Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Daucus carota carota villgulrot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Villgulrot Daucus carota ssp. carota er toårig plante som opprinnelig kommer fra Sør- og Mellom-Europa og Middelhavsområdet. Arten har god frøreproduksjon, og delfruktene spres passivt og med dyr.

Villgulrot kom inn med grasfrø rundt midten av 1800-tallet, først notert i Oslo der den umiddelbart etablerte seg på tørr slåttemark, og i Bu Modum. Arten ble nokså hyppig i Oslo, Bærum og Asker og fikk minst 13 distinkte delpopulasjoner i løpet av få år. Innen 1900 var planten funnet i nesten alle fylker den er kjent fra i perioden etterpå, men stabil eller semi-stabil forekomst har den bare hatt i de søndre Østlandsfylkene: Østfold, Akershus (bare Osloregionen og spesielt Asker), Buskerud (Ringerike-Lier-Drammen), Vestfold, og kanskje Telemark (Porsgrunn-Bamble) og Agderfylkene (kystbyene). Planten har hatt en overraskende jamt funnfrekvens - fra ca. 1875 til i dag - og jamt antall forekomster, uten noen merkbar økning eller tilbakegang, men den har hatt hyppige lokale forflytninger. Delpopulasjoner har oppstått, blomstret opp, eksistert noen år eller tiår, og så forsvunnet igjen, gjennom hele perioden. Villgulrot er ved grensa for sin potensielle utbredelse i Norge og vil kunne favoriseres meget sterkt av bare litt økning i sommertemperatur. Den er mye vanligere, og mer stabil, bare litt sørover i Sverige.

Planten har trolig kommet inn fra Tyskland, Danmark eller Sverige med grasfrø og med ulike transporter.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av lang median levetid, men begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Mange av forekomstene forsvinner etter noen år, men arten som sådan har likevel hatt en langsom, men jevn økning i hele perioden.

Planten slår til på skrotemark i vid betydning, særlig veikanter, og på tørre, baserike grasbakker. Den kan danne ganske omfattende bestander, men de forsvinner eller reduseres ofte etter noen år, og det ser ikke ut til at den gjør noen skade.

Konklusjon

Villgulrot vurderes til lav økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høy risiko, ut fra invasjonspotensialet alene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er funnet i alle fylker nord til og med Sør-Trøndelag og såvidt også i Troms, men bare med helt stabil forekomst i sørøst og sør. Den har hatt en jevn økning på tross av en god del kortlevde forekomster. Forventet levetid for arten anslås å være over 650 år basert på at den vil skåre NT ut fra B2-kriteriet (med estimert forekomstareal over 3000 km2).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
137
Nedre kvartil
118
Øvre kvartil
161

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er best tilpasset boreonemoral og sørboreale områder i landet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 648 3 5 7 1944 3240 4536
Utbredelsesområde (km2) 136000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Villgulrot er en toårig plante som mange steder har hatt en kortvarig opptreden. Vi justerer derfor nåværende forekomstareal kraftig ned i forhold til hva det kumulative bildet skulle tilsi og bruker tallet fra redusert datasett brukt i script-kjøring. Arten har hatt en jevn, men ikke rask, økning i hele perioden, så vi antar at den kommer til å fortsette ekspansjonen og i alle fall at arten kan ha stabile forekomster i Østlandsfylkene og rundt kysten til Sogn og Fjordane. Vi anslår en moderat økning i forekomstareal på ca. 35 % i den kommende 50 års-perioden.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2500 4000 5600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Villgulrot kom inn med grasfrø rundt midten av 1800-tallet, først notert i Oslo der den umiddelbart etablerte seg på tørr slåttemark, og i Bu Modum. Arten ble nokså hyppig i Oslo, Bærum og Asker og fikk minst 13 distinkte delpopulasjoner i løpet av få år. Innen 1900 var planten funnet i nesten alle fylker den er kjent fra i perioden etterpå, men stabil eller semi-stabil forekomst har den bare hatt i de søndre Østlandsfylkene: Østfold, Akershus (bare Osloregionen og spesielt Asker), Buskerud (Ringerike-Lier-Drammen), Vestfold, og kanskje Telemark (Porsgrunn-Bamble) og Agderfylkene (kystbyene). Planten har hatt en overraskende jamt funnfrekvens - fra ca. 1875 til i dag - og jamt antall forekomster, uten noen merkbar økning eller tilbakegang, men den har hatt hyppige lokale forflytninger. Delpopulasjoner har oppstått, blomstret opp, eksistert noen år eller tiår, og så forsvunnet igjen, gjennom hele perioden. Villgulrot er ved grensa for sin potensielle utbredelse i Norge og vil kunne favoriseres meget sterkt av bare litt økning i sommertemperatur. Den er mye vanligere, og mer stabil, bare litt sørover i Sverige.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo: "Frøen" 1857, "Ladegaardsøen" 1857 8
( 8   *  1) 		OsA
1861 1880 44
( 44   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va
1881 1900 64
( 64   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1901 1920 120
( 120   *  1) 		Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St
1921 1940 120
( 120   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1941 1960 100
( 100   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Sf,Tr
1961 1980 132
( 132   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St
1981 2000 204
( 204   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro
2001 2016 344
( 344   *  1) 		Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St
1857 2016 780
( 780   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Antas å ha kommet inn som forurensning av grasfrø, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1857

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1857 Oslo: Frøen (ugræs i agre) og Ladegaardsøen (= Bygdø)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU nå 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mandel, J.R., Ramsey, A.J., Iorizzo, M. & Simon, P.W. 2016. Patterns of Gene Flow between Crop and Wild Carrot, Daucus carota (Apiaceae) in the United States Plos One 11(9)
  • Grzebelus, D., Baranski, R., Spalik, K., Allender, C., & Simon, P.W. 2011. Chapter 7: Daucus in Kole, C. (ed.) Wild Crop Relatives: Genomic and Breeding Resources, Vegetables

URI

  • Invasive Species Compendium: Daucus carota

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Daucus carota carota, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/909