitrogen. Tue- og fastmattevegetasjon regnes som mest sensitiv (Bakken & Flatberg 1995, Aarrestad & Stabbetorp 2010). Gjødsling av skog er i ferd med å etableres som en vanlig metode for å øke produksjon av trevirke, og det brukes ofte helikopter til å spre gjødsel. Det er ikke til å unngå at eventuell nedbørsmyr i områder som gjødsles på denne måten vil bli påvirka, men den potensielle effekten er, så vidt vi vet, ikke undersøkt.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Johansen, A. 1997. Myrarealet og torvressurser i Norge Jordforsk rapport 1997-1: 1-37
  • Lyngstad, A. & Vold, E.M. 2015. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Østfold, Akershus og sørlige deler av Hedmark NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-3: 1-367
  • Lyngstad, A. 2016. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-1: 1-93
  • Lyngstad, A. & Fandrem, M. 2017. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2017-3: 56
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag for oseanisk nedbørmyr som utvalgt naturtype. NTNU Vitensk.mus. Rapp. Bot. Ser. 2011-7: 1-62
  • Rekdal, Y., Angeloff, M. & Bryn, A. 2016. Myr i Noreg NIBIO POP 2-1: 1-2
  • Lyngstad, A., Holm, K. R., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Flybildetolking av høgmyr i Solørområdet, Hedmark NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser 2012-3: 1-51
  • Aarrestad, P.A. & Stabbetorp O.E. 2010. Bruk av bioindikatorer til overvåking av effekter av atmosfærisk nitrogen i naturtyper med lav nitrogentålegrense. Pilotprosjekt for Naturindeks for Norge. NINA Rapport 567: 1-47
  • Bakken, S. & Flatberg, K.I. 1995. Effekter av økt nitrogendeposisjon på ombrotrof myrvegetasjon. En litteraturstudie. Allforsk rapport 3 3: 1-63
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2016. Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51
  • Moen, A. Skogen, A., Vorren, K.-D. & Økland, R.H. 2001. Myrvegetasjon NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2001-4: 105-124
  • Moen, A. & Øien, D.-I. 2011. Faktaark fra to prosjekter med vurdering av truethet og vernestatus for våtmark (myr og kilde) i Norge. NTNU vitensk.mus. Bot. Notat 2011-4: 1-62

Vurderingen siteres som:

Lyngstad, A., Moen, A. og Øien, D.- I. (2018). Nedbørsmyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/127