Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard
Arktisk steppe
Arktisk steppe
Vurderingsenhet av Type 1.1.Kritisk truet CR
Utslagsgivende kritier B1:
- Begrenset utbredelse eller forekomst
Vurderingsenheten
Hovetypen Arktisk steppe (T10) karakteriseres av meget tørre forhold som gir en oppadgående vannstrøm i jordsmonnet med mineralsaltavleiringer i overflatesubstratet. Dette gir svært basiske vekstforhold for plantevekst. Kraftig vindutsatthet forsterker fordampning og gjør at naturtypen mot kanten av sitt utbredelsesområde ofte kun forekommer på konvekse landformer der vindutsattheten er større. Arktisk steppe er et landskap preget av stein, berg og sandfluktområder. Vegetasjonsdekket er svært fragmentarisk. Karakteriserende arter er tuemure (Potentilla pulchella), strirapp (Poa hartzi), polarsaltgras (Puccinellia angustata), svalbardsaltgras (Puccinellia svalbardensis) og purpurkarse (Braya purpurascens). Bunnsjikt av moser finnes ikke, og det utvikles ikke noe humusdekke. Arktisk steppe ble relativt nylig oppdaget og dokumentert på Svalbard i forbindelse med forundersøkelsene til Indre Wijdefjorden nasjonalpark (Elvebakk og Nilsen 2002). Eidesen m. fl (2018) konkluderer imidlertid at naturvariasjonen i Arktisk steppe foreløpig er mangelfullt beskrevet i klassifikasjonssystemet Natur i Norge.
Dokumentasjon
A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)
Det er ganske sikkert en begynnende nedgang i geografisk utbredelse for naturtypen arktisk steppe. Nedgangen i areal skyldes overgang til fuktigere klima som gjør at det økologiske grunnlaget for naturtypen med dominerende oppadgående vannstrøm i jordsmonnet endres til en nedadgående vannstrøm. Arealer med steppevegetasjon vil derfor gro igjen med heivegetasjon eller rabbevegetasjon. Prosessene går imidlertid trolig så sakte at terskelverdier ikke oppfylles.
B-kriteriet (lite utbredelsesareal)
Arktisk steppe er utbredt i klart kontinental seksjon på Spitsbergen. Det er forekomster ved flere dalmunninger langs indre deler av Wijdefjorden, og fragmentarisk på strandflater langs fjorden. Vi tror også at naturtypen har forekomster i Dicksondalen og ved Dicksonfjorden, men dette området er ikke undersøkt. Noen deflasjonsflater i indre deler av Sassendalen og Gipsdalen regner vi også til denne naturtypen. Totalarealet er beregnet til å være 64 km2 fordelt på 13 forekomster. Minste konvekspolygon for utbredelsen er på kun ca 1900 km2.. Terskelverdi for kategori kritisk truet er derfor oppfylt. Siden det også er en forventning om arealmessig tilbakegang og forringelse blir dette utslagsgivende.
C-kriteriet (abiotisk forringelse)
Klimafremskrivningene for Svalbard (Førland med fler 2010) tyder på et fuktigere og mildere klima i fremtiden. Den klart kontinentale bioklimatiske sonens forekomst på Svalbard er derfor under press. Arktisk steppe er truet av overgang til T3 fjellhei, leside og tundra samt T14 rabbe. Forringelsen antas imidlertid å være så begrenset i vurderingsperioden på 50 år at terskelverdier for rødlisting ikke oppnås.
D-kriteriet (biotisk forringelse)
Det er ikke registrert eller forventet biotisk forringelse av arktisk steppe.
Konklusjon
På grunn av svært lite utbredelsesareal og arealmessig tilbakegang og forringelse klassifiseres arktisk steppe som kritisk truet (CR).
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 64 | 1.0 | 64 |
Utbredelsesareal | 1900 | 1.0 | 1900 |
Antall forekomster | 13 | 1.0 | 13 |
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Klimatiske endringer | ||||
Temperatur | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Nedbør | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Fordampning | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | X |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 | Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) | ≤ 2000 km² |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Areal |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
c | Antall lokaliteter/trusler | |
Tilsvarer | CR |
B2 | Antall 10 × 10 km ruter | ≤ 20 |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Areal |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Antatt eller kjent |
c | Antall lokaliteter/trusler | |
Tilsvarer | EN |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | < 20 % |
Tilsvarer | LC |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Elvebakk, A. & Nilsen, L. 2002. Indre Wijdefjorden med sidefjordar: eit botanisk unikt steppeområde. Rapport til Sysselmannen på Svalbard utgitt av Universitetet i Tromsø 66 s.
- Førland, E.J., Benestad, R.E., Flatøy, F., Hanssen-Bauer, I., Haugen, J.E., Isaksen, K., Sorteberg, A., Ådlandsvik, B. 2010. Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900-2100. Klimaendringer i norsk Arktis. Norsk Polarinstitutt rapportserie 135: 52
- Eidesen, P.B., Arnesen, G., Elven, R., Søli, G. 2018. Kartlegging av Ringhorndalen, Wijdefjorden: En uutforsket arktisk oase. Rapport til Svalbard miljøvernfond
Vurderingen siteres som:
Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Arktisk steppe, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/104