Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint dypvann
Svampspikelbunn i Barentshavet sør
Svampspikelbunn i Barentshavet sør
Vurderingsenhet av Type 1.3.Nær truet NT
Utslagsgivende kritier A:
- Reduksjon av naturtypens totalareal
Vurderingsenheten
Afotisk løs svampspikelbunn, Barentshavet sør er en vurderingsenhet under hovedtypen M5, Dyp marin sedimentbunn. Dette er en naturtype med finsedimentbunn og finmaterialerik bunn dominert av store svamper. Dette er organismer med et rikt tilknyttet dyreliv, og som vurderes som sårbare for fysisk forstyrrelse og sedimentering. Svampspikelbunn dannes fra akkumulerende skjellettspikler fra store Geodia-svamper på finmaterialerik sediment M5-4 og M5-14 og på finsedimentbunn M5-5 og M5-15. Svampspikler er nålformete strukturer som fungerer som støtteskjelett for svampen. Svampspikelbunn arter seg derfor som en «glassvatt-matte». Svampspikler er bestandige. Der de forekommer i store mengder danner de en konsolidert sedimentbunn som er mye «luftigere» enn sedimentbunn som består av mineralmateriale. Svampspikelbunn kan inneholde oppløst oksygen helt ned til 1 m dyp. I sørlige Barentshavet er konsentrasjonene av svamp som danner denne naturtypen høye. Samtidig er intensiteten av fiskeriene (bunntråling) svært høy her. Svampspikelbunnen på Tromsøflaket utgjør antageligvis de høyeste tettheter av stor svamp på norsk kontinentalsokkel.
Fordi trålintensiteten er høyere innenfor utbredelsesområdet til svampsikelbunn enn for hovedtypen samlet, og Geodia-svamper lett skades av tråling, dvs. effekten av tråling er kraftigere enn for hovedtypen, skilles svampspikelbunn ut som ut som en egen vurderingsenhet. Man har også begrenset kunnskap om denne utenfor Barentshavet sør.
Dokumentasjon
A – Data for historisk arealreduksjon er mangelfull fordi tråling fører til at karakterarten for Svampspikelbunn (Geodia svamper) forsvinner. Utbredelsen av naturtypen ved starten av vurderingsperioden 1968 er derfor vanskelig å anslå, men ved fortsatt påvirkning kan man anta at arealreduksjon vil inntreffe. Vi anslår arealet av typen som tapt når Geodia-svampene og det tilhørende artsmangfoldet er forsvunnet og ikke forventes å returnere til intakt økosystem som følge av vedvarende påvirkning. Vi anslår at arealreduksjonen kan overstige 20 % innenfor en 50-årsperiode som inkluderer både fortid og framtid basert på VMS data som indikerer trålaktivitet innenfor de kjente forekomstene av svampspikelbunn. Konklusjonen blir derfor nær truet (NT) etter A2b.
B - Den kjente utbredelsen er begrenset. Basert på HIs tokt, er utbredelsen begrenset til Tromsøflaket hvor Geodia-svamper har tilstrekkelig høy tetthet og utbredelse til at det karakteristiske samfunnene forekommer. Likevel overstiger arealet terskelverdiene for B-kriteriet og det er ikke grunnlag for å rødliste svampspikelbunn etter B-kriteriet.
C - Siden svampene ikke etterlater seg synlige spor fra påvirkning på samme måte som hornkoraller og korallrev, er det vanskeleig å anslå grad av miljøforringelse. Svampene ser ut til å nedbrytes raskt og deres skjelletter (svampspikler) blir dekket av sedimenter. Dette kriteriet er derfor ikke brukt ved denne vurderingen på grunn av mangel på historike data.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 10000 | 2.0 | 20000 |
Utbredelsesareal | 1000000 | 1.0 | 1000000 |
Antall forekomster | 100 | 2.0 | 200 |
Totalareal er anslått basert på modellert forekomst av Svampspikelbunn i regi av Mareano. Denne modellen indikerer en hovedutbredels på Tromsøflaket og nærliggende områder. Det er ikke kjent i hvilket omfang naturtypen forekommer utenfor områdene som Mareano har kartlagt. Mørketallet er satt til 2. Siden artene som kan danne svampspikelbunn har en vid utbredels i norske farvann er utbredelsesarealet stort (1000000km2). Antallet forekomster (ruter a 10x10km er anslått ut fra modellert utbredelse av naturtypen.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴ Bunntråling |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Svamper vurderes som sårbare for fysisk forstyrrelse og sedimentering. I hvilken grad ulike svamper overlever fysiske skader (fragmentering) er lite kjent for de fleste arter, men for en del arter er det vist at skader er dødelig. Svamper filterer fine partikler og økt konsentrasjon av mineralske partikler (f.eks. oppvirvling i forbindelse med tråling) kan lett tette filtersystemet deres.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | X |
Finnmark | X |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | X |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | ≥ 20 % - < 30 % NT |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
Tilsvarer | LC | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
Vurderingen siteres som:
Buhl-Mortensen, P. og Rapp, H. T. (2018). Svampspikelbunn i Barentshavet sør, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/10