Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Berlinerpoppel Populus ×berolinensis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

Med usikkerhet: LO (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Berlinerpoppel Populus ×berolinensis er en hagehybrid mellom sibirsk laurbærpoppel Populus laurifolia og kultivaren søylepoppel (cv. 'Italica') av europeisk-vestsibirsk svartpoppel P. nigra. Arten ble frambragt i den botaniske hagen i Berlin-Dahlem i 1865 med laurbærpoppel som mor (Karhu 2000). Den er et relativt langlevd tre. Den er frøsteril, men har effektiv klonal vekst med rotskudd. Den har i seinere år vært sterkt angrepet og svekket av en sykdom, trolig "bakterievisning" forårsaket av Xanthomonas populi (Talgø et al. 2009), noe som har ført til omfattende greindød og fjerning av trær.

Berlinerpoppel har arvet noe av søyleformen fra svartpoppel cv, 'Italica', med oftest smal krone, men kan også bli et bredt, stort tre, f.eks. i flommarkskog ved Hamar.

Berlinerpoppel ble først dokumentert i samlingene fra Øf Sarpsborg: Øienkilen i 1959. Omtrent ti år senere (i 1970-1971) ble den dokumentert fra to steder i Oslo, i Ak Asker og Bu Hole og Ringerike, noe som tyder på at den var blitt så stor i hager at folk begynte å kaste den ut med hageavfall (eller kanskje også at botanikere ble oppmerksomme på den.). Arten er nå godt etablert noen steder i Akershus (spesielt Skedsmo), Mjøsstranda ved Hamar og Åkersvika og andre steder øst ved Mjøsa (He Stange, Hamar og Ringsaker) og i søndre Buskerud (Lier, Drammen), trolig også i Vf Tjøme. Den er også kjent fra andre fylker. Den forventes å ekspandere ytterligere.

Berlinerpoppel er innført som prydtre. Den formerer seg trolig bare med rotskudd i landet, kanskje også ved at avbrukne kvister og greiner rotslår. Spredningen skjer ved oppgraving av rotskudd fra hager og parker med påfølgende dumping i naturen. Den spres også ved forflytning av jordmasser. Dette er nok til at arten øker i antall forekomster, til dels raskt.

Arten har et moderat invasjonspotensial, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes til å ha en liten økologisk effekt. Arten er - til tross for manglende egenspredning - etablert mange steder, særlig i flommarkskog der den svært lokalt kan ta over dominansen i tresjiktet og etablere nytt og fremmed tresjikt i typer som ikke har det naturlig. Trærne blir meget store og overtopper den hjemlige vegetasjonen. Den fortrenger altså stedegne arter, men vi kjenner ikke til noen sårbare eller truete arter som er direkte rammet (foreløpig).

Konklusjon

Berlinerpoppel vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, på grunn av invasjonspotensialet og en liten økologisk effekt. Ved forrige vurderingsrunde ble den kategorisert som svært høy økologisk risiko; den gangen ble både påvirkning på hjemlige arter og naturtyper vektet til nivå 3 på økologisk effekt, noe som det ikke er grunnlag for i de opplysningene vi har tilgjengelig.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er trolig nokså trygg i landet, antatt med over 200 forekomster (estimert forekomstareal på 900 km2) og med et stort antall skudd (ramets) per forekomst. Forekomstarealet tilsier VU etter B2-kriteriet, men vi setter usikkerhet oppover fordi denne arten er godt etablert i skog flere steder.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
241
Nedre kvartil
205
Øvre kvartil
284

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 180 3 5 8 540 900 1440
Utbredelsesområde (km2) 110000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har ekspandert sterkt i antall forekomster de siste tiårene. Vi anslår (konservativt) en tredobling de neste 50 årene. Vi anser at det potensielle utbredelsesområdet omfatter Sør- og Midt-Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1500 2700 4500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Berlinerpoppel ble først dokumentert i samlingene fra Øf Sarpsborg: Øienkilen i 1959. Omtrent ti år senere (i 1970-1971) ble den dokumentert fra to steder i Oslo, i Ak Asker og Bu Hole og Ringerike, noe som tyder på at den var blitt så stor i hager at folk begynte å kaste den ut med hageavfall (eller kanskje også at botanikere ble oppmerksomme på den.). Arten er nå godt etablert noen steder i Akershus (spesielt Skedsmo), Mjøsstranda ved Hamar og Åkersvika og andre steder øst ved Mjøsa (He Stange, Hamar og Ringsaker) og i søndre Buskerud (Lier, Drammen), trolig også i Vf Tjøme. Den er også kjent fra andre fylker. Den forventes å ekspandere ytterligere.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 Øf Fredrikstad: Øienkilen 1959 4
( 4   *  1)
Øs
1961 1980 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Bu
1981 2000 88
( 88   *  1)
OsA,He,Bu,Ve
2001 2016 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Ro,St
1959 2016 216
( 216   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Sf,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Dette er en hagehybrid mellom laurbærpoppel Populus laurifolia fra Sibir og svartpoppel P. nigra fra Mellom- og Øst-Europa og Vest-Sibir, oppstått i botanisk hage i Berlin i 1865.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er en hagehybrid, men det er uvisst hvor den er importert fra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1959

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1959 Øf Fredrikstad: Øienkilen 1989 Bu Lier: Gilhusodden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Med hageutkast.
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Generasjonstid (år): 20

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Karhu, N. 2000. Populus L. I: Jonsell, B. (utg.), Flora Nordica 1 Lycopodiaceae - Polygonaceae: 188-195.
  • Talgø, V., Sletten, A., Gjærum, H.B. & Stensvand, A. 2009. Store skadar på poppel. Bioforsk TEMA 2: 8 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Populus ×berolinensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 28. september) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1804