Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Parkhagtorn Crataegus laevigata

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3DFH

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3DFH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Parkhagtorn Crataegus laevigata er et lite tre utbredt som hjemlig i Europa nord til Sør-Skandinavia (til nordre Jylland, Bohuslän og Stockholmsområdet), dvs. helt inn mot grensa til Norge. Arten blomstrer rikelig og setter store mengder med saftige bærepler som ettertraktes av og spres med fugl. Arten er diploid (2n = 34) og har seksuell formering. Den har vært dyrket som et lite prydtre i Norge i hvert fall siden tidlig 1800-tall, kanskje fra slutten av 1700-tallet (første herbariedokumentasjon i 1827 fra en allé på Ullevål i Oslo). Arten er fortsatt ofte å se som plantet, men i former med sterkt rødfargete blomster. Det er neppe produksjon og salg av denne arten i dag, med unntak av den rødblomstrede fylte sorten 'Paul Scarlet' som regnes som en hybrid av arten. Denne sorten setter lite frukter, og representerer trolig liten risiko i forhold til genetisk forurensning. Arten etablerer seg i lågurtskog, oftest på litt baserik grunn, og dessuten som kratt på grunnlende på kalkrik grunn.

Det er uklart når parkhagtorn begynte å forville seg; de tidligste rapportene kan gjelde plantete individer. Vi har likevel satt første daterte rapport - fra Bremnes i MR Kristiansund 1864 - som mulig første tidspunkt. Arten har deretter hatt en nokså jamn økning fram til i dag og er nå kjent fra alle fylker nord til Nord-Trøndelag (NT Levanger) og inn i landet til Hadeland, Toten og Hedmarken. Den er fortsatt vanlig å se i hager, men ofte i former med sterkt rødfargete blomster. Det potensielle utbredelseområdet er omtrent fylt, men videre fortetning kan forventes.

Arten er innført som hagebusk/tre og har spredt seg ut fra hager med fugl som spiser fruktene. Videre spredning i naturen skjer på samme vis.

Invasjonspotensialet er moderat, i en kombinasjon av lang median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Arten har hatt en uvanlig langsom og jamn ekspansjon i Norge, og ekspansjonshastigheten de siste tiårene er ikke spesielt stor. Noe av årsaken er trolig generasjonslengden, men vi mistenker også at arten blir uvanlig mye oversett og lite dokumentert. Hagtorn-artene er utrivelige å samle (tornete) og uvanlig vanskelige å identifisere riktig.

Arten vurderes til en middels økologisk effekt. Arten utgjør en risiko for strukturendring i naturtyper og fortrengning av andre planter, også sjeldne og truete. Den kan danne et busk- eller tresjikt i lågurtskog, men nesten bare i slike skoger som allerede har et sjikt av hjemlige Crataegus-arter. Den krysser seg introgressivt (svært introgressivt) med begge våre hjemlige hagtornarter: hagtorn C. monogyna og begerhagtorn C. rhipidophylla (begge varieteter), se Stace et al. (2015). Hybridene er betegnet som C. x media (C. laevigata x monogyna), kjent fra 23 enkeltforekomster (med svært høgt mørketall) og sju fylker til Rogaland, og C. x macrocarpa (C. laevigata x rhipidophylla), kjent fra 33 enkeltforekomster (med svært høgt mørketall) og 10 fylker til Møre og Romsdal. I tillegg til spontan hybridisering, dyrkes disse hybridene og kan forville seg. Vi har lagt ved forekomstfiler for begge to.
Hybridiseringen er så omfattende at artsgrensene mellom de tre artene er nesten utvisket i enkelte områder. Dette kommer ikke til uttrykk i siste versjon av norsk rødliste (Henriksen & Hilmo 2015). Det er mulig at hybridiseringen skulle vært trukket inn som trusselfaktor for de hjemlige artene, noe som ville kunne føre til enda høgere risikokategori for den fremmede arten parkhagtorn.

