Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Snøkrabbe Chionoecetes opilio

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Den naturlige utbredelsen av snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er på vest- og østkysten av Nord-Amerika, samt fra nordlige deler av Japan til Beringhavet. Den finnes ikke sør for og rundt Aleutene, men lenger nord i Beringhavet. På østkysten er den utbredt fra Casco Bay i sør til vestkysten av Grønland i nord. Det ser ut til å kunne være store geografiske variasjoner i snøkrabbens biologi, men de generelle trekkene i dens livshistoriebiologi er følgende (Squires 1990, Slizkin 1998). Klekking av larver foregår fra sent på vinteren til tidlig sommer og larvene gjennomgår tre planktoniske stadier før de bunnslår. Larvene oppholder seg pelagisk i inntil to måneder og bunnslår som 6 – 7 mm store larver som etter endrer form og får samme utseende som de voksne krabbene, med en skjoldbredde på kun 3,5 mm (Conan et al 1996). Gjennom flere skallskifter vokser krabben seg større inntil den når det siste skallsikfte, også kalt ”terminal”på engelsk. Dette inntrer samtidig med kjønnsmodningen, hos begge kjønn. Normalt tar det 8 – 10 år fra klekking til krabben når fangstbar størrelse (på 96 mm skallbredde). Størrelsen ved siste skallskifte varierer fra område til område. Hos hannene skjer det ved en skjoldbredde mellom 58 og 165 mm, mens hunnene har en skjoldbredde mellom 50 og 100 mm. Krabbene lever ikke mer enn fem år etter siste skallskiftet, og allerede etter fire år er nedbrytningen av skallet så omfattende at den ikke kan utnyttes kommersielt (Comeau et al 1998). Dette innebærer at hannkrabber, som utgjør den kommersielle delen av bestanden, kun er tilgjengelig for fiske i tre til fire år etter siste skallskifte. Snøkrabben lever normalt i vannmasser med temperaturer lavere enn 3o C. Små krabber og hunnkrabber lever vanligvis på grunnere områder enn de store hannkrabbene, og de faktiske dybdene varierer mye fra område til område (Orensanz et al 2004). Snøkrabben finnes som oftest på bløtbunn, men kan til tider også oppholde seg på typiske hardbunnsområder. Dietten til snøkrabben består først og fremst av bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner, og den er selv føde for fisk som torsk og steinbit.

Det er foreløpig uvisst hvor krabben i Barentshavet kommer fra, men den kan ha kommet inn fra Beaufort-havet - nord for Sibir. Russiske forskere mener at det kan være en mulighet for at arten er overført til Barentshavet som larver i ballastvann i skip. Snøkrabben har i dag en stor bestand i russisk del av Barentshavet. I de østlige delene av norsk sone i Barentshavet har det vært en jevn fangst av snøkrabbe siden 2004. Det forventes at arten vil få ytterligere utbredelse på norsk sokkel i Barentshavet. Det er også funnet enkelteksemplarer av arten langs kysten av Finnmark (Alsvåg et al 2009). I den senere tid er det observert snøkrabbe i Raudfjorden nord på Spitsbergen (Svalbardposten 1. september 2017) og nordøst for Svalbard i posisjonen 80 10.64 N, 09 21.03E, ble det fanget et lite eksemplar av arten i september 2017 (HI.no).

Snøkrabben er kommet inn i norsk område ved sekundær spredning fra russisk sokkel i Barentshavet. Viderespredning av snøkrabben kan skje ved at voksne individer vandrer ut fra kjerneområdene i østlige deler av Barentshavet. I tillegg har krabbens larver et pelagisk stadium som kan vare mer enn to måneder. Larvene bunnslår på dypt vann og har derfor mange muligheter for å etablere seg i det nordlige Barentshavet og ved Svalbard. Denne lange pelagiske fasen til larvene gjør også spredning med ballastvann mulig.

Snøkrabben ser ut til å ha spredd seg raskere i Barentshavet enn for eksempel kongekrabben. Snøkrabben har færre egg pr hunn enn kongekrabben, men larvene er ikke avhengig av å bunnslå på grunne områder som hos kongekrabben. Dette bidrar til at aktuelle arealer for bunnslåing er stort. Relativt flere larver kan dermed overleve bunnslåingsfasen. Nylige studier på østkysten av Canada viser at Snøkrabben vandrer over lange avstander og varierende dyp avhengig av livsstadier (Mullowney et al in press). Dette indikerer at krabben har et høyt potensiale for videre spredning i det Nordlige Barentshavet, og er derfor vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Kravet til lave temperaturer (< 3 grader hos juvenile) gjør at den sannsynligvis ikke vil bli særlig tallrik i de sørlige delene av Barentshavet, herunder kysten av Troms og Finnmark.

