Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Alopochen aegyptiaca niland

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har lite invasjonspotensiale, men høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,4D

Med usikkerhet: PH (LO,HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt [14] (24) 34 44
(13) 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 4D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Nilanda er en afrikansk art som ble introdusert til Sør-England og til flere andre land i Europa som prydfugl i hager og parker. Den har etablert frittlevende bestander i blant annet Storbritannia, Tyskland og Nederland. Bestanden i Storbritannia har økt fra 300-400 individer tidlig på 1960-tallet, til omkring 1100 par i 2014 (Holling et al. 2017). I Nederland hekker 4500-5000 par (Banks et al. 2008; Marchant 2016). I Danmark ble første hekkefunn gjort i 2000, og nå hekker ca 20 par. I Tyskland hekker det mellom 5000 og 7500 par (Gedeon et al. 2014). I Vest-Europa er det nå estimert at det hekker mer enn 10000 par (Banks et al. 2008; Miljøstyrelsen 2017). Gyimesi & Lensink (2012) anslår sågar hekkebestanden i Nordvest-Europa til mer enn 26000 par. Arten finnes i mange habitattyper knyttet til vann.

Det foreligger observasjoner av 12 individer av arten fra Norge til og med 2014 (Olsen et al. 2016), som antas å stamme fra den forvillede bestanden på kontinentet. Ett individ ble sett i Synneren naturreservat, Ringerike i Buskerud 7. april 2002 og på Kløkstad, Bodø i Nordland 28. mai 2002. Det var trolig samme individ. Tre individer ble sett i Hedmark våren 2016. Det synes ikke som arten har økt i forekomst i de senere år.

Det antas at individene vi ser i Norge har kommet hit fra de store bestandene vi har i våre naboland.

Arten har økt kraftig i forekomst i mange av våre naboland, men dette avspeiles ikke av funn i Norge. Det er imidlertid grunn til å tro, på bakgrunn av kunnskap fra naboland, at arten kan etablere seg i det sørlige Norge i et 50 års perspektiv.

Nilanda er dominerende og aggresiv overfor andre fuglearter i hekkeperioden, som feks ender, sothøne og rovfugl. Disse artene kan derfor fortrenges fra mulige hekkeområder og fra fødesøksområder (Banks et al. 2008; Anonym 2017). Arten kan hekke i hulrom, noe som kan medføre at andre hulerugende arter potensielt kan fortrenges. Effekten på disse artene synes imidlertid å være lav til moderat også i områder med høye tettheter av niland, men med usikkerhet (Wright 2011; Nehring et al. 2015; Marchant 2016; Mazurska & Solarz 2016; Miljøstyrelsen 2017). Hybridisering er kjent med stokkand, gravand og grågås, men stort sett gjelder dette fugler i fangenskap. Tilbakekryssing (introgresjon) med andre arter er ikke kjent (McCarthy 2006). Nilanda ble i 2017 plassert på EU sin liste over uønskede arter, hvor den figurerer sammen med tre andre fuglearter (http://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm).

Konklusjon

Det har ikke vært noen betydelig økning i antall observasjoner av niland i Norge i de senere år. Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kraftig økning i antall hekkepar i flere av våre naboland kan medføre et større antall observasjoner også i Norge i et 50-års perspektiv. Økologisk effekt (konkurrranse om plass, mat og hybridisering) er dokumentert for en rekke stedegne arter. Med dette som bakgrunn anses det som mulig at denne arten kan etablere bestand i Norge innen 50 år. Samlet sett gir dette risikokategorien "potensielt høy risiko" (PH) etter D-kriteriet (økologisk effekt), men tenderer både mot "Lav risiko" (LO) og "Høy risiko" (HI) på grunn av middels til stor potensiell økologisk effekt på stedegne arter og spredningspotensiale.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ingen hekkefunn i Norge. 12 observasjoner fra 2002 til og med 2014.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Ingen hekkefunn i Norge. 12 observasjoner fra 2002 til og med 2014. I Danmark ble første hekkefunn gjort i 2000, og nå hekker ca 20 par. Sporadiske hekkefunn i Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Accipiter gentilis NT Nei Svak Nei Andre Nei Ja False
Buteo buteo LC Nei Svak Nei Andre Nei Ja
Tadorna tadorna LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Anas platyrhynchos LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Fulica atra VU Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja
Falco peregrinus LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten er sårbar overfor kalde vinterforhold (Mazurska & Solarz 2016). Et mildere klima vil således trolig være fordelaktig for artens antall og utbredelse.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten forekommer i habitater med tilknytning til vann i nemoral, subtropisk og tropisk sone

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 3 1 1 2 3 3 6
Forekomstareal (km2) 0 1 1 2 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten ble første gang observert i Norge i 2002, og er sett regelmessig siden da, men i lavt antall. Ingen hekkefunn. 12 individer er observert i Norge totalt fram til og med 2014 (Olsen et al. 2016). Tre individer ble observert i 2016 i følge Artskart/Artsobservasjoner.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 224806 224806

