Svampspikelbunn i Barentshavet sør

Afotisk løs svampspikelbunn, Barentshavet sør er en vurderingsenhet under hovedtypen M5, Dyp marin sedimentbunn. Dette er en naturtype med finsedimentbunn og finmaterialerik bunn dominert av store svamper. Dette er organismer med et rikt tilknyttet dyreliv, og som vurderes som sårbare for fysisk forstyrrelse og sedimentering. Svampspikelbunn dannes fra akkumulerende skjellettspikler fra store Geodia-svamper på finmaterialerik sediment M5-4 og M5-14 og på finsedimentbunn M5-5 og M5-15. Svampspikler er nålformete strukturer som fungerer som støtteskjelett for svampen. Svampspikelbunn arter seg derfor som en «glassvatt-matte». Svampspikler er bestandige. Der de forekommer i store mengder danner de en konsolidert sedimentbunn som er mye «luftigere» enn sedimentbunn som består av mineralmateriale. Svampspikelbunn kan inneholde oppløst oksygen helt ned til 1 m dyp. I sørlige Barentshavet er konsentrasjonene av svamp som danner denne naturtypen høye. Samtidig er intensiteten av fiskeriene (bunntråling) svært høy her. Svampspikelbunnen på Tromsøflaket utgjør  antageligvis de høyeste tettheter av stor svamp på norsk kontinentalsokkel.

Fordi trålintensiteten er høyere innenfor utbredelsesområdet til svampsikelbunn enn for hovedtypen samlet, og Geodia-svamper lett skades av tråling, dvs. effekten av tråling er kraftigere enn for hovedtypen, skilles svampspikelbunn ut som ut som en egen vurderingsenhet. Man har også begrenset kunnskap om denne utenfor Barentshavet sør.

A – Data for historisk arealreduksjon er mangelfull fordi tråling fører til at karakterarten for Svampspikelbunn (Geodia svamper) forsvinner. Utbredelsen av naturtypen ved starten av vurderingsperioden 1968 er derfor vanskelig å anslå, men ved fortsatt påvirkning kan man anta at arealreduksjon vil inntreffe. Vi anslår arealet av typen som tapt når Geodia-svampene og det tilhørende artsmangfoldet er forsvunnet og ikke forventes å returnere til intakt økosystem som følge av vedvarende påvirkning. Vi anslår at arealreduksjonen kan overstige 20 % innenfor en 50-årsperiode som inkluderer både fortid og framtid basert på VMS data som indikerer trålaktivitet innenfor de kjente forekomstene av svampspikelbunn. Konklusjonen blir derfor nær truet (NT) etter A2b.

B - Den kjente utbredelsen er begrenset.  Basert på HIs tokt, er utbredelsen begrenset til Tromsøflaket hvor Geodia-svamper har tilstrekkelig høy tetthet og utbredelse til at det karakteristiske samfunnene forekommer. Likevel overstiger arealet terskelverdiene for B-kriteriet og det er ikke grunnlag for å rødliste svampspikelbunn etter B-kriteriet. 

C - Siden svampene ikke etterlater seg synlige spor fra påvirkning på samme måte som hornkoraller og korallrev, er det vanskeleig å anslå grad av miljøforringelse. Svampene ser ut til å nedbrytes raskt og deres skjelletter (svampspikler) blir dekket av sedimenter. Dette kriteriet er derfor ikke brukt ved denne vurderingen på grunn av mangel på historike data.