Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Japanlerk Larix kaempferi

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Det er gjort en samlet vurdering av japanlerk Larix kaempferi og hybridlerk L. x marschlinsii.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,3F

Med usikkerhet: HI (SE)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] (43)
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 3F

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vi vurderer japanlerk Larix kaempferi og hybridlerk L. x marschlinsii (europalerk L. decidua x japanlerk) samlet. Disse er det knapt mulig å skille uten å ha kongler (ofte ikke da heller). Hartvig (2015) beskriver risikoen for feilidentifisering dersom man uten videre antar at forvillete planter hører til samme art som det som er plantet (og har kongler) i nærheten. Øystein Folden (i kommentar til innsynet) sier: “I leplantingane på kysten i Møre og Romsdal blei det planta ut både hybridlerk og japanlerk. Det er ofte skilnad mellom det som står i planane og det som faktisk blei planta ut, sidan produksjonen av småplanter truleg ikkje samsvara med det som sto i planane. Leveransane av dei to artane blei som det blei, var det ikkje nok av den eine, så blei den andre levert. I nokre høve har det nok også vore planta av den eine arten og supplert med den andre. Ein del av trea som er planta ut kjem ut som heilt greie hybridlerk. Ein del tre har mange av karakterane til japanlerk, utan at ein kan slå fast at det er arten og ikkje hybriden. Det finst også ein del individ som ligg mellom hybridlerk og europalerk, utan at ein kan seie sikkert om det er hybriden eller arten. For desse tre artane er det heller ikkje så mykje hjelp i konglekarakterane, bortsett frå at nokre kongler ligg tett opp til japanlerk.” De to artene synes også ha mye av den samme utbredelsen og de samme økologiske effektene.

Japanlerk Larix kaempferi ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870 (Øyen 2006). Den er blitt plantet i kyststrøk fra Vestfold til Nordland (Alstahaug), med hovedvekt på Vest- og Sørlandet (Øyen 2008). Japanlerk setter frø og kan spre seg med vind. Japanlerk er resistent mot lerkekreft (Børset 1985).

Hybridlerk Larix x marschlinsii er en krysning mellom europalerk L. decidua og japanlerk L. kaempferi. Den ble først ble funnet som spontant oppstått i Dunkeld i Skottland omkring 1900 (Nedkvitne & Wendelbo 1970). Krysningen viser heterosis og har sterkere vekst enn foreldrene og har motstandskraft mot lerkekreft. Den er fullt frøfertil, blir tidlig frøbærende, har lette frø tilpasset vindspredning, og den forynger seg villig. Arten ble innført til Vestlandet ca. 1930 og har et plantet skogareal tilsvarende 8-10 km2, vesentlig på Sørvestlandet. Det er særlig de siste 20-30 årene hybridlerk er blitt tatt i bruk, og etter hvert er hybridlerk blitt den mest plantete lerkearten i lavlandet i Sør-Norge (Øyen 2006).

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Japanlerk er først dokumentert i samlingene som forvillet i blandingsskog på Bogstad i Oslo 1968. Etter 2001 er det enkeltfunn fra en rekke fylker og spesielt mange rapporter fra Møre og Romsdal. Hybridlerk ble først dokumentert i samlingene som forvillet i Ro Strand i 1993 og sprer seg fra skogplantefelt og arboret og finnes i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Noe tidlig spredning i parker er kjent fra Ho Kvinnherad: Rosendal og Ho Bergen: Åsane og Bergen by. For artene samlet er det en svær overvekt av dokumenterte forvillinger i Møre og Romsdal, med 64 % av alle funn. Vi har ingen grunn til å tro at det er spesielt mye mer av disse lerkene i dette fylket og antar at det bare viser hvor lite dokumentasjon det er ellers. Appelgren & Torvik (2017) viser spredningen flere steder i Rogaland og i litt av Hordaland, og dette er fylker der samlingsdokumentasjonen bare viser henholdsvis tre og null lokaliteter.

