Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pinus mugo uncinata bergfuru

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Buskfuru i vid betydning Pinus mugo s. lat. oppfattes nå oftest som to arter: alpefuru P. mugo s. str. (tidligere P. mugo subsp. mugo) og bergfuru P. uncinata (tidligere P. mugo subsp. uncinata). Hovedskillet ligger i vekstformen; den første er en flerstammet busk mens den andre oftest er et enstammet tre, men det er bare små forskjeller i kvister og bar. Dette gjør at det herbariematerialet som foreligger, knapt kan deles på de to, og observasjoner uten fotodokumentasjon er også problematisk å bruke for hver av dem. Vi må derfor vurdere de to samlet under navnet buskfuru, og samme vurdering legges inn under begge artene. Buskfuru kommer fra fjell i Mellom-Europa, fra Pyreneene til Karpatene; bergfuru er noe mer vestlig enn alpefuru, men de to har et stort felles areal i Alpene.

Alpefuru er en busk opp til 5 m, mens bergfuru kan bli et stort tre opp til 20-25 m i Sentral-Europa, trolig noe mindre i Norge. Frøene har vinge og spres effektivt med vind. Begge artene karakteriseres ved å stille små krav, både med hensyn til jordbunn og klima (Øyen et al. 2009).

Alpefuru ble innført til Norge direkte fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa rundt 1860. Bergfuru ble innført direkte fra Sør- og Mellom-Europa til Norge ca. 1870. Allerede i 1860-1870 ble buskfuru brukt for å hindre sandflukt både på kysten (VA Lista, Ro Jæren) og i innlandet (ST Røros, randsonene rundt flygesandfeltet Kvitsanda, her både alpefuru og bergfuru). Buskfuru er nå etablert i alle landets fylker. Artene er funnet spredt over hele landet, men de fleste funn og observasjoner er fra kyststrøk. Det er overraskende lite registreringer av funn fra låglandet på Østlandet og i Trøndelag, der artene dyrkes i stort omfang. Buskfuru er nok bedre tilpasset noe åpne naturområder i kyststrøk og i høyereliggende strøk. Buskfuru (både alpefuru og bergfuru) ble i løpet av en undersøkelse i 1993-1994 (Fremstad & Elven upubl.) registrert som forvillet på 25 % (8 av 32) undersøkte standardlokaliteter i ytre Sogn. I en undersøkelse av 73 kystheilokaliteter i NT Vikna i 2016 ble bergfuru funnet i 60 % av lokalitetene og var sammen med sitkagran (i 96 % av lokalitetene) den eneste fremmede arten som ble observert (Johansen et al. 2017). Bergfuru er nok geografisk mer begrenset enn alpefuru - hovedsakelig til kystområdene fra Vestlandet nordover til Troms (Børset 1985, Myking 2009). Alpefuru har mer spredning i sanddyneområder og åpne kystområder i sør, men også i fjellskogen og til dels opp i snaufjellet. Overraskende mange av de tidlige funnene er gjort på snaue koller og fjell (se dokumentasjonsfila), og arten er mange steder blitt funnet godt ute i fjellskogen og oppe på snaufjellet før den er blitt funnet forvillet nær plantninger.

Utbredelseshistorikken summerer funn angitt som buskfuru, alpefuru og bergfuru i dokumentasjonsfila, med de navnene som opplyserne har anvendt. Det er grunn til å tro at mange innsamlinger og observasjoner angitt som buskfuru/alpefuru gjelder bergfuru, men at observasjoner angitt som bergfuru i hovedsak er bergfuru.

Buskfuru er hovedsakelig blitt innført for leplantning, stabilisering av sanddyner for å hindre sandflukt, men også som prydbusk/tre, og noe som beplantninger for brenselbruk. Frøene har vinge og kan potensielt spres over midlere til lange distanser (km). Enkeltbusker er sett inne på fjellvidder over 10 km vekk fra nærmeste dyrkning. Frøformering skjer fra 5-10 års alder, og de planten setter kongler hyppig (Øyen et al. 2009). Det kan likevel gå flere år mellom hvert vellykket frøår, og spireevnen er variabel (Øyen 1999). Øystein Folden sier i en kommentar til innsynet: «Vi har høyrt av skogbruket at bergfuru ikkje frør seg. Min konklusjon er at skogbruket har gløymt å seie frå om dette til bergfurua. Når eg i kystlyngheia har sortert frå det eg reknar som alpefuru og eventuelt vrifuru, står eg ofte igjen med ganske mykje. Eg har kome til at mesteparten av resten får vi rekne som bergfuru. Dermed har vi litt igjen, som ligg mellom alpefuru og bergfuru ein stad, kva det no er.»

