Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Gyrodactylus salaris

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] (44)
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Flatormer og er limnisk,parasitt.

Gyrodactylus salaris er en liten (0,5 – 1 mm) organisme som tilhører den parasittiske dyregruppen Monogenea eller haptormark på norsk. De har direkte livssyklus noe som vil si at de ikke trenger mer enn én vertsart for å fullføre livssyklusen sin. Gyrodactylus salaris er en utvendig parasitt (ektoparasitt) på laks, og den fester seg til fiskens hud og finner med to kraftige ankere omkranset av en karakteristisk krans av kroker. Det er vanskelig å se disse små dyrene med det blotte øye, men i enkelte tilfeller vil en infeksjon vises ved at fisken gjør raske utfall mot bunnen som for å skrape av seg parasittene (fisken 'blinker'). Parasitten har både ukjønnet og kjønnet formering. I likhet med de fleste artene i Gyrodactylus-slekten føder de unger som er fullt utviklede individer, og som til og med allerede kan være gravide når de blir født. Gyrodactylus salaris sitter på finnene eller huden hos laksunger, ved lave tettheter er parasitten ofte festet på ryggfinnen og i noen grad på bryst- og gattfinne. Den formerer seg svært raskt, og etterhvert som antall parasitter per fisk øker infiseres stadig større deler av kroppen og store tettheter (over 1000 parasitter per fisk) er også huden på fiskekroppen sterkt infisert.

Gyrodactylus salaris kom til Norge med innførsel av levende laksefisk fra Danmark og Sverige (Johnsen et al, 1999) og ble første gang påvist i 1975 (Johnsen, 1978). Både historiske data og funn av ulike genetiske varianter (Hansen et al., 2003) viser at G. salaris har blitt innført til Norge ved flere anledninger. I perioden fra 1975 til 2016 er det påvist patogene varianter av G. salaris på Atlantisk laks i 50 elver. I tillegg er parasitten påvist på Atlantisk laks i 13 klekkerier/oppdrettsanlegg og på regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i 26 klekkerier/oppdrettsanlegg. I tillegg har bade patogene og ikke-patogene varianter blitt påvist på røye (Salvelinus alpinus) i flere innsjøer (Hytterød et al., 2011 og Olstad et al., 2007). Status ved utgangen av 2017 er at 32 vassdrag er friskmeldt og parasitten er utryddet i alle klekkerier og oppdrettsanlegg. Syv vassdrag er regnet som smittet (Hytterød et al., 2017); i Drammensregionen (Buskerud og Vestfold): Drammenselva, Lierelva, Sandeelva, og i Drivaregionen (Møre og Romsdal): Driva, Batnfjordselva, Litledalselva og Usma. I tillegg er det 11 vassdrag som er behandlet men ikke friskmeldt; Fusta (inkludert innsjøene Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn), Rana (Nordland), Raumaregionen (Møre og Romsdal): Rauma, Innfjordelva, Hensvassdraget, Skorga, Breidvikelva, Måna, og i Skibotnregionen (Troms): Skibotnelva, Signaldalselva, Kitdalselva.

Introduksjoner til Norge har i historisk tid skjedd som følge av menneskelig aktivitet og ikke via naturlig migrasjon av infiserte fisk. Parasitten ble først spredt til norske elver i forbindelse utsetting av laksunger. Senere har parasitten blitt spredt til nye elver med infisert laksefisk som vandrer i brakkvannslaget i fjordene. Parasitten kan tåle brakkvann i kortere eller lengre tid, avhengig av saltholdigheten (saliniteten). Når saltholdigheten når 7,5 ‰ (rent sjøvann er 35 ‰) begynner G. salaris imidlertid å dø og forsvinner fra fisken. Ny-introduksjoner og videre spredning av G. salaris til Norge og til nye vassdrag i Norge har også stanset som følge av strenge reguleringer og krav til dokumentasjon ved flytting av fisk. Gitt at pågående og planlagte behandlinger gjennomføres og er effektive antas det at parasitten vil være utryddet fra de fleste vassdrag i Norge innen ikke altfor mange år. Det er foreløpig ikke bestemt om eller når det skal gjennomføres behandling i Drammensvassdraget (Drammen, Lier, Sandeelva). Disse elvene vil derfor sannsynligvis være infisert i en del år fremover.