En er ikke kjent med at det er gjennomført studier av snøkrabbens eventuelle effekter på det stedegne økosystemet i Barentshavet, men i og med at biomassen av krabben er stor er den også blitt en ukjent men betydelig aktør i Barentshavets marine økosystem. Krabbe spiser i første rekke bunnlevende organismer og det er rimelig å anta at den i likhet med kongekrabben, vil ha effekter på bunnfaunen både når det gjelder artssammensetning og tallrikhet. Basert på denne informasjonen er snøkrabbe vurdert til å kunne ha en middels økologisk effekt på stedegne arter.

Konklusjon

Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) har et stort potensiale for videre spredning i det Nordlige Barentshavet, og har en effekt på bunnfaunen gjennom predasjon. Siden arten allerede er observert ved Svalbard er det tenkelig at den vil spre seg til nye områder i øygruppen. Det er mer usikkert hvorvidt den vil etablere seg langs norskekysten. Basert på artens store invasjonspotensial og liten økologisk effekt er snøkrabbe vurdert til kategorien potensielt høy risiko (PH).

Bakgrunnen for endringen i risikovurderingen av denne arten fra forrige vurdering (2012) er at en nå vurderer Svalbard og fastlands-Norge hver for seg og en regner det som lite sannsynlig av at snøkrabben får noen utbredelse av betydning i Norsk økonomisk sone. Krabbens hovedområde antas som i dag, å ville bli i Fiskevernsonen rundt Svalbard.

Temperaturene i Barentshavet forventes å øke i årene som kommer noe som vil presse snøkrabben enda lenger nord og øst i dette havområdet. Det er kun funnet noen få enkelteksemplarer av snøkrabben i Norsk økonomisk sone.

I Fiskevernsonen rundt Svalbard tenker vi derimot at den vil kunne påvirke bunnfaunaen i betydelig grad noe som gjør at den her havner i kategorien SE. Det må imidlertid understrekes at vi foreløpig har lite kunnskaper om hvilke effekter den har på bunnfaunaen og mye av vurderingene er basert på kunnskaper om kongekrabben – som har en ganske lik diett og som kan sammenlignes med snøkrabben.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Estimert forekomstarealet er langt større enn terskelverdien for LC i B2 (4 000 km2).

Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
200
Beskriv underliggende antakelser og data
Basert på utbredelseshistorikk og observasjoner gjort i det kommersielle fisket.
Ekspansjonshastighet i m/år
326.17

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M5 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M5 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M2 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei
M2 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Hyas coarctatus Nei Hematodinium 1 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Temperaturøkninger i Barentshavet vil høyst sannsynlig forskyve utbredelsen av snøkrabben nordøstover.

Geografisk variasjon i risiko

Snøkrabben foretrekker lave temperaturer helst under 5 grader Celsius; yngel lever i hovedsak ved temperaturer under 3 grader.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 40000000 1 2 40000000 60000000 80000000
Forekomstareal (km2) 20000 1 2 20000 30000 40000
Utbredelsesområde (km2) 40000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Anslagene er basert på den historiske utviklingen av bestanden, artens temperaturpreferanser, foretrukket bunnsedimenttyper og dybde.
Areal av Norsk økonomisk sone i Barentshavet er anslått til 200 000 km2. Nåværende utbredelsesområdet til snøkrabbe utgjør ca 20% av dette arealet, som tilsvarer 40 000 km2
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 40000 50000 70000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det er foreløpig uvisst hvor krabben i Barentshavet kommer fra, men den kan ha kommet inn fra Beaufort-havet - nord for Sibir. Russiske forskere mener at det kan være en mulighet for at arten er overført til Barentshavet som larver i ballastvann i skip. Snøkrabben har i dag en stor bestand i russisk del av Barentshavet. I de østlige delene av norsk sone i Barentshavet har det vært en jevn fangst av snøkrabbe siden 2004. Det forventes at arten vil få ytterligere utbredelse på norsk sokkel i Barentshavet. Det er også funnet enkelteksemplarer av arten langs kysten av Finnmark (Alsvåg et al 2009). I den senere tid er det observert snøkrabbe i Raudfjorden nord på Spitsbergen (Svalbardposten 1. september 2017) og nordøst for Svalbard i posisjonen 80 10.64 N, 09 21.03E, ble det fanget et lite eksemplar av arten i september 2017 (HI.no).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2004 2009 Barentshavet 347
( 347   *  2)
50000
( 50000   *  2)
Usikkert utbredelsesområde på grunn av samplingsmetodikk.
2010 2014 Barentshavet 20000000
( 20000000   *  2)
10000
( 10000   *  2)
Forekomstareal og Utbredelsesområde er høyst usikkert.
2015 2017 Barentshavet 20000000
( 20000000   *  2)
10000
( 10000   *  2)
Ut fra data fra tokt viser bestanden av snøkrabbe en nedgang i Barentshavet. Dette er trolig ikke riktig, men et er resultat av samplingsmetodikken som er benyttet.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordvest
  • Nordishavet
Snøkrabben finnes både langs øst- og vestkysten av Nord-Amerika (Canada og Beringhavet) (Alsvåg et al 2009).

