Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Tilia ×europaea parklind

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,2H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 [22] (32) 42
11 (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Parklind Tilia x europaea dyrkes mye som prydtre i byer og parker. Den er noe frøreproduserende og fruktene spres med vind over nokså korte distanser. Den er en hybrid mellom skogslind T. cordata og storlind T. platyphyllos. Det angis ofte at den er steril, men det er nok bare delvis. Det er dessuten mulig at det først og fremst gjelder det dyrkete materialet. Spontane, delvis fertile, hybrider mellom T. cordata og T. platyphyllos er også angitt, og det kan ikke utelukkes at det vurderte materialet inneholder både forvillet parklind og spontant oppståtte hybrider.

Første dokumenterte funn av parklind i naturen er fra Oslo i 1889 (Lilletøyen og Grefsenåsen). Nye funn kommer med titalls års mellomrom i Oslo og Øf Halden og Fredrikstad. Fra 1990-tallet kommer funnene med noe større hyppighet og også i fylkene Buskerud, Hedmark, Telemark, Akershus og Vestfold. Det er usikkert om noen av disse funnene representerer etableringer som på sikt kan bli bestander eller om dette bare er enkeltbusker som ikke kommer til å gjøre mer av seg (mest trolig det siste på grunn av dårlig fertilitet).

Parklind er et innført gate-, park- og hagetre. Det sprer seg noe fra beplantninger, men ser ikke ut til å danne noen bestander som foreløpig lever sitt eget liv.

Invasjonspotensialet er begrenset (med usikkerhet oppover til moderat), på grunn moderat levetid og låg ekspansjonshastighet (med usikkerhet til begrenset). Parklind er foreløpig ikke observert med egne reproduserende bestander i landet, og på grunn av begrenset fertilitet kommer ikke denne til å utgjøre et merkbart innslag i norsk natur.

Parklind vurderes å ha en liten økologisk effekt, og det skyldes mulig interfertilitet med hjemlig lind Tilia cordata. Vi setter usikkerhet nedover til ingen effekt fordi vi ikke vet hvor stort omfang slik hybridisering kan ha.
Den andre mulige effekten som har vært mye diskutert, er om det er noen sammenheng mellom parklind og humledød. Det har vært mye debatt omkring plantet lind generelt og parklind spesielt, knyttet til den massive humledøden som tidvis observeres under slike trær (se Kluge 2014). Forvillede enkelttrær har neppe noen slik effekt, men plantet parklind vurderes for en mulig distanse-effekt på norske humlebestander. Blant teoriene som er framsatt for å forklare den massive humledøden, er giftig lindenektar, at humlene sulter ihjel, eller at humlene dør en naturlig død (lind blomstrer relativt sent på året når humlene snart skal dø uansett). Vitenskapskomitéen for mattrygghet (2017) har gjennomgått de ulike hypotesene og konkludert med at en del av hypotesene er usannsynlige (giftig nektar, giftig pollen, pestisider) og at det for andre hypoteser er for lite dokumentasjon til at de kan vurderes (humlene sulter ihjel eller dør en naturlig død). Bollingmo (2018) angir i en fersk nettartikkel at humledøden mest sannsynlig kan knyttes til predasjon ("lindefella"), en hypotese han mener er oversett. Denne konklusjonen støttes både av studier over to somre i Trondheim og et tidligere tysk studium hvor omtrent 3/4 av de døde humlene viser predasjonsskader (se Bollingmo 2018 med referanser).
Vi kan med andre ord ikke se at det foreligger noen dokumentert distanseeffekt av plantet parklind som er rimelig å knytte til den observerte humledøden.
Parklind er også en mulig vektor for innførsel av en fremmed svartelistet tege - Deraeocoris lutescens. Denne tegen er hverken en parasitt eller et patogen (men en predator på andre småkryp). Dette tilfellet dekkes ikke av kriteriene for vurdering av fremmede arter og påvirker derfor ikke risikovurderingen.