Hartvig (2015) viser godt fordelingen av de tre artene europalerk, japanlerk og hybridlerk i Danmark ved kartlegging i 1300 standardruter fordelt over hele landet. Europalerk ble innført i Danmark i første halvdel av 1700-tallet, anvendt i skogbruket fra 1776, og forekommer i 5,0 til 5,5 % av alle ruter (det andre tallet en forholdsmessig oppjustering for ikke identifisert lerkemateriale). Japanlerk ble innført i 1889 og noe senere anvendt i skogbruket; den forekommer i 6,2 til 6,8 % av alle ruter. Hybridlerk er den som sist ble innført, i bruk i skogbruket fra ca. 1930, og forekommer i 27,3 til 30,2 % av alle ruter. Hybridlerk, som den sist innførte, er blitt den klart hyppigste som forvillet i naturen, med 5-6 ganger så mange forekomster som hver av de to andre. Til orientering forekommer forvillet lerk i over 42 % av alle undersøkte ruter og er ett av de fremmede treslagene som har fått størst utbredelse i Danmark. Forholdstallene mellom japanlerk og hybridlerk (dvs. med stor overvekt av den siste) kan nok være nokså like i Danmark og Norge.

Artene er blitt innførte som skogstre, for leplantninger og som prydtre. Hybridlerk er den viktige av de to artene i skogproduksjon på produksjonsareal. Begge har stor og hyppig kongle- og frøproduksjon, og frøene spres effektiv med vind (Børset 1985), men viltskader er oppgitt å være begrensende for videre økning. Her bemerker imidlertid Øystein Folden (i kommentar til innsynet): “Lerk blir litt beita av hjortedyr. Vi har sett få individ som døyr av beitinga. Det er mest tale om at det ikkje blir nokon sagtømmerstokk dei nedste to metrane. For skogbruket er hjortedyra ein plage når det gjeld lerk, men dei hindrar på ingen måte attgroing og frøspreiing.”

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat (til høy) spredningshastighet. Det finnes lite data, og artene kan være vanskelige å skille også fra europalerk som småplanter. Nye undersøkelser fra Rogaland (Appelgren & Torvik 2017) tyder på moderat til rask spredning.

Artene vurderes å ha middels økologisk effekt. Både japanlerk og hybridlerk er lyskrevende og har lokalt spredt seg på åpne arealer i nærheten av eksisterende bestand, men det er usikkert hvor mye av dette som bidrar til rekruttering av voksne trær, da den er utsatt for viltskader og snøbrekk. Japanlerk etablerer seg i åpen lauvskog og semi-naturlig eng i MR Stranda: Gjørva (John Bjarne Jordal, pers. komm). Begge artene rapporteres også fra kystlynghei og i flere andre naturtyper. Øystein Folden (innsynskommentar): “Dei veks dårleg på våt myr, sturer, men veks på tørrare myr. Veks ganske godt i kystlynghei. På all rørt mark må ein rekne med at dei etablerer seg godt. På grøftekast i myr er veksten enorm. Står det ei lerk i nærleiken når tett skog blir hogd, så har ein lerk innimellom gran eller kva det skal vere, og lerka er stort sett den høgaste av dei. Eit trakk er nok til at treet kjem opp i kulturmark.” Vi forventer en moderat strukturendrings-effekt i kystlynghei, men mindre effekt i semi-naturlig eng. Artene etablerer seg i liten grad i sluttet skog.
Hybridlerk (og japanlerk) kan opplagt krysse seg introgressivt med europalerk L. decidua, som formelt sett nå er å oppfatte som etablert før 1800 (omenn som fremmed). Vi burde strengt tatt inkludert dette som en økologisk risiko, dersom vi skulle fulgt kriteriene strengt. Vi velger å se bort fra denne effekten.

Felton et al. (2013) har sammenliknet økologiske effekter av fire ulike trær ved skifte fra gran til disse i svensk skogbruk: platanlønn Acer pseudoplatanus, douglasgran Pseudotsuga menziesii, hybridosp Populus x wettsteinii (hybriden mellom eurasiatisk osp P. tremula og amerikansk osp P. tremuloides, mye brukt i svensk skogbruk), og hybridlerk. De oppgir at hybridlerk er relativt lite invasiv ("invasiveness" som definert i artikkelen), men at den fører med seg relativt mye "pests and pathogens". Vi har ikke tatt med dette i vurderingen.

Konklusjon

Japanlerk og hybridlerk vurderes til høg økologisk risiko (med usikkerhet til svært høg risiko), på grunn av et moderat (til stort) invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Artene var vurdert til låg økologisk risiko i forrige risikovurdering i 2012. Ny informasjon om at artene nå er i rask ekspansjon (se også observasjoner av arten i Artsobservasjoner for de siste årene) og at de etablerer seg i bl.a. kystlynghei, gir arten noe høgere risiko enn ved forrige vurdering.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Estimert forekomstareal på 1120 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet. Vi setter usikkerhet oppover fordi populasjonen er sterkt økende og fordi arealet trolig er meget sterk underestimert, til og med med det mørketallet som er anvendt.

Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
487
Nedre kvartil
409
Øvre kvartil
637

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T34 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Både japanlerk og hybridlerk er best tilpasset noe oseaniske seksjoner i boreonemoral og sørboreal sone. De har størst økologisk effekt i kystlynghei.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 112 5 10 15 560 1120 1680
Utbredelsesområde (km2) 128000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten er tilsynelatende i rask ekspansjon. Vi antar at kystfylkene nord til Trøndelag er potensielt utbredelsesområde og at arten kan doble sitt forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1120 2240 3360

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Japanlerk er først dokumentert i samlingene som forvillet i blandingsskog på Bogstad i Oslo 1968. Etter 2001 er det enkeltfunn fra en rekke fylker og spesielt mange rapporter fra Møre og Romsdal. Hybridlerk ble først dokumentert i samlingene som forvillet i Ro Strand i 1993 og sprer seg fra skogplantefelt og arboret og finnes i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Noe tidlig spredning i parker er kjent fra Ho Kvinnherad: Rosendal og Ho Bergen: Åsane og Bergen by. For artene samlet er det en svær overvekt av dokumenterte forvillinger i Møre og Romsdal, med 64 % av alle funn. Vi har ingen grunn til å tro at det er spesielt mye mer av disse lerkene i dette fylket og antar at det bare viser hvor lite dokumentasjon det er ellers. Appelgren & Torvik (2017) viser spredningen flere steder i Rogaland og i litt av Hordaland, og dette er fylker der samlingsdokumentasjonen bare viser henholdsvis tre og null lokaliteter.

Hartvig (2015) viser godt fordelingen av de tre artene europalerk, japanlerk og hybridlerk i Danmark ved kartlegging i 1300 standardruter fordelt over hele landet. Europalerk ble innført i Danmark i første halvdel av 1700-tallet, anvendt i skogbruket fra 1776, og forekommer i 5,0 til 5,5 % av alle ruter (det andre tallet en forholdsmessig oppjustering for ikke identifisert lerkemateriale). Japanlerk ble innført i 1889 og noe senere anvendt i skogbruket; den forekommer i 6,2 til 6,8 % av alle ruter. Hybridlerk er den som sist ble innført, i bruk i skogbruket fra ca. 1930, og forekommer i 27,3 til 30,2 % av alle ruter. Hybridlerk, som den sist innførte, er blitt den klart hyppigste som forvillet i naturen, med 5-6 ganger så mange forekomster som hver av de to andre. Til orientering forekommer forvillet lerk i over 42 % av alle undersøkte ruter og er ett av de fremmede treslagene som har fått størst utbredelse i Danmark. Forholdstallene mellom japanlerk og hybridlerk (dvs. med stor overvekt av den siste) kan nok være nokså like i Danmark og Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1961 1980 Oslo: Bogstad 1968 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata. OsA
1981 2000 Ro Strand: Tøgjevågen 1993 4
( 4   *  1)
Sikkert til stede i Oslo. Samlings- og artsbankdata. Ro
2001 2016 104
( 104   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,Ve,Va,Ro,Sf,Mr,St
1968 2016 112
( 112   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,OsA,Ve,Va,Ro,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: Japan (Hondo).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Japanlerk ble innført som produksjonstre til Vestlandet fra Japan ca. 1870 (Øyen 2006). Kilde for senere innførsler er ikke kjent.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1890

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1890 Ro Sandnes
Norsk natur 1968 Oslo: Bogstad 2013 MR Haram

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Tresjiktstruktur
2.0-4.9
Kystlynghei EN 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Tresjiktstruktur
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
V1 Åpen jordvannsmyr
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 40

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Øyen, B. H. 2006. Lerk (Larix) i Norge - del I. Dyrkningshistorien Aktuelt fra skogforskningen 2/06: 1-15
  • Øyen, B. H. 2008. Kystskogbruket: Potensial og utfordringer i de kommende tiårene Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/28: 80
  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Appelgren, L. & Torvik, S.E. 2017. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær i Rogaland og Hordaland. Ecofact rapport 607.
  • Felton, A., Boberg, J., Björkman, C. & Widenfalk, O. 2013. Identifying and managing the ecological risks of using introduced tree species in Sweden's production forestry. Forest Ecology and Management 307: 165-177

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Larix kaempferi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2020, 20. februar) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/1746