Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Culex pipiens liten husmygg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,2I

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 2I

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er limnisk,terrestrisk.

T-banemyggen er en underart av liten husmygg, som er verdens vanligste stikkemygg, den finnes over hele verden med unntak i Antarktis. T-banemyggen ble beskrevet for første gang fra Egypt i 1775. Arten har tilpasset seg et liv under bakken hvor den lever i hulrom som undergrunnsbaner, septiktanker, kloakksystemer, kjellere, grotter og andre vannfylte rom. Arten har kunnet overlever her fordi den har utviklet en måte å pare seg på som ikke inkluderer sverming, slik andre mygg er avhengige av, og fordi den ikke har behov for et måltid med blod for å utvikle de første eggene, som er vanlig hos nærstående myggarter. Myggene som lever på overflaten trenger blod for at eggene skal utvikle seg til pupper og voksne individer. T-banemyggen er svært nært beslektet med liten husmygg. Artene kan skilles fra nærstående arter ved at de mangler de hvite tverrstripene på beina, og de mørke vingetegningene som disse artene har. Det finnes ingen gode morfologiske kjennetegn som kan skille disse to myggartene fra hverandre, de ser helt like ut, men man har funnet gode genetiske forskjeller. Det virker som forskjellene mellom t-banemygg og liten husmygg varierer fra sted til sted innenfor dens utbredelsesområde. T-banemyggen formerer seg hele året, tåler kulde dårlig og suger blod fra rotter, mus og mennesker. Liten husmygg, derimot, tåler kulde, går i dvale om vinteren og suger blod kun fra fugler.

Culex pipiens er meget vanlig nordover til Trøndelag. Selekterte stammer som stikker folk forekommer bl.a. i Oslo og Kristiansand. Disse har formert seg innendørs i T-banene, heissjakt, kloakknett og kjeller i sykehjem.

Arten spres via transport av mennesker og deres bagasje.

Arten har et begrenset invasjonspotensiale, men sprer seg raskt når den etablerer seg i nye grotter, undergrunner, kjeller og t-banesystemer.

Liten husmygg/t-banemygg kan være bærer av en rekke sjukdommer, som f.eks. japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria).

Konklusjon

T-banemyggen, Culex pipiens molestus, er en underart av liten husmygg som er verdens vanligste stikkemygg. Arten har tilpasset seg et liv under bakken hvor den lever i hulrom som undergrunnsbaner, septiktanker, kloakksystemer, kjellere, grotter og andre vannfylte rom. Den har begrensede økologiske effekter og lavt invasjonspotensiale. Arten vurderes i kategori "lav risiko - LO".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kvalifisert gjetning basert på funndata over tid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a(i,ii)b(iv)
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
6
Beskriv underliggende antakelser og data
Begrensede muligheter til spredning ut av eksisterende tunnelsystem.
Ekspansjonshastighet i m/år
572.24

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Rattus norvegicus LC Nei Moderat Ja Andre Nei Ja True
Mus musculus LC Nei Moderat Ja Andre Nei Ja True
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T5 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mus musculus Nei japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria). 2 Nei Nei Ja Antatt Ja
Rattus norvegicus Nei japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria). 2 Nei Nei Ja Antatt Ja

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

T-banemyggen tåler kulde dårlig og kan kun overleve i grotter og menneskeskapte miljøer. Endringer i klima kan føre til at arten får flere tilgjengelige habitater.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
T-banemyggen formerer seg hele året, tåler kulde dårlig og suger blod fra rotter, mus og mennesker. Liten husmygg, derimot, tåler kulde, går i dvale om vinteren og suger blod kun fra fugler.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 2 8 12 16
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Sannsynligheten for videre etablering er liten, da det er få andre norske tettsteder/byer som har tilsvarende områder som er gunstige for etablering.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 20 30

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Culex pipiens er meget vanlig nordover til Trøndelag. Selekterte stammer som stikker folk forekommer bl.a. i Oslo og Kristiansand. Disse har formert seg innendørs i T-banene, heissjakt, kloakknett og kjeller i sykehjem.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1800 2011 9
( 9   *  1)
8
( 8   *  1)
OsA,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Culex pipiens er den mest utbredte stikkemyggen i verden. Den finnes på alle kontinenter, unntatt Antarktis, og er bærer av en rekke sykdommer.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Asia
  • Afrika
Opphav er ukjent, men trolig fra tropisk/subtropisk Asia/Afrika.

Nåværende utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Finnes stort sett over hele kloden.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er den stikkemyggen som har størst utbredelse i Verden. Den finnes over alt, med unntak av Antarktis.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900-1949

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur Ukjent Kristiansand Ukjent Kristiansand Ukjent Kristiansand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T5 Grotte og overheng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med mennesker og deres bagasje Tallrike ganger pr. år 101 - 1000 Pågående Arten blir trolig utilsiktet innført til Norge hvert år som blindpassasjer. Det er også nærliggende å tro at når en introduksjon først skjer er antall arter forholdsvis stort.
øvrig/ukjent transport Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Arten blir trolig introdusert ved de fleste former for transport.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Flere ganger pr. 10. år 11 - 100 Pågående
med container/last Introduksjon Flere ganger pr. 10. år 11 - 100 Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Culex pipiens er bærer av en rekke sjukdommer, som f.eks. japansk encefalit, hjernehinnebetennelse (meningitt) og elveblest (urticaria).
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Natvig, L.R. 1948. Contributions to the knowledge of the Danish and fennoscandian mosquitoes. Culicini. Norsk Entomologisk Tidsskrift Supplement 1: 1-609
  • Siebke, H. 1877. Enumeratio Insectorum Norvegicorum, Fasciculum IV. Broegger, Oslo.
  • Gammelmo, Ø. 2012. Fremmed art Liten husmygg (t-banemygg) Culex pipiens Linnaeus, 1758 Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 271 271
  • Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

URI

  • Stikkmygg (Folhehelseinstituttet)

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Culex pipiens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 27. november) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/260