Parkhagtorn (og særlig den rødbomstrete kultivaren) er vertsveksler med rustsopper av slekta Gymnosporangium som angriper den hjemlige arten einer Juniperus communis. Det har nok ingen betydning for bestandsutviklingen av einer, men er mer et hageproblem for dem som foretrekker einer framfor denne sykdomsbefengte hagtornen. Vi velger derfor å ikke tillegge denne effekten noen betydning her.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Konklusjon

Parkhagtorn vurderes til høg økologisk risiko. Arten har langt på vei utspilt sin rolle som hageplante, men er så solid etablert i norsk natur at det ikke betyr stort om den ikke plantes mer. Den har flere skadevirkninger, men ingen av dem dramatiske foreløpig. Parkhagtorn blir ikke noe dominerende element i vegetasjonen og fortrenger ikke andre arter i noen stor grad. Derimot har den meget omfattende introgressiv hybridisering med våre to hjemlige arter - hagtorn C. monogyna og begerhagtorn C. rhipidophylla (begge underarter). Hybridiseringen visker ut grensene mellom de tre artene og bidrar vesentlig til genetisk forurensning av våre hjemlige arter. Arten kan dessuten konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 90 kjente forekomster og med høgt mørketall. Trolig flere tusen individer. Median levetid for norsk populasjon over 650 år; med et estimert forekomstareal på over 2000 km2 er arten NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
120
Nedre kvartil
104
Øvre kvartil
137

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Crataegus monogyna LC Nei Svak Nei Andre Nei Nei
Crataegus rhipidophylla LC Nei Svak Nei Andre Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Ja Svak Nei Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Crataegus monogyna Nei Nei Nei Ja True
Crataegus rhipidophylla Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Juniperus communis Nei Gymnosporangium spp. 1 Nei Nei Ja Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone. Viktigste økologiske effekter begrenset til lågurtskoger.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 364 3 6 10 1092 2184 3640
Utbredelsesområde (km2) 170000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi regner hele Sør- og Midt-Norge som potensielt utbredelsesområde. Ut fra ekspansjonshastigheten de siste 20 årene, og tre generasjoners tilvekst, regner vi med omtrent en tredobling av forekomstareal de neste 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3000 6000 12000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det er uklart når parkhagtorn begynte å forville seg; de tidligste rapportene kan gjelde plantete individer. Vi har likevel satt første daterte rapport - fra Bremnes i MR Kristiansund 1864 - som mulig første tidspunkt. Arten har deretter hatt en nokså jamn økning fram til i dag og er nå kjent fra alle fylker nord til Nord-Trøndelag (NT Levanger) og inn i landet til Hadeland, Toten og Hedmarken. Den er fortsatt vanlig å se i hager, men ofte i former med sterkt rødfargete blomster. Det potensielle utbredelseområdet er omtrent fylt, men videre fortetning kan forventes.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 MR Averøy: Bremsnes 1864 4
( 4   *  1)
Mr
1881 1900 20
( 20   *  1)
OsA,Te,Va,Ho
1901 1920 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Ro,St
1921 1940 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ho,Sf
1941 1960 36
( 36   *  1)
Øs,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf
1961 1980 24
( 24   *  1)
Øs,Bu,Aa,Va,Ro
1981 2000 112
( 112   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Sf,Nt
2001 2016 120
( 120   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Mr,St
1864 2016 364
( 364   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Europa, hjemlig nord til Sør-Skandinavia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk/tre, fra først av trolig innført fra Danmark (del av naturlig opprinnelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1827

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1827 Oslo: "ad prædium Ullevold (culta)"
Norsk natur 1864 MR Averøy: Bremsnes 1888 Te Kragerø: Jomfruland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Fuglespredning fra forvillete individer.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
  • Henriksen S. og Hilmo O. (red.). 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Crataegus laevigata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2020, 11. juli) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/861