Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Askerstorkenebb Geranium pyrenaicum

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Askerstorkenebb Geranium pyrenaicum er en toårig art som opprinnelig kommer fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har effektiv frøreproduksjon. Frøene slynges ut av fruktene, men bare over korte distanser (0,5-1 m).

Askerstorkenebb ble først funnet på gården Sem i Ak Asker i 1882. Innførselsmåten er ikke kjent, men grasfrø er det mest sannsynlige. Sem var eneste sikkert kjente lokalitet inntil et funn på noe som angis som en ballastplass (men som kan ha vært vanlig skrotemark) i Ho Bergen i 1913. Fra 1910-tallet begynte arten å spre seg jamt og trutt, med stadig nye forekomster i nye kommuner og fylker. Dagens geografiske hovedmønster var etablert i 1940, men med stor og stadig pågående fortetning. Arten fyller nå sitt antatt potensielle utbredelsesområde på søndre Østlandet (inkludert innlandet i Telemark der den kom tidlig og har fått stor forekomst) og langs kysten til Rogaland, og dessuten i indre Sogn.

Askerstorkenebb har en spennende og rimelig godt dokumentert historie som illustrerer mange viktige trekk for fremmede planter i Norge. Den er trolig kommet inn i landet hovedsakelig med grasfrø fra Mellom-Europa og er blitt ført til nye steder innen landet tallrike ganger, men bare et fåtall av forekomstene har fått varige effekter. Arten er funnet i 37 kommuner i 13 fylker (og mørketallet er kanskje 5 for antallet kommuner), men antallet vellykkete etableringer i antall kommuner er kanskje 13, og av disse er flere eksempler på spredning til nabokommuner. De virkelig vellykkete etableringene er: (1) i Ak Asker fra 1882, med spredning til Ak Bærum og Bu Lier og Drammen, (2) i Oslo, kanskje 2-3 steder (Bygdøy fra 1922, Smestad – Ris fra 1919, Ekeberg – Nordstrand fra 1942), (3) i Te Kragerø på Bærøya fra 1937 og i Tallakshavn i Kragerø by fra 1958, (3) i Te Tokke: Lårdal fra 1948 med spredning til Eidsborg, Dalen og videre i 1980 til Te Kviteseid, og (4) i SF Leikanger: Syrstrand fra 1931 med spredning rundt i bygda og videre via Fatlabergi til SF Sogndal i 1974, kanskje også mer nylig i (5) Vf Larvik: Ula fra 1958, og i (6) He Stange fra 2008. Forekomster registrert i Østfold (2 kommuner), Ak Fet, Bu Sigdal, Øvre Eiker, Røyken og Hurum, Vf Holmestrand, Sandefjord, Svelvik og Nøtterøy, Te Porsgrunn og Bamble, AA Arendal og Tvedestrand, VA Kristiansand og Flekkefjord (her svært tidlig i 1896), Ro Stavanger, Time og Randaberg, Ho Bergen, Etne og Kvam, og No Alstahaug, synes ikke ha ført til ytterligere spredning.

Arten kan ha kommet inn på minst to vis - med grasfrø og med gartnerivarer. Sekundærspredning skjer trolig med grasfôr (slåtteenger), jord, gartnerivarer og transportmidler og dessuten med egenspredning.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet ned til moderat, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den opptrer ikke i slike mengder at den fortrenger andre arter i noen betydelig grad. Brandes (2004; engelsk sammendrag) omtaler arten som "a weak competitor" og "is only seldom dominant" med oppsummeringen "The danger to the indigenous flora is estimated as relatively low".

Konklusjon

Askerstorkenebb vurderes til potensielt høy økologisk risiko, med usikkerhet ned til lav risiko. Dette skyldes en kombinasjon mellom et middels til høyt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er kjent med nærmere 70 forekomster bare i perioden 2001-2016, spredt i kyst- og dalstrøk i Sør-, Sørøst- og på Vestlandet. Arten skårer maksimal på levetid i Norge. Estimert forekomstareal på 2400 km2 tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
162
Nedre kvartil
137
Øvre kvartil
196

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 400 3 6 10 1200 2400 4000
Utbredelsesområde (km2) 67000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 85