Nåværende utbredelse

  • Nordishavet
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
Snøkrabben er kommet inn i norsk område ved sekundær spredning fra russisk del av Barentshavet. Det er foreløpig uvisst hvor krabben i Barentshavet kommer fra, men den kan ha kommet inn fra Beaufort-havet - nord for Sibir (Sundet pers. medd.). Snøkrabben har i dag en stor bestand i russisk del av Barentshavet, men mengden har økt også i den østlige delen av Fiskevernesonen rundt Svalbard. I de østlige delene av norsk sone i Barentshavet har det vært en jevn fangst av snøkrabbe siden 2004 (St.meld 10, 2010-2011).I tillegg har det foregått et omfattende kommersielt fiske etter snøkrabbe i internasjonalt område av Barentshavet (Smutthullet), og i vernesonen rundt Svalbard (østlige deler).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Snøkrabben er kommet inn i norsk område ved sekundær spredning fra russisk del av Barentshavet. Det er foreløpig uvisst hvor krabben i Barentshavet kommer fra, men den kan ha kommet inn fra Chucki-havet - nord for Sibir (Sundet pers. medd.). Det foreligger også en mulighet for at snøkrabben er innført via ballastvann fra østkysten av Canada.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2004

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2004 Nordlige Barentshav 2004 Nordlige Barentshavet 2008 Barentshavet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M5 Afotisk marin sedimentbunn
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen På begynnelsen av 1980-tallet drev russerne et fjernfiske på østkysten av Canada. Snøkrabben kan ha blitt transportert til Barentshavet i ballastvann på forsyningsskip til denne fjernfiskeflåten.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Spres både som vandrende bunnlevende stadier og som larver i de frie vannmassene.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Kan ha vandret inn i Barentshavet østfra nord for Sibir.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 7

Øvrige effekter

Helseeffekter
ingen kjent
Økonomiske effekter
Bidrar til et betydelig fiskeri i størrelsesorden flere hundre millioner kroner hvert år.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
ingen
Effekter på opphavsbestanden
ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Harald Sakarias Brøvig Hansen 2016. Three major challenges in managing non-native sedentary Barents Sea snowcrab (Chionoecetes opilio) Marine Policy http://dx.doi.org/10.1016/j.marpol.2016.05.013
  • Alexander G. Dvoretsky • Vladimir G. Dvoretsky 2015. Commercial fish and shellfish in the Barents Sea: Have introduced crab species affected the population trajectories of commercial fish? Rev Fish Biol Fisheries
  • Alvsvåg J., A.-L. Agnalt, and K.E. Jørstad. 2009. Evidence for a permanent establishment of the snow crab (Chionoecetes opilio) in the Barents Sea. Biological Invasions 11: 587-595
  • Agnalt, A.-L., Jørstad, K.E., Kristiansen, T., Nøstvold, E., Farestveit, E., Næss, H., Paulsen, O.I, and Svåsand, T. 2004. Enhancing the European lobster (Homarus gammarus) stock at Kvitsøy Islands; Perspectives of rebuilding Norwegian stocks. Blackwell Publishing Ltd, Oxford. Stock Enhancement and Sea Ranching. Developments,: 415-426
  • Slizkin, A. 1998.. Distribution of snow crabs of the genus Chionoecetes and their habitat in the northern part of the Pacific Ocean: population dynamics and reproductive conditions of commercial invertebrates and algae in the Far Eastern Seas. Canada Institute for Scientific and Technical Information, 106,: 26-33.
  • Squires, H. J. , 1990. Decapod Crustacea of the Atlantic coast of Canada. Canadian Bulletine of Fisheries and Aquatic Sciences 221,: 532.
  • Conan, G., Starr, M., Comeau, M., Therriault, J., Robichand, G. & Hernàndez, F. 1996.. Life history strategies, recruitment fluctuations, and management of the Bonne Bay Fjord Atlantic snow crab (Chionoecetes opilio). Proceedings of the international symposium on biology, management, and economics of crabs from high latitude habitats. University of Alaska Sea Grant College Program Report, 96-02.
  • Comeau, M., Conan, G., Maynou, F., Robichaud, G., Therriault, J. & Starr, M. 1998.. Growth, spatial distribution, and abundance of benthic stages of the snow crab (Chionoecetes opilio) in Bonne Bay, Newfoundland, Canada. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 55,: 262-279.
  • Orensanz, J., Ernst, B., Armstrong, D. A., Stabeno, P. & Livingston, P. 2004.. Contraction of the geographic range of distribution of snow crab (Chionoecetes opilio) in the eastern Bering Sea: an environmental ratchet? California Cooperative Fisheries Investigations Report, 45,: 65.

Siden siteres som:

Sundet J, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Chionoecetes opilio, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2019, 21. juli) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/772