Varm kilde

Varme kilder (V5) er områder der vann som er oppvarmet av geotermisk energi, kommer til overflaten. Kildevannet inneholder kalsiumkarbonat som avleires rundt kildefremspringet som kalkstein i såkalte sintre. Sintrene og kildefremspringet blir også noe oppvarmet av vannet. Det er spesielt to forhold som gjør at de økologiske forholdene i en varm kilde er unike. Det ene er at selve varmen gjør at arter som har temperaturkrav kan forekomme langt utenfor sitt normale utbredelsesområde. Det andre er de kjemiske forholdene både i vannet og ellers på sintrene. Vannet er kalkrikt og har også andre kjemiske egenskaper som som gjør vannmiljøet særegent (Banks m. fl. 1999). Sintrene inneholder en rekke konvekse overflater med mikrostrukturer i kalkstein. Dette gir et svært tørt og ekstremt kalkrikt substrat. Den terrestriske vegetasjonen og floraen inntil de varme kildene på Svalbard er godt undersøkt (Alsos m. fl. 2011). Rundt Jotunkildene er det ikke terrestrisk vegetasjon påvirket av kildene; rundt Trollkildene er det relativt store arealer med sterkt påvirket terrestrisk vegetasjon. Områdene tett inntil kildene har eneste kjente Svalbard-forekomster for polarhårstarr (Carex capillaris subsp. fuscidula), marinøkkel (Botrychium lunaria) og trefingerurt (Sibbaldia procumbens) og flere forekomster av andre svært sjeldne karplanter i Svalbard-sammenheng, bl.a. svalbardsaltgras (Puccinellia svalbardensis), fjelløyentrøst (Euphrasia wettsteinii) i meget store mengder, dvergarve (Arenaria humifusa) og frøfjellrapp (Poa alpina var. alpina). To former av hårkrans (Chara canescens f. spitsbergensis og Chara canescens ssp. hoelii) er påvist (Landgangen 2000), men mikrobiota er mindre kjent.

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Arealmessig er de varme kildene svært stabile (LC).

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Varme kilder er utbredt i to lokalområder innerst i Bockfjorden nord på Spitsbergen. Jotunkildene ligger nær sjøen, mens Trollkildene ligger innover i dalen som fortsetter sørover fra fjordbotn. Totalarealet er på mindre enn én kvadratkilometer fordelt på tre forekomster. Trollkildene vurderes da som en sammenhengende forekomst da det er flere kildeutspring som ligger tett bortover og danner et sammenhengende kildemiljø, mens Jotunkildene vurderes som to forekomster da det er to kildeutspring med annen natur imellom. Terskelverdi for kritisk truet er dermed oppfylt.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er påvist slitasje og påvirkning fra besøkende. Det gjelder spesielt Jotunkildene som ligger relativt lett tilgjengelig fra sjøen og besøkes oftest av turister. Slitasjen består i tråkkskader i mikrostrukturene på sintrene. Det har også vært eksempler på bading i Trollkildene innenfor vurderingsperioden, noe som klart har påvirket vegetasjonen i kildene.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Biotisk forringelse er ikke aktuelt.

Konklusjon

På grunn av svært lite utbredelsesareal og langsom pågående forringelse forårsaket av besøkende blir naturtypen rødlistet i kategori "kritisk truet".