Fjellgrashei og grastundra

Hovedtypen fjellgrashei og grastundra (T22) på Svalbard forstås som heier med grastundra dominert spesielt av frytler (vardefrytle-hei, snøfrytle-hei) og grasarter. Naturtypen forekommer under tilsvarende topografiske forhold som fjellhei, leside og tundra, men på bioklimatisk mindre gunstige lokaliteter der kantlyng (Cassiope tetragona) ikke klarer seg. I praksis vil det si at naturtypen dekker store arealer i fjellsider i de indre fjordstrøkene, ofte dominerer i kyststrøkene vest på Spitsbergen, og har stor utbredelse inn i nordarktisk tundrasone. Mosedekket er oftest godt utviklet, og karplanter som vardefrytle (Luzula confusa) har tyngdepunkt i denne naturtypen. I fuktigere utforminger i de litt mer kalkrike områdene er også snøfrytle (Luzula nivalis) vanlig. På silikatbergarter får naturtypen et steinete preg med vardefrytle (Luzula confusa), jervrapp (Poa arctica), islandslav (Cetraria islandica), gulskinn (Flavocetraria nivalis) og snøskjerpe (Cetrariella delisei). Lavene er ofte helt nedbeitet av rein. Kunnskapsnivået om grastundra som naturtype på Svalbard er dårlig, og det er stort behov for bedre beskrivelse og forståelse av variasjon. Rødlistevurderingen er basert på klimafremskrivninger (Førland m. fl. 2010) og ekspertvurderinger.

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Som følge av forventede klimaendringer (Førland med fler 2010) vil naturtypen trolig tape areal til T3 fjellhei, leside og tundra, men samtidig vil de minst klimaekstreme arealene med T28 polarørken utvikle seg mot T22 grastundra. Det totale utbredelsesarealet ventes derfor ikke å å endres nevneverdig.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Grastundra dekker store arealer på Svalbard, inkludert Bjørnøya, og er en av de vanligste naturtypene på lavt nivå i nordarktisk tundrasone.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Som følge av forventede klimaendringer (Førland med fler 2010) vil de forekomstene av naturtypen som i dag danner overgangsformer mot T3 fjellhei, leside og tundra, i mer klimagunstige områder forringes i den forstand at de vil gro mer igjen med dvergbusker og gå helt over i T3. Samtidig vil arealer med T28 polarørken, der det er overgangsformer mot grastundra, forringes ved å gro igjen med mer sluttet vegetasjon og gå over til T22 grastundra. Utbredelsesarealet med intakte forekomster av grastundra forventes derfor å være relativt stabilt.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet noen biotisk forringelse i vurderingsperioden.

Konklusjon

Det konkluderes med at naturtypen har livskraftige forekomster på Svalbard.