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Det foreligger observasjoner av 12 individer av arten fra Norge til og med 2014 (Olsen et al. 2016), som antas å stamme fra den forvillede bestanden på kontinentet. Ett individ ble sett i Synneren naturreservat, Ringerike i Buskerud 7. april 2002 og på Kløkstad, Bodø i Nordland 28. mai 2002. Det var trolig samme individ. Tre individer ble sett i Hedmark våren 2016. Det synes ikke som arten har økt i forekomst i de senere år.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2002 2017 375
( 375   *  1) 		128
( 128   *  1) 		Antall individer (375) er kun basert på observasjoner i Artskart. Dette er ikke identisk med antall individer, som vil være lavere. Totalt er det rapportert 12 individer i Norge til og med 2014 (Olsen et al. 2016) Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Va,Ro,Ho,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Nilanda er en afrikansk art som ble introdusert til Sør-England og til flere andre land i Europa som prydfugl i hager og parker. Den har etablert frittlevende bestander i blant annet Storbritannia, Tyskland og Nederland. Bestanden i Storbritannia har økt fra 300-400 individer tidlig på 1960-tallet, til omkring 1100 par i 2014 (Holling et al. 2017). I Nederland hekker 4500-5000 par (Banks et al. 2008; Marchant 2016). I Danmark ble første hekkefunn gjort i 2000, og nå hekker ca 20 par. I Tyskland hekker det mellom 5000 og 7500 par (Gedeon et al. 2014). I Vest-Europa er det nå estimert at det hekker mer enn 10000 par (Banks et al. 2008; Miljøstyrelsen 2017). Gyimesi & Lensink (2012) anslår sågar hekkebestanden i Nordvest-Europa til mer enn 26000 par.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
Tropisk -
  • Afrika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika
Tropisk -
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det foreligger observasjoner av 12 individer av arten fra Norge, som antas å stamme fra den forvillede bestanden på kontinentet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2002 Synneren Naturreservat, Ringerike, Buskerud

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F4 Sterkt endrete elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F5 Sterkt endrete innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
M8 Helofytt-saltvannssump
0.0-1.9
0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L2 Eufotisk limnisk sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
L4 Helofytt-ferskvannssump
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Det importeres trolig fugler til private samlinger

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Fugler som blir sett i Norge kommer trolig fra forvillede bestander i Europa.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 6

Øvrige effekter

Helseeffekter
Artens tilstedeværelse kan medføre en risiko for overføring av fugleinfluensa til fjærfenæringen (Mazurska & Solarz 2016)
Økonomiske effekter
Kan forårsake skader på avlinger av gress og korn i områder med høye tettheter (Mazurska & Solarz 2016)
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
  • Vannkretsløp
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
  • Ferskvann
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rehfish, M.M., Allan, J.R. & Austin, G.E. 2010. The effect on the environment of Great Britain’s naturalized Greater Canada Branta canadensis and Egyptian Geese Alopochen aegyptiacus. (http://www.bou.org.uk/bouproc-net/non-natives/rehfisch-etal.pdf )
  • Olsen, T.A., Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., Mjølsnes, K.R. & Tveit, B.O. 2010. Sjeldne fugler i Norge i 2008. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). 33: Ornis Norvegica 33: 4-48
  • McCarthy, E.M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press, Oxford
  • Anselin, A. & Devos, K. 2007. Review of the status of introduced non-native waterbirds and their effects in Flandern, Belgium. INBO.A.2007.115. Brussels: Instituut voor Natuur – en Bosonderzoek.
  • Bunes, V. & Solbakken, K. Aa. 2004. Sjeldne fugler i Norge i 2002. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF) Ornis Norvegica 27: 4-47
  • Olsen, T. A., Heggland, H., Mjølsnes, K., Rix, S., Tveit, B. O., Egeland, Ø. & Heggøy, O. 2016. Sjelden fugler i Norge i 2013 og 2014. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF) Fugleårene 2013 og 2014: 4-69
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Nilgås (Alopochen aegyptiaca) fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
  • Gyimesi, A. & Lensink, R. 2010. Risk analysis of the Egyptian Goose in The Netherlands Report no. 10-029. Bureau Waardenburg bv 78
  • Marchant, J. 2016. Egyptian Goose, Alopochen aegyptiacus NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Gedeon, K., Grüneberg, C., Mitschke, A., Sudfeldt, C., Eikhorst, W., Fischer, S., Flade, M., Frick, S., Geiersberger, I., Koop, B., Kramer, M., Krüger, T., Roth, N., Ryslavy, T., Stübing, S., Sudmann, S. R., Steffens, R., Vökler, F. & Witt, K. 2014. Atlas Deutscher Brutvogelarten. Atlas of German Breeding Birds. Stiftung Vogelmonitoring und dem Dachverband Deutscher Avifaunisten. Münster 800 sider
  • Gyimesi, A. & Lensink, R. 2012. Egyptian Goose Alopochen aegyptiaca: an introduced species spreading in and from the Netherlands Wildfowl 62: 126-143
  • Wright, L. 2011. GB Non-native Organism Risk Assessment for Alopochen aegyptiacus www.nonnativespecies.org
  • Mazurska, K. & Solarz, W. 2016. Risk Assessment of Egyptian goose Alopochen aegyptiacus
  • Nehring, S., Rabitsch, W., Kowarik, I. & Essl, F. 2015. Naturschutzfachliche Invasivitätsbewertungen für in Deutschland wild lebende gebietsfremde Wirbeltiere Bundesamt für Naturschutz BfN-Skripten 409
  • Carboneras, C. & Kirwan, G.M. 2017. Egyptian Goose (Alopochen aegyptiaca). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52834 on 4 August 2017)
  • Anonymous 2017. Harmonia. Invasive species in Belgium. http://ias.biodiversity.be/species/all

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Alopochen aegyptiaca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/319