Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Allium victorialis seiersløk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Seierslauk Allium victorialis er en flerårig, opptil halvmeterhøy urt med seksuell frøformering og med vegetativ formering ved sidelauker. Den kommer opprinnelig fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Asia og nordvestligste Nord-Amerika og er innført som prydplante til Norge, omtrent bare i nyere tid. Den har forvillet og etablert seg i skog, skogkant og på elveør, i indre belte i tangvoller og på etablert sanddyne, og den finnes også på veikanter.

Arten ble første gang funnet i 1987 i No Vestvågøy: Vik hvor den er angitt som "spredt fra gravsted". Arten har hatt en rask, men arealmessig relativt beskjeden spredning foreløpig og er så langt funnet i Ak Asker, Ho Granvin og med flere lokaliteter i Nordland i Vestvågøy, Hamarøy, Bodø, Fauske og Tjeldsund.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager med frø og trolig også med utkast.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat skår både på median levetid og ekspansjonshastighet. Arten har mange spredningspunkter og stor, økende bestand, men spredningen fra hvert etableringspunkt synes være nokså langsom og lokal. Artens utbredelse i Norge i de kommende tiårene avhenger av hvor hyppig den spres ut fra hager.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er foreløpig knyttet til arten, men øker den sterkt, så er den så plasskrevende at den kan få en viss (begrenset) fortrengningseffekt i mer næringsrik lauvskog.

Konklusjon

Seiersløk har økt sterkt i omfang de tre siste tiårene, etter at den først ble oppdaget i norsk natur i 1987. Arten kan få økologiske effekter hvis det blir vesentlig mer av den enn det er i dag og forventes i nær framtid. Foreløpig kategoriseres den som låg risiko, og utelukkende på grunn av et moderat invasjonspotensial. Det er ingen foreløpig kjent økologisk effekt som passerer noen terskelverdi for risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert med mer enn 15 permanente forekomster, med mange tusen individer (ramets), og i økning. Artens estimerte forekomstareal på 360 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men vi setter VU på grunn av stabile bestander med gjennomgående høye individtall.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
245
Nedre kvartil
200
Øvre kvartil
295

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten synes å være begrenset til, eller i hvert fall mest i spredning i, litt kaldere, boreale soner og noe oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 72 2 5 8 144 360 576
Utbredelsesområde (km2) 153000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten har hatt en rask økning siden den først ble funnet i norsk natur for 30 år siden (1987). Et estimat er at den vil tredoble sitt forekomstareal, og det potensielle arealet omfatter alle kystfylker nord til Troms. Vi er mer i tvil om spredning i innlandet østpå.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 450 1000 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble første gang funnet i 1987 i No Vestvågøy: Vik hvor den er angitt som "spredt fra gravsted". Arten har hatt en rask, men arealmessig relativt beskjeden spredning foreløpig og er så langt funnet i Ak Asker, Ho Granvin og med flere lokaliteter i Nordland i Vestvågøy, Hamarøy, Bodø, Fauske og Tjeldsund.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 20
( 20   *  1)
OsA,Ho,No
2001 2016 60
( 60   *  1)
Ho,No
1987 2016 72
( 72   *  1)
OsA,Ho,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa, Nord-Asia og nordvestligste Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1987

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1987 No Vestvågøy: Vik

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-17 storbregneskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Sterk, lokal egenspredning fra de forekomstene som etablerer seg.
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mørkved, B. 2003. Jakten på seiersløk. I Ta plantearven i bruk. Bilag til Norsk Hagetidend 2. Utgitt av Genressursutvalget for Kulturplanter. 14-15

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Allium victorialis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 29. november) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/230