Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Ruderalia ugrasløvetann-gruppa

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Ugrasløvetenner Taraxacum sect. Ruderalia er flerårige planter med aseksuell frøformering og med noe klonal vekst. Modne frukter er registrert i senere tid, i Barentsburg (fra 2011) og Pyramiden (fra 2008).

Ugrasløvetann har vært registrert her og der på Svalbard siden 1928 (Hotellneset, O.A. Høeg, herb. TRH; Gåsehamna, Hornsund), men først som stabil i Barentsburg fra 1988 (Liska & Soldán 2004), der den de senere år har vært observert med stor bestand og årviss reproduksjon (B. Brosø, herb. TROM; Alsos et al. 2015) og i Pyramiden 2008 (Alsos et al. 2015) og 2014 (R. Elven, herb. O). I Longyearbyen ble den registrert i 1939 (Hadac 1941) og i 1960 ble det notert "rikelig av sterile rosetter" (Sunding 1961), men den har ikke vært registrert de senere årene og antas kanskje å være borte.

Plantene er kommet inn med ulike vektorer, i Barentsburg og Pyramiden trolig med dyrefôr og kanskje med grasfrø. Det er ingen observert viderespredning utafor bosetningene.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset (til kort) median levetid og liten ekspansjonshastighet. Plantene er etablert, men med begrensete spredningsmuligheter fra etablerte forekomster.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til plantene i dag. Det er lite trolig at ugrasløvetenner vil etablere seg i framtida i mindre påvirket vegetasjon, muligens med unntak for fuglefjellenger. Vi forventer ikke at planten vil ha noen betydningsfull effekt der heller.

Konklusjon

Ugrasløvetann Taraxacum sect. Ruderalia har vært registrert her og der på Svalbard siden 1928. De vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Frø av antatt ugrasløvetann spres på skoene til reisende som ankommer Svalbard (Ware et al. 2012), og arten kan derfor forventes å dukke opp flere steder i framtida. Arten anses ikke som noen trussel mot stedegen natur i dag, men den bør nok overvåkes fordi den reproduserer og har vindspredning av frukter. Den kan også lett forveksles med den stedegne polarløvetann T. brachyceras, noe som kan medføre at eventuell etablering i fuglefjell-enger ikke blir oppdaget før arten er blitt vanlig der og kan ha negative effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Etablert med bestander i Barentsburg og Pyramiden, kanskje med mer enn 50 individer. Arten har vært etablert i flere tiår, og vi anslår rødlistekategori EN med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,13
Beskriv underliggende antakelser og data
Én ny etablert forekomst de siste 30 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
13.01

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T8 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til den varmeste delen av mellomarktisk sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 1 1 8 8 12
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Ugrasløvetann er kjent etablert i Barentsburg og Pyramiden. Den kan forventes også i Longyearbyen og kanskje på flere steder.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 12 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Ugrasløvetann har vært registrert her og der på Svalbard siden 1928 (Hotellneset, O.A. Høeg, herb. TRH; Gåsehamna, Hornsund), men først som stabil i Barentsburg fra 1988 (Liska & Soldán 2004), der den de senere år har vært observert med stor bestand og årviss reproduksjon (B. Brosø, herb. TROM; Alsos et al. 2015) og i Pyramiden 2008 (Alsos et al. 2015) og 2014 (R. Elven, herb. O). I Longyearbyen ble den registrert i 1939 (Hadac 1941) og i 1960 ble det notert "rikelig av sterile rosetter" (Sunding 1961), men den har ikke vært registrert de senere årene og antas kanskje å være borte.

Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Hornsund: Gåsehamna 1928; Hotellneset 1928; Longyearbyen 1939 12
( 12   *  1)
Sv
1941 1960 Longyearbyen: Sverdrupbyen 1960 4
( 4   *  1)
Sv
1981 2000 Barentsburg 1988 1996 4
( 4   *  1)
Sv
2001 2017 Barentsburg 2011 2017; Pyramiden 2008 2014 4
( 4   *  1)
Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Europa.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Trolig nesten kosmopolittisk ugras.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet med ulike vektorer, fra Norden og Russland.

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1928

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1928 Hornsund: Gåsehamna; Hotellneset 1996 Barentsburg 2008 Pyramiden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T8 Fuglefjell-eng og fugletopp
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Trolig mange ulike introduksjonsmåter, ingen kjent i detalj.
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Trolig mange ulike introduksjonsmåter, ingen kjent i detalj.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Sunding, P 1961. Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960 Blyttia 19: 125-129
  • Ware, Chris Bergstrom, Dana Müller, Eike Alsos, Inger 2012. Humans introduce viable seeds to the Arctic on footwear Biological Invasions 14: 567-577
  • Hadac, E 1941. The introduced flora of Spitsbergen Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
  • Liska, J. & Soldán, Z. 2004. Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290
  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Ruderalia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/72