Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard

Arktisk steppe

Arktisk steppe

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T10
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Kritisk truet CR

Utslagsgivende kritier B1:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Hovetypen Arktisk steppe (T10) karakteriseres av meget tørre forhold som gir en oppadgående vannstrøm i jordsmonnet med mineralsaltavleiringer i overflatesubstratet. Dette gir svært basiske vekstforhold for plantevekst. Kraftig vindutsatthet forsterker fordampning og gjør at naturtypen mot kanten av sitt utbredelsesområde ofte kun forekommer på konvekse landformer der vindutsattheten er større. Arktisk steppe er et landskap preget av stein, berg og sandfluktområder. Vegetasjonsdekket er svært fragmentarisk. Karakteriserende arter er tuemure (Potentilla pulchella), strirapp (Poa hartzi), polarsaltgras (Puccinellia angustata), svalbardsaltgras (Puccinellia svalbardensis) og purpurkarse (Braya purpurascens). Bunnsjikt av moser finnes ikke, og det utvikles ikke noe humusdekke. Arktisk steppe ble relativt nylig oppdaget og dokumentert på Svalbard i forbindelse med forundersøkelsene til Indre Wijdefjorden nasjonalpark (Elvebakk og Nilsen 2002). Eidesen m. fl (2018) konkluderer imidlertid at naturvariasjonen i Arktisk steppe foreløpig er mangelfullt beskrevet i klassifikasjonssystemet Natur i Norge.

Dokumentasjon

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Det er ganske sikkert en begynnende nedgang i geografisk utbredelse for naturtypen arktisk steppe. Nedgangen i areal skyldes overgang til fuktigere klima som gjør at det økologiske grunnlaget for naturtypen med dominerende oppadgående vannstrøm i jordsmonnet endres til en nedadgående vannstrøm. Arealer med steppevegetasjon vil derfor gro igjen med heivegetasjon eller rabbevegetasjon. Prosessene går imidlertid trolig så sakte at terskelverdier ikke oppfylles.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Arktisk steppe er utbredt i klart kontinental seksjon på Spitsbergen. Det er forekomster ved flere dalmunninger langs indre deler av Wijdefjorden, og fragmentarisk på strandflater langs fjorden. Vi tror også at naturtypen har forekomster i Dicksondalen og ved Dicksonfjorden, men dette området er ikke undersøkt. Noen deflasjonsflater i indre deler av Sassendalen og Gipsdalen regner vi også til denne naturtypen. Totalarealet er beregnet til å være 64 km2 fordelt på 13 forekomster. Minste konvekspolygon for utbredelsen er på kun ca 1900 km2.. Terskelverdi for kategori kritisk truet er derfor oppfylt. Siden det også er en forventning om arealmessig tilbakegang og forringelse blir dette utslagsgivende.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Klimafremskrivningene for Svalbard (Førland med fler 2010) tyder på et fuktigere og mildere klima i fremtiden. Den klart kontinentale bioklimatiske sonens forekomst på Svalbard er derfor under press. Arktisk steppe er truet av overgang til T3 fjellhei, leside og tundra samt T14 rabbe. Forringelsen antas imidlertid å være så begrenset i vurderingsperioden på 50 år at terskelverdier for rødlisting ikke oppnås.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet biotisk forringelse av arktisk steppe.

Konklusjon

På grunn av svært lite utbredelsesareal og arealmessig tilbakegang og forringelse klassifiseres arktisk steppe som kritisk truet (CR).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 64 1,0 64
Utbredelsesareal 1900 1,0 1900
Antall forekomster 13 1,0 13

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Nedbør Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Fordampning Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 2000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Areal
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer CR
B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 20
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Areal
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer EN

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Elvebakk, A. & Nilsen, L. 2002. Indre Wijdefjorden med sidefjordar: eit botanisk unikt steppeområde. Rapport til Sysselmannen på Svalbard utgitt av Universitetet i Tromsø 66 s.
  • Førland, E.J., Benestad, R.E., Flatøy, F., Hanssen-Bauer, I., Haugen, J.E., Isaksen, K., Sorteberg, A., Ådlandsvik, B. 2010. Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900-2100. Klimaendringer i norsk Arktis. Norsk Polarinstitutt rapportserie 135: 52
  • Eidesen, P.B., Arnesen, G., Elven, R., Søli, G. 2018. Kartlegging av Ringhorndalen, Wijdefjorden: En uutforsket arktisk oase. Rapport til Svalbard miljøvernfond

Vurderingen siteres som:

Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Arktisk steppe, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/104