Landskapsgradienter

Landskapets sammensetning av ulike landskapselementer, slik som vegetasjon, vassdrag, bebyggelse, terrengforhold osv., endrer seg gradvis fra sted til sted innenfor et geografisk område.

Et landskapselement defineres som «naturlig eller menneskeskapt objekt, enhet eller egenskap, inkludert naturtype-arealenheter på natursystem- og natursystemkompleks-nivåene, som lar seg identifisere og observere på en landskapsrelevant skala».

I NiN landskapstyper beskrives den gradvise overgangen mellom landskap ved hjelp av komplekse landskapsgradienter (KLG). En gradient beskriver en gradvis endring av en egenskap. Siden mange landskapselementer normalt forekommer sammen, f.eks. fulldyrket mark og gårdsbruk, kan vi si at landskapsgradientene er komplekse; de består av en gruppe variabler (landskapselementer) som samvarierer. En kompleks landskapsgradient er derfor definert som «parallell, mer eller mindre gradvis variasjon i forekomst og mengde av landskapselementer».

Det er definert 11 komplekse landskapsgradienter. Disse er delt inn i tre kategorier, basert på hvilke typer prosesser variasjonen er resultatet av:

Geo-økologiske gradienter

Komplekse landskapsgradienter som er resultatet av prosesser knyttet til abiotiske faktorer som geologi, landform, hydrologi, m.m.

• Indre ytre kyst
• Kystavstand
• Relieff i innlandsås- og fjellandskap
• Relieff i innlandsdal og fjordlandskap
• Relieff i kystslettelandskap
• Brepreg
• Innsjøpreg
• Våtmarkspreg

Bio-økologiske gradienter

Resultatet av prosesser knyttet til biotiske faktorer

• Vegetasjonsdekke

Arealbruksgradienter

Resultatet av prosesser knyttet til menneskelig arealbruk over tid

• Arealbruksintensitet
• Jordbrukspreg

Et typisk eksempel på en kompleks landskapsgradient er gradienten «Indre-ytre kyst» i kystslettelandskapet. Gradienten uttrykker gradvis variasjon i landskapsegenskaper fra indre til ytre kyst, der de ytterste kystområdene er direkte eksponert mot vind og bølger fra åpnet hav mens de indre delene ligger mer beskyttet i lune viker, på innsiden av større øyer og innover mot/i fjordene. En hel rekke med landskapselementer og -egenskaper samvarierer med denne gradienten. Landskapselementer som øker i mengde mot ytre kyst er f.eks. mengden nakent berg, grad av bølgeeksponering og andelen små øyer, holmer og skjær. I den andre enden av gradienten har vi en økning av «innlandsegenskaper», med økende øystørrelse, større nedbørfelt, flere vassdrag og normalt også økende grad av menneskelig påvirkning og gjennomgående høyere arealbruksintensitet. Siden en rekke variabler eller egenskaper i landskapet samvarierer med denne gradienten, vil en kompleks landskapsgradient forklare mye av landskapsvariasjonen fra ytre til indre kyst på en enkel og effektiv måte. Et områdes plassering langs denne gradienten vil med andre ord fortelle oss mye om hvilke landskapselementer vi kan forvente å finne.