Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint dypvann

Svampspikelbunn i Barentshavet sør

Svampspikelbunn i Barentshavet sør

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M5-9, M5-18, M5-26 i 6KS_3
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier A:

  • Reduksjon av naturtypens totalareal

Vurderingsenheten

Afotisk løs svampspikelbunn, Barentshavet sør er en vurderingsenhet under hovedtypen M5, Dyp marin sedimentbunn. Dette er en naturtype med finsedimentbunn og finmaterialerik bunn dominert av store svamper. Dette er organismer med et rikt tilknyttet dyreliv, og som vurderes som sårbare for fysisk forstyrrelse og sedimentering. Svampspikelbunn dannes fra akkumulerende skjellettspikler fra store Geodia-svamper på finmaterialerik sediment M5-4 og M5-14 og på finsedimentbunn M5-5 og M5-15. Svampspikler er nålformete strukturer som fungerer som støtteskjelett for svampen. Svampspikelbunn arter seg derfor som en «glassvatt-matte». Svampspikler er bestandige. Der de forekommer i store mengder danner de en konsolidert sedimentbunn som er mye «luftigere» enn sedimentbunn som består av mineralmateriale. Svampspikelbunn kan inneholde oppløst oksygen helt ned til 1 m dyp. I sørlige Barentshavet er konsentrasjonene av svamp som danner denne naturtypen høye. Samtidig er intensiteten av fiskeriene (bunntråling) svært høy her. Svampspikelbunnen på Tromsøflaket utgjør  antageligvis de høyeste tettheter av stor svamp på norsk kontinentalsokkel.

Fordi trålintensiteten er høyere innenfor utbredelsesområdet til svampsikelbunn enn for hovedtypen samlet, og Geodia-svamper lett skades av tråling, dvs. effekten av tråling er kraftigere enn for hovedtypen, skilles svampspikelbunn ut som ut som en egen vurderingsenhet. Man har også begrenset kunnskap om denne utenfor Barentshavet sør.

Dokumentasjon

A – Data for historisk arealreduksjon er mangelfull fordi tråling fører til at karakterarten for Svampspikelbunn (Geodia svamper) forsvinner. Utbredelsen av naturtypen ved starten av vurderingsperioden 1968 er derfor vanskelig å anslå, men ved fortsatt påvirkning kan man anta at arealreduksjon vil inntreffe. Vi anslår arealet av typen som tapt når Geodia-svampene og det tilhørende artsmangfoldet er forsvunnet og ikke forventes å returnere til intakt økosystem som følge av vedvarende påvirkning. Vi anslår at arealreduksjonen kan overstige 20 % innenfor en 50-årsperiode som inkluderer både fortid og framtid basert på VMS data som indikerer trålaktivitet innenfor de kjente forekomstene av svampspikelbunn. Konklusjonen blir derfor nær truet (NT) etter A2b.

 

B - Den kjente utbredelsen er begrenset.  Basert på HIs tokt, er utbredelsen begrenset til Tromsøflaket hvor Geodia-svamper har tilstrekkelig høy tetthet og utbredelse til at det karakteristiske samfunnene forekommer. Likevel overstiger arealet terskelverdiene for B-kriteriet og det er ikke grunnlag for å rødliste svampspikelbunn etter B-kriteriet. 

C - Siden svampene ikke etterlater seg synlige spor fra påvirkning på samme måte som hornkoraller og korallrev, er det vanskeleig å anslå grad av miljøforringelse. Svampene ser ut til å nedbrytes raskt og deres skjelletter (svampspikler) blir dekket av sedimenter. Dette kriteriet er derfor ikke brukt ved denne vurderingen på grunn av mangel på historike data.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 10000 2,0 20000
Utbredelsesareal 1000000 1,0 1000000
Antall forekomster 100 2,0 200

Totalareal er anslått basert på modellert forekomst av Svampspikelbunn i regi av Mareano. Denne modellen indikerer en hovedutbredels på Tromsøflaket og nærliggende områder. Det er ikke kjent i hvilket omfang naturtypen forekommer utenfor områdene som Mareano har kartlagt. Mørketallet er satt til 2. Siden artene som kan danne svampspikelbunn har en vid utbredels i norske farvann er utbredelsesarealet stort (1000000km2). Antallet forekomster (ruter a 10x10km er anslått ut fra modellert utbredelse av naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴
Bunntråling
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Svamper vurderes som sårbare for fysisk forstyrrelse og sedimentering. I hvilken grad ulike svamper overlever fysiske skader (fragmentering) er lite kjent for de fleste arter, men for en del arter er det vist at skader er dødelig. Svamper filterer fine partikler og økt konsentrasjon av mineralske partikler (f.eks. oppvirvling i forbindelse med tråling) kan lett tette filtersystemet deres.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet X
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 20 % - < 30 %   NT

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser


Vurderingen siteres som:

Buhl-Mortensen, P. og Rapp, H. T. (2018). Svampspikelbunn i Barentshavet sør, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/10