Buskfuru har et stort invasjonspotensial med høyeste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og observasjoner gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem (dvs. at vi har et stort mørketall). Dette gjelder også buskfuru, og spredningshistorikken er opplagt noe ufullstendig selv om spesiell oppmerksomhet om arten i kombinasjon med Artsobservasjoner har forbedret dette.

Buskfuru vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Evnen til å kolonisere skog er trolig beskjeden på grunn av høyt lyskrav. Spredningen og etableringen er mest effektiv i åpent kystlandskap og i alpine/nordlige deler av landet. I åpne områder som kystlynghei (referert hos Øyen 1999) og sanddyner (Austbø og Larsen uten år, O. Pedersen pers. medd.), er spredning lettere, men hastigheten i etablering nokså lav. Spredning i prioriterte naturtyper (kystlynghei og sanddyner på Jæren/Lista) utløser i henhold til kriteriesettet stor økologisk effekt av buskfuru, spesielt ved reduksjon av bestander av lyskrevende, sårbare og truete planter. Buskfuru forventes å spre seg ytterligere i åpne områder som kystlynghei, boreal hei og sanddyner de neste tiår.

Buskfuru i vid forstand hybridiserer med furu, men det er usikkert om introgresjon forekommer (Wachowiaka et al. 2016). Vi velger derfor å se bort fra denne mulige effekten.

Konklusjon

Buskfuru vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og store økologiske effekter.

Risikovurderingen gjelder artene generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av ’Varella’, ’Mughus’, ’Ophir’ og ’Pumilio’. Navnene ’Varella’ og ’Ophir’ er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp) som kultivarer, og de to andre behandles som varieteter: var. mughus og var. pumilio. De to varietetene er noe lavere av vekst, særlig var. pumilio (Krüssmann 1983), og kan derfor ha mindre effektiv spredning enn arten. Erfaringer fra NMBU tilsier at disse i liten grad sprer seg i grøntanlegg og hager (Per Anker Pedersen, pers. obs.), men vi finner ellers ingen konkret informasjon om dette. Kultivarene ’Ophir’ og ’Varella’ vokser sakte og synes å blomstre dårlig (se Krüssmann (1983), https://www.gardenia.net/plant/ Pinus-mugo-Ophir-Dwarf-Mountain-Pine og http://www.havlis.cz/ karta_en.php?kytkaid=1421). Det kan derfor være at disse varietetene, og spesielt kultivarene, har et lavere invasjonspotensial og dermed en lavere økologisk risiko enn arten slik den er vurdert. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller varieteter av Pinus mugo s. lat. har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 9000 km2 tilsier LC (og langt oppe i LC) etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
646
Nedre kvartil
546
Øvre kvartil
765