Potensiell utbredelse

Nåværende forekomstareal settes mellom det kumulative og det for den siste perioden (2001-2016), og vi antar dessuten at den tidlige forekomsten i Nordland var av kortvarig art. Arten er såvidt dokumentert fra Hedmark, og vi antar at den vil kunne komme til å dukke opp i Oppland også. Arten er i jamn ekspansjon fortsatt, og vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2400 4800 8000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Askerstorkenebb ble først funnet på gården Sem i Ak Asker i 1882. Innførselsmåten er ikke kjent, men grasfrø er det mest sannsynlige. Sem var eneste sikkert kjente lokalitet inntil et funn på noe som angis som en ballastplass (men som kan ha vært vanlig skrotemark) i Ho Bergen i 1913. Fra 1910-tallet begynte arten å spre seg jamt og trutt, med stadig nye forekomster i nye kommuner og fylker. Dagens geografiske hovedmønster var etablert i 1940, men med stor og stadig pågående fortetning. Arten fyller nå sitt antatt potensielle utbredelsesområde på søndre Østlandet (inkludert innlandet i Telemark der den kom tidlig og har fått stor forekomst) og langs kysten til Rogaland, og dessuten i indre Sogn.

Askerstorkenebb har en spennende og rimelig godt dokumentert historie som illustrerer mange viktige trekk for fremmede planter i Norge. Den er trolig kommet inn i landet hovedsakelig med grasfrø fra Mellom-Europa og er blitt ført til nye steder innen landet tallrike ganger, men bare et fåtall av forekomstene har fått varige effekter. Arten er funnet i 37 kommuner i 13 fylker (og mørketallet er kanskje 5 for antallet kommuner), men antallet vellykkete etableringer i antall kommuner er kanskje 13, og av disse er flere eksempler på spredning til nabokommuner. De virkelig vellykkete etableringene er: (1) i Ak Asker fra 1882, med spredning til Ak Bærum og Bu Lier og Drammen, (2) i Oslo, kanskje 2-3 steder (Bygdøy fra 1922, Smestad – Ris fra 1919, Ekeberg – Nordstrand fra 1942), (3) i Te Kragerø på Bærøya fra 1937 og i Tallakshavn i Kragerø by fra 1958, (3) i Te Tokke: Lårdal fra 1948 med spredning til Eidsborg, Dalen og videre i 1980 til Te Kviteseid, og (4) i SF Leikanger: Syrstrand fra 1931 med spredning rundt i bygda og videre via Fatlabergi til SF Sogndal i 1974, kanskje også mer nylig i (5) Vf Larvik: Ula fra 1958, og i (6) He Stange fra 2008. Forekomster registrert i Østfold (2 kommuner), Ak Fet, Bu Sigdal, Øvre Eiker, Røyken og Hurum, Vf Holmestrand, Sandefjord, Svelvik og Nøtterøy, Te Porsgrunn og Bamble, AA Arendal og Tvedestrand, VA Kristiansand og Flekkefjord (her svært tidlig i 1896), Ro Stavanger, Time og Randaberg, Ho Bergen, Etne og Kvam, og No Alstahaug, synes ikke ha ført til ytterligere spredning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Ak Asker: Sem fra 1882; VA Flekkefjord: "Hiterø" (Hidra) 1896 8
( 8   *  1)
OsA,Va
1901 1920 Ak Asker: Sem; Oslo 1919; Ho Bergen 1913 1914, Kvam 1909 1918; No Alstahaug 1908 24
( 24   *  1)
OsA,Ho,No
1921 1940 60
( 60   *  1)
OsA,Te,Va,Ho,Sf
1941 1960 56
( 56   *  1)
OsA,Ve,Te,Va
1961 1980 88
( 88   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Sf
1981 2000 168
( 168   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Sf
2001 2016 284
( 284   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Sf
1882 2016 508
( 508   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Fjellområder i Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia (Kaukasus).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten har fra først av kommet inn med grasfrø, senere som blindpassasjer av ymse slag, trolig fra naturlig utbredelsesområde lengre sør i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1882

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1882 Ak Asker: Sem

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Innførsel med grasfrø på sent 1800-tall, startet den norske ekspansjonen.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Brandes, D. 2004. Geranium pyrenaicum BURM. F., ein erfolgreicher, aber unauffälliger Neophyt? Braunschweiger Naturkundliche Schriften 7(1): 49-71

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Geranium pyrenaicum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2019, 22. september) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/1233