Artens invasjonspotensial er høyt begrunnet i artens forventede levealder. Den estimerte ekspansjonshastigheten til arten har ikke tatt hensyn til effekten av forvaltningstiltakene. Ekspansjonshastigheten slik den er estimert, er basert på data for perioden etter at tiltak ble satt i verk. Det er sannsynlig at ekspansjonshastigheten ville ha vært betydelig uten tiltak, og at arten dermed villa hatt et høyere invasjonspotensiale.
Det er bekymringsfullt at parasitten i de senere år har spredt seg på den svenske vestkysten og nærmeste infiserte vassdrag er Göta älv. Videre spredning nordover på den svenske vestkysten antas å hindres av høy salinitet, men det er usikkert hvordan klimaendringer med økt nedbør og brakkvann langs kysten vil påvirke parasittens mulighet for videre spredning.

Dødeligheten blant laksunger i infiserte elver er svært høy, og uten behandling vil laksestammen i et vassdrag sannsynligvis dø ut. G. salaris er derfor vurdert til å ha stor økologisk effekt og er en av de største truslene mot villaksbestander. Kostbare tiltak er iverksatt for å utrydde parasitten fra elvene.

Konklusjon

På grunn av den raske populasjonsveksten G. salaris har på atlantisk laks og den påfølgende høye dødeligheten på yngel er G. salaris vurdert som en av de største truslene for norsk atlantisk laks. I de senere år har det imidlertid vært gjennomført en rekke vellykkede behandlinger for å fjerne parasitten fra norske vassdrag og antallet infiserte vassdrag er derfor sterkt redusert. Gitt at planlagte og utførte behandlinger er vellykkede har trusselen blitt redusert betydelig i store deler av landet. Parasitten anses likevel fortsatt som en stor trussel mot norsk atlantisk laks, og er vurdert til svært høy risiko (SE).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Parasitten overlever på populasjoner av verten så sant denne ikke dør ut eller så sant det ikke behandles mot parasitten i alle infiserte vassdrag.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
5
Beskriv underliggende antakelser og data
Artens utbredelse har gått tilbake pga bekjempelsestiltak mot parasitten (se Hytterød et al., 2017). Det gjøres oppmerksom på at tallene som er langt til grunn for estimering av ekspansjonshastighet er basert på data fra perioden etter at bekjempelsestak er satt inn og har også tatt som utgangspunkt at parasitten fortsatt er tilstede i de vassdragene som har blitt friskmeldt som følge av behandlinger de siste år (Vefsna, Rana, og Lærdalselva). For å kompensere for en sannsynlig høyere ekspansjon uten tiltak er det haket av for usikkerhet mot en høyere delkategori.
Ekspansjonshastighet i m/år
89.63

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salmo salar LC Ja Fortrengning Nei Parasittering Nei Ja True
Salvelinus alpinus LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Det forventes økende nedbør og ferskvannstilsig langs kysten pga klimaendringer og dette kan øke sjansen for at parasitten spres videre nordover mot Norge fra sitt nåværende utbredelsesområde på den svenske vestkysten. G. salaris har de siste årene spredt seg til to nye elver på den svenske vestkysten, men videre spredning nordover derfra stoppes foreløpig av høy salinitet.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Gyrodactylus salaris kan kun overleve i ferskvann der hvor egnede verter er tilstede og i Norge vil utbredelsesområdet begrense seg til utbredelsesområdet til Atlantisk laks, som er i vassdrag langs hele kysten av Norge, og i noen grad til utbredelsesområdet til røye. Reproduksjonshastigheten er høy og den er raskere ved høyere temperatur. Arten tåler ikke saltvann over 20 promille over lengre perioder. Arten kan overleve helt ned mot 0-1 grader celcius.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 250 1 1 1 250 250 250
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Som kjent utbredelse for G. salaris er her valgt alle fylker hvor parasitten tidligere er påvist og ikke behandlet , eller der hvor den er påvist og behandling er gjennomført, men hvor vassdraget ennå ikke er friskmeldt (se Hytterød et al., 2017). Det er tatt utgangspunkt i at myndighetene vil behandle de resterende smittede vassdrag for å bli kvitt parasitten, men dette er ikke avklart for alle vassdrag i Norge per idag. Som potensiell utbredelse er her satt opp de populasjonene av G. salaris som er påvist på røye i lave antall (en ikke-patogen variant av arten påvist i øvre deler av Numedalsvassdraget, Buskerud) og smitteregion Drammen (Drammenselva, Lierelva og Sandeelva) hvor det ikke er avklart om det skal behandles.