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T34 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T21-C-3 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T31 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   ≥ 5%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Utslagsgivende økologiske effekter er (foreløpig) særlig knyttet til sørlige sanddyneområder og til kystlynghei.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 900 5 10 15 4500 9000 13500
Utbredelsesområde (km2) 372000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten(e) er i ganske rask spredning i deler av landet, og forekomstarealet er mangedoblet de siste 50 årene, men dette er delvis på grunn av økt rapportering de siste tiårene. Det er likevel grunn for å anta en tredobling de neste 50 årene. Hele landet er potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 13500 27000 40500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Alpefuru ble innført til Norge direkte fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa rundt 1860. Bergfuru ble innført direkte fra Sør- og Mellom-Europa til Norge ca. 1870. Allerede i 1860-1870 ble buskfuru brukt for å hindre sandflukt både på kysten (VA Lista, Ro Jæren) og i innlandet (ST Røros, randsonene rundt flygesandfeltet Kvitsanda, her både alpefuru og bergfuru). Buskfuru er nå etablert i alle landets fylker. Artene er funnet spredt over hele landet, men de fleste funn og observasjoner er fra kyststrøk. Det er overraskende lite registreringer av funn fra låglandet på Østlandet og i Trøndelag, der artene dyrkes i stort omfang. Buskfuru er nok bedre tilpasset noe åpne naturområder i kyststrøk og i høyereliggende strøk. Buskfuru (både alpefuru og bergfuru) ble i løpet av en undersøkelse i 1993-1994 (Fremstad & Elven upubl.) registrert som forvillet på 25 % (8 av 32) undersøkte standardlokaliteter i ytre Sogn. I en undersøkelse av 73 kystheilokaliteter i NT Vikna i 2016 ble bergfuru funnet i 60 % av lokalitetene og var sammen med sitkagran (i 96 % av lokalitetene) den eneste fremmede arten som ble observert (Johansen et al. 2017). Bergfuru er nok geografisk mer begrenset enn alpefuru - hovedsakelig til kystområdene fra Vestlandet nordover til Troms (Børset 1985, Myking 2009). Alpefuru har mer spredning i sanddyneområder og åpne kystområder i sør, men også i fjellskogen og til dels opp i snaufjellet. Overraskende mange av de tidlige funnene er gjort på snaue koller og fjell (se dokumentasjonsfila), og arten er mange steder blitt funnet godt ute i fjellskogen og oppe på snaufjellet før den er blitt funnet forvillet nær plantninger.

Utbredelseshistorikken summerer funn angitt som buskfuru, alpefuru og bergfuru i dokumentasjonsfila, med de navnene som opplyserne har anvendt. Det er grunn til å tro at mange innsamlinger og observasjoner angitt som buskfuru/alpefuru gjelder bergfuru, men at observasjoner angitt som bergfuru i hovedsak er bergfuru.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Øf Hvaler: Kirkeøy 1915 4
( 4   *  1)
Øs
1921 1940 12
( 12   *  1)
Ho,St
1941 1960 8
( 8   *  1)
He,St
1961 1980 28
( 28   *  1)
Øs,Op,Ho,St,No,Tr,Fi
1981 2000 188
( 188   *  1)
Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Mr,St,No
2001 2016 768
( 768   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1915 2016 920
( 920   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Fjellområder i Mellom- og Sør-Europa: Pyreneene, Alpen, Karpatene.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført som prydtre og for leplantninger, i hvert fall delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Ca 1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) Ca 1860 Ro Jæren
Norsk natur 1915 Øf Hvaler: Kirkeøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sanddynemark VU fremtidig 0.0-1.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
Sørlig etablert sanddynemark EN fremtidig 5.0-9.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
5.0-9.9
Kystlynghei EN fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
5.0-9.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T34 Kystlynghei
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
5.0-9.9
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T21-C-3 brune dyner og dynehei
2.0-4.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til skogbruk Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til restaureringstiltak Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Til leplantninger.
til erosjonskontroll Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Til erosjonskontroll i sandfluktområder.
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra skogbruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 40

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Austbø, P.K. and Larsen, V.A.. Bekjemping av rynkerose og andre fremmede arter på Orre og Bore. Bakgrunn fra erfaring pdf
  • Øyen, B.H. 1999. Buskfuru og bergfuru - en historie fra kystskogbruket i Norge Blyttia 57: 162-170
  • Myking, T. 2009. Vanlig buskfuru/bergfuru Pinus mugo Pinus uncinata Artsdatabankens faktaark 107: 1-3
  • 2010. Forvaltningsplan for Hjertvika naturreservat, Aukra kommune Rapport 2010:06 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1-41
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Wachowiaka, W., Odrzykoskib, I., Myczkob, L. & Prus-Glowacki, W. 2006. Lack of evidence on hybrid swarm in the sympatric population of Pinus mugo and P. sylvestris 201: 307-316
  • Krüssmann, G. 1983. Handbuch der Nadelgehölze. Bind II. ISBN 3-62622-2: 396 pp.
  • Johansen, L., Vesterbukt, P., & Grenne, S. 2017. Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune. NIBIO Rapport 3(82).

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pinus uncinata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2023, 5. februar) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/540