Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens er en ettårig art fra Stillehavsområdene i Nord-Amerika og Nordøst-Asia. Den har frøreproduksjon og setter enorme mengder med frukter som kan henge fast i folk, dyr (trolig også fugl) og alle transportmidler. Den er nå vanlig på allslags ikke for fuktig kulturmark i hele landet og går også, i beskjedne mengder, inn i mindre påvirkete naturtyper.

Tunbalderbrå kom muligens først inn i Norge som dyrket i Botanisk hage på Tøyen, Oslo, men første funn er på Galgeberg i Oslo i 1865. Mange tidlige innførsler synes også være med ballastjord og generell transport, og noen senere kanskje ved møller. Arten ekspanderte meget raskt og hadde allerede før 1940 nådd alle fylker, alle utkanter av landet, og opp til 1220 m o.h. (Ho Ulvik: Finse). Arten fikk god hjelp av jernbanen; svært mange førstefunn i de enkelte distriktene er på jernbanestasjoner. Funnfrekvensen, som reflektert i samlingene, var nokså jamt økende fram til ca. 1970, deretter med utflating. I 1970 var arten allerede så vanlig i mange områder at den knapt ble samlet eller notert mer, og etter 1980 gjelder dette nesten alle deler av landet. Fortetningen kom noe ulikt i enkelte landsdeler, med Sørlandet som en av de siste. Den store registreringsfrekvensen i perioden 2000-2016 skyldes Artsobservasjoner. Dersom man registrerer hele floraen i et område, blir denne nå nødvendigvis med. Arten finnes med enorme individantall - en liten parkeringsplass eller brolegging kan ha titusener eller mer - og estimering av populasjonsstørrelse er helt vilkårlig (men individtallet hvert år i Norge er heller i milliardklassen enn i millionklassen). Arten har nådd sitt potensial - både i utstrekning og i tetthet - i store deler av landet, men har fortsatt noe rom for ytterligere ekspansjon i fjellbygdene og i nord, og svært mange forekomster er ennå ikke registrert.

Arten ble dyrket i Botanisk hage i Oslo på 1860-tallet og forvillet. Den er ellers innført med ballastjord, som forurensning med korn, og med allslags transportmidler (med jernbanen som en pioner i spredningen), og videre spredning skjer med transportmidler, folk og dyr.

Enormt invasjonspotensial, nå langt på vei realisert, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet (900-1300 m/år), sjøl om hastigheten nå trolig avtar når arten nærmer seg sitt potensial både i utbredelseområde og tetthet.

Ingen dokumentert negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten går bare i beskjedne mengder inn i mindre påvirkete naturtyper. Den er i hovedsak begrenset til sterkt endret fastmark.

Konklusjon

Tunbalderbrå vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Denne er et eksempel på arter som har vært i landet lenge (over 150 år), spredt seg enormt, men uten påvisbare negative økologiske effekter ut fra kriteriene vi bruker. De er derfor heller "dokumentert uten risiko" enn "potensielt høg risiko". Arten inntar nå omtrent hver tenkelig type av skrotemark i vid betydning ("sterkt endret fastmark" i NiN-systemet) og er et vanlig, men underordnet innslag i svært mange andre naturtyper under skoggrensa, med unntak for vatn, myr og skog. Det er vanskelig å argumentere for at den er noen økologisk risiko, til tross for mengdene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal over 70.000 km2, langt oppe i LC etter B2-kriteriet (og alle andre kriterier).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
1134
Nedre kvartil
927
Øvre kvartil
1330

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 15588 3 5 8 46764 77940 124704
Utbredelsesområde (km2) 400000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Arten fyller sitt potensielle utbredelsesområde, som omfatter alle kommuner og fylker i landet. Ut fra detaljstudier i enkelte kommuner, vet vi at det fortsatt er rom for fortetning i forekomstareal, men trolig bare opp til ei grense rundt 200 000 - 250 000 km2.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100000 120000 140000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tunbalderbrå kom muligens først inn i Norge som dyrket i Botanisk hage på Tøyen, Oslo, men første funn er på Galgeberg i Oslo i 1865. Mange tidlige innførsler synes også være med ballastjord og generell transport, og noen senere kanskje ved møller. Arten ekspanderte meget raskt og hadde allerede før 1940 nådd alle fylker, alle utkanter av landet, og opp til 1220 m o.h. (Ho Ulvik: Finse). Arten fikk god hjelp av jernbanen; svært mange førstefunn i de enkelte distriktene er på jernbanestasjoner. Funnfrekvensen, som reflektert i samlingene, var nokså jamt økende fram til ca. 1970, deretter med utflating. I 1970 var arten allerede så vanlig i mange områder at den knapt ble samlet eller notert mer, og etter 1980 gjelder dette nesten alle deler av landet. Fortetningen kom noe ulikt i enkelte landsdeler, med Sørlandet som en av de siste. Den store registreringsfrekvensen i perioden 2000-2016 skyldes Artsobservasjoner. Dersom man registrerer hele floraen i et område, blir denne nå nødvendigvis med. Arten finnes med enorme individantall - en liten parkeringsplass eller brolegging kan ha titusener eller mer - og estimering av populasjonsstørrelse er helt vilkårlig (men individtallet hvert år i Norge er heller i milliardklassen enn i millionklassen). Arten har nådd sitt potensial - både i utstrekning og i tetthet - i store deler av landet, men har fortsatt noe rom for ytterligere ekspansjon i fjellbygdene og i nord, og svært mange forekomster er ennå ikke registrert.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo fra 1865; Ak Bærum fra 1874 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 112
( 112   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Ro,Sf,St
1901 1920 320
( 320   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,Tr
1921 1940 1588
( 1588   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1941 1960 2312
( 2312   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1961 1980 3244
( 3244   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1981 2000 3168
( 3168   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 6656
( 6656   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1865 2016 15588
( 15588   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Områdene ved Stillehavskysten i vestlige Nord-Amerika og nordøstlige Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet som hageplante, med ballastjord og med andre transporter fra våre naboland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1865

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1865 Oslo: Galgeberg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T8 Fuglefjell-eng og fugletopp
0.0-1.9
0.0
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T23 Ferskvannsdriftvoll
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T31 Boreal hei
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Arten ble innført fra Amerika til Madrid til botanisk hage på 1500-tallet og siden spredt i Europa, trolig også til Botanisk hage på Tøyen i Oslo.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med mennesker og deres bagasje Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidotheca suaveolens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 29. juli) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/155