Konklusjon

Parklind vurderes å medføre låg risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (med usikkerhet til moderat) invasjonspotensiale og liten (med usikkerhet til ingen kjent) økologisk effekt.
Vurderingen her har to sider:1. Forvillet parklind i norsk natur. Hybridarten vurderes her å ha lav risiko på grunn av et begrenset (med usikkerhet opp til moderat) invasjonspotensial kombinert med ingen kjent negativ økologisk effekt, muligens bortsett fra som innførselsvektor for den fremmede tegearten. I forrige fremmedartsvurdering (2012) ble ikke parklind risikovurdert fordi den ikke var etablert med bestand i norsk natur (definisjonen på 'etablert' er nå mindre streng enn den var forrige gang, og denne gangen må den vurderes fordi den reproduserer).2. Parklind er også vurdert med tanke på en eventuell distanseeffekt fra plantete trær. På tross av all støy som har vært rundt disse og det mulige effekten på humledød, kan vi ikke se at en slik effekt er dokumentert pr. i dag. Vitenskapskomitéen (2017) trekker dessuten fram at lindetrær faktisk kan være en verdifull nektar-ressurs sent på året når det er få andre tilgjengelige nektarkilder (se også Somme et al. 2016). Det er altså nødvendig å forske mer på dette.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er totalt kjent med over 70 forekomster, og vil derfor kunne anses som trygg med maksimum skår på median levetid, men trolig er bare et fåtall av disse forekomstene bestander (med reproduksjon). Et anslått forekomstareal (med mørketall) i dag på 156 gir EN etter B2-kriteriet. Vi setter likevel median levetid til over 60 år (dette er et langlevd tre, og arten er noe i økning).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
48
Nedre kvartil
44
Øvre kvartil
52

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Tilia cordata Nei Ja Nei Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Ser ut til å forville seg hovedsakelig i boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 2 3 5 104 156 260
Utbredelsesområde (km2) 11200
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Hybriden er i alle fall dyrket over hele Sør-Norge (belegg/observasjoner av dyrket materiale finnes nord til Sør-Trøndelag), og selv om den dyrkes lengre nordpå kan den trolig primært forvilles i sør i boreonemoral til sørboreal sone, hvor foreldreartene finnes i vill og forvillet tilstand. Vi antar derfor at den i løpet av de kommende 50 årene også kan dukke opp i de andre fylkene sør og øst i landet. Vi antar at noen, men ikke alle, de tidligere forekomstene fortsatt er intakte og overfører derfor et forekomstareal som ligger mellom det kumulative og den siste tidsperioden. Ti nye forekomster de senere 15 årene gir grunnlag for å anslå grovt en dobling i forekomstareal de kommende 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 208 312 520

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første dokumenterte funn av parklind i naturen er fra Oslo i 1889 (Lilletøyen og Grefsenåsen). Nye funn kommer med titalls års mellomrom i Oslo og Øf Halden og Fredrikstad. Fra 1990-tallet kommer funnene med noe større hyppighet og også i fylkene Buskerud, Hedmark, Telemark, Akershus og Vestfold. Det er usikkert om noen av disse funnene representerer etableringer som på sikt kan bli bestander eller om dette bare er enkeltbusker som ikke kommer til å gjøre mer av seg (mest trolig det siste på grunn av dårlig fertilitet).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo: Grefsenåsen og "Holmbokrat" (Lilletøyen) 1889 8
( 8   *  1)
OsA
1901 1920 Oslo: Vestre Aker 1916 4
( 4   *  1)
OsA
1921 1940 Oslo: Besserud stasjon 1937 4
( 4   *  1)
OsA
1941 1960 Øf Halden 1942; Oslo: Bygdøy 1959 8
( 8   *  1)
Øs,OsA
1961 1980 Øf Fredrikstad: Hankø 1980 4
( 4   *  1)
Øs
1981 2000 12
( 12   *  1)
OsA,Bu,Te
2001 2016 36
( 36   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te
1889 2016 76
( 76   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Parklind Tilia x europaea er et hagetre. I tillegg kan den oppstå spontant der foreldreartene T. cordata og T. platyphyllos møtes, selv om det er angitt at de har en økologisk krysningsbarriere fordi de blomstrer til noe ulik tid.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som parktre, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1827

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1827 Oslo: "prope Christianiam"
Norsk natur 1889 Oslo: Grefsenåsen og "Holmbokrat" på Tøyen 1992 Oslo: Bygdøy: Kongsskogen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 40

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Vitenskapskomiteen for mattrygghet 2017. Assessment of the potential connection between Tilia trees and bumblebee death VKM Report 2017: 15 46 pp
  • Kluge, L. 2014. Ett av Norges vanligste bytrær dreper humler Aftenposten
  • Somme, L., Moquet, L., Quinet, M., Vanderplanck, M., Michez, D., Lognay, G. og Jacquemart, A.-L. 2016. Food in a row: urban trees offer valuable floral resources to pollinating insects Urban Ecosyst. 19: 1149-1161
  • Pilskog, H.E. 2012. Faktaark, Artsdatabanken: Deraecoris lutescens
  • Bollingmo, T. 2018. Lindefella: Når naturen selv dreper årets humler

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Tilia ×europaea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 3. desember) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2168