Beregning av utbredelsen har tatt utgangspunkt i at hele lakseførende strekning er infisert (med unntak for Numedalsvassdraget) og lakseførende strekning er hentet fra lakseregisteret.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 44

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gyrodactylus salaris kom til Norge med innførsel av levende laksefisk fra Danmark og Sverige (Johnsen et al, 1999) og ble første gang påvist i 1975 (Johnsen, 1978). Både historiske data og funn av ulike genetiske varianter (Hansen et al., 2003) viser at G. salaris har blitt innført til Norge ved flere anledninger. I perioden fra 1975 til 2016 er det påvist patogene varianter av G. salaris på Atlantisk laks i 50 elver. I tillegg er parasitten påvist på Atlantisk laks i 13 klekkerier/oppdrettsanlegg og på regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i 26 klekkerier/oppdrettsanlegg. I tillegg har bade patogene og ikke-patogene varianter blitt påvist på røye (Salvelinus alpinus) i flere innsjøer (Hytterød et al., 2011 og Olstad et al., 2007). Status ved utgangen av 2017 er at 32 vassdrag er friskmeldt og parasitten er utryddet i alle klekkerier og oppdrettsanlegg. Syv vassdrag er regnet som smittet (Hytterød et al., 2017); i Drammensregionen (Buskerud og Vestfold): Drammenselva, Lierelva, Sandeelva, og i Drivaregionen (Møre og Romsdal): Driva, Batnfjordselva, Litledalselva og Usma. I tillegg er det 11 vassdrag som er behandlet men ikke friskmeldt; Fusta (inkludert innsjøene Fustvatn, Mjåvatn og Ømmervatn), Rana (Nordland), Raumaregionen (Møre og Romsdal): Rauma, Innfjordelva, Hensvassdraget, Skorga, Breidvikelva, Måna, og i Skibotnregionen (Troms): Skibotnelva, Signaldalselva, Kitdalselva.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1975 1975 Lakselva, Ranaelva No
1978 1978 Vefsna No
1979 1979 Skibotnelva Tr
1980 1980 Røssåga, Bjerka, Drevja, Fusta,Figga, Steinkjervassdraget, Batnfjordselva, Driva, Usma, Henselva, Rauma, Valldalselva Mr,Nt,No
1981 1981 Beiarelva, Litledalselva, Eidsdalselva, Norddalselva, Tafjordelva, Vikja Sf,Mr,No
1982 1982 Skorga Mr
1984 1984 Aureelva, Vikelva Mr
1985 1985 Måna, Korsbrekkeelva Mr
1986 1986 Bævra Mr
1987 1987 Drammenselva, Lierelva Bu
1988 1988 Fættenelva, Langsteinelva Nt
1989 1989 Bardalselva, Sannaelva, Storelva Mr,No
1991 1991 Innfjordelva Mr
1992 1992 Hundåla No
1993 1993 Slettenelva
1996 1996 Lærdalselva, Leirelva Sf,No
2000 2000 Signaldalselva Tr
2001 2001 Lundelva Nt
2002 2002 Halsanelva, Hestdalselva No
2003 2003 Vesleelva Ve
2006 2006 Ranelva No
2010 2010 Dagsvikelva, Nylandselva No
2010 2010 Fustvatnet Påvist på røye i innsjøene Fustvatnet og Ømmervatnet som drenerer ut i sjøen gjennom elva Fusta. Parasitten på røye ble i smitteforsøk vist å være patogen for laks (Hytterød et al., 2011) No
2003 2003 Pålsbufjorden Den varianter av G. salaris som ble påvist på røye i Pålsbufjorden har senere vist seg å være ikke-patogen for Atlantisk laks (Olstad el al., 2007). Bu
2014 2014 Ranaelva G. salaris ble først påvist i denne elva i 1975 og vassdraget ble rotenonbehandlet i 2003 og 2004 og friskmeldt i 2009. Parasitten ble imidlertid igjen påvist i 2014 og rotenonbehandling ble gjennomført på nytt samme år. No

Utbredelseshistorikk i utlandet

G. salaris har sin naturlige utbredelse i deler av utbredelsesområdet til den den baltiske laksen, herunder vassdrag som drenerer til Onegasjøen, Ladogasjøen og elva Neva. Det er usikkert om G. salaris er naturlig utbredt i finske og svenske vassdrag som drenerer til Østersjøen.Parasitten er spredt til den russiske elven Keret som drenerer til Kvitsjøen. På det europeiske kontinentet har den sannsynligvis blitt spredt med regnbueørret til en rekke land og den er i de siste årene er den blant annet påvist i Italia Paladini et al., 2009) og Romania (Hansen et al., 2016).


Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
G. salaris har sin naturlige utbredelse i deler av utbredelsesområdet til den den baltiske laksen, herunder vassdrag som drenerer til Onegasjøen, Ladogasjøen og elva Neva. Det er usikkert om G. salaris er naturlig utbredt i finske og svenske vassdrag som drenerer til Østersjøen (Bakke et al., 2007) .

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Arten har spredt seg til populasjoner av atlantisk laks Norge (Bakke et al., 2007) og den svenske vestkysten (Bakke et al., 2007) og på og til regnbueørret på det europeiske kontinentet (Paladini et al., 2009, Hansen et al., 2016). I Norge er parasittens utbredelse på vei tilbake pga forvaltningstiltak (rotenonbehandling), mens den på den svenske vestkysten har spredt seg til stadig flere elver de siste årene (https://www.vetinst.no/nyheter/lakseparasitten-gyrodactylus-salaris-pavist-i-kungsbackaan-i-sverige).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kom sannsynligvis til Norge via utsatt infisert fisk/fisketransporter fra Sverige (se Johnsen et al, 1999 og Hansen et al., 2003)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1975

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1975 Lakselva, Misvær, Nordland 1975 Lakselva, Misvær, Nordland 1975 Lakselva, Misvær, Nordland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
FS-F4_1 ytre vev hos ferskvannsfisk
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
F3 Ikke-sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år 11 - 100 Opphørt, men kan inntreffe igjen Gjelder kun spredning internt i vassdrag via drift i vannet. Ikke viktig for videre spredning mellom vassdrag/områder hvor parasitten er avhengig av en vert for å spre seg.
som parasitter på/i dyr Introduksjon Flere ganger pr. 10. år 2 - 10 Kun historisk Det er strenge regler for å hindre innførsel av denne parasitten. Det antas derfor at den ikke vil introduseres på nytt til Norge.
som parasitter på/i dyr Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Spres via vandring av fiskeverten i ferskvann/brakkvann og dette kan skje igjen gitt at parasitten ikke blir utryddet fra norske vassdrag.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0,1
  • Arten overlever ved temperaturer < 5°C

Øvrige effekter

Helseeffekter
Yngel av Atlantisk laks dør av infeksjoner med G. salaris.
Økonomiske effekter
Påvirker lokalsamfunn økonomisk ved tap av f.eks. fiskekort, utleie av rom/overnatting, turisme etc. Estimert store tap som følge av dette.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
  • Naturarv
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Johnsen,B.O., Møkkelgjerd,P.I. & Jensen,A.J. 1999. Parasitten Gyrodactylus salaris på laks i norske vassdrag, statusrapport ved inngangen til år 2000 NINA Oppdragsmelding 617: 1-129
  • Johnsen, B.O. 1978. The effect of an attack by the parasite Gyrodactylus salaris on the population of salmon parr in the river Lakselva, Misvær in Northern Norway Astarte 11: 7-9
  • Hansen, H., Cojocaru, C-D., and Mo, T.A. 2016. Infections with Gyrodactylus spp. (Monogenea) in Romanian fish farms: Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 extends its range. Parasites and Vectors 9: 444
  • Hytterød, S., Darrud, M., Mohammad, S.N., Hansen, H. 2017. The post-treatment control programme to ascertain freedom from infection with Gyrodactylus salaris in Atlantic salmon 2016. Surveillance programmes in Norway. Report from the Norwegian Veterinary Institute
  • Peeler, E.J., Gardiner, R., Thrush, M.A. 2004. Qualitative risk assessment of routes of transmission of the exotic fish parasite Gyrodactylus salaris between river catchments in England and Wales Preventive Veterinary Medicine 64 (Issues 2-4): 175-189
  • Olstad K., Robertsen, G., Bachmann, L., Bakke, T.A. 2007. Variation in host preference within Gyrodactylus salaris (Monogenea): an experimental approach Parasitology 134: 589-597

Siden siteres som:

Hentet (2021, 26. januar) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2537