Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Alchemilla subcrenata engmarikåpe

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Engmarikåpe Alchemilla subcrenata er en flerårig urt med klondannelse ved jordstengler. Den har aseksuell frøproduksjon (agamospermi), men krever pollinering for dannelse av endosperm, en forutsetning for utvikling av frø (også aseksuelle). Pollineringen skjer med fluer. Fruktene spres passivt eller med pattedyr.

Engmarikåpe ble først funnet ved Krillvasshytta på Bjørnøya i 1957, senere på skrotemark i Barentsburg i 1988 (Liska & Soldán 2004), men kan da allerede ha stått der en tid. Det er uvisst, eller kanskje usannsynlig, at arten formerer seg i dag, men den blomstrer og er er i hvert fall lenge gjenstående i Barentsburg, hvor den er registrert fra 1988 fram til 2017 med flere individer.

Arten er trolig kommet inn til Svalbard med dyrefôr, og hovedsakelig til Barentsburg, dvs. at fôret trolig er kommet fra Russland. Ingen videre spredning er registrert på Svalbard foreløpig.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen ekspansjon. Arten har langlevde kloner (potensielt i hundreår), men med liten eller ingen mulighet for videre spredning.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Det er små muligheter for at arten kan spre seg ut fra bosetninger, og den vil mest trolig være bundet til skrotemark (sterkt endret fastmark).

Konklusjon

Engmarikåpe vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har aseksuell frøformering og er dermed ikke avhengig av pollinering mellom ulike individer, men har dårlig spredningsevne. Det er ikke sannsynlig at den kan bli noen trusset mot noe i Svalbards natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig ingen reproduserende bestand foreløpig, men kjent med trolig stabile kloner i Barentsburg i minst 24 år. Forventet levetid over 10 år.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning foreløpig i forekomstareal etter 'etablering' (ved vegetativ vekst).
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Etablering med reproduksjon på Svalbard forutsetter økte temperaturer og/eller lengre vekstsesong i et 50-årsperspektiv.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten kan kanskje ha potensiale for reproduksjon i den gunstigste klimasonen på Svalbard (mellomarktisk) i et 50-årsperspektiv.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 1 2 4 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Engmarikåpe er mer eller mindre etablert i Barentsburg og kan også etablere seg andre steder, spesielt i Longyearbyen.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Engmarikåpe ble først funnet ved Krillvasshytta på Bjørnøya i 1957, senere på skrotemark i Barentsburg i 1988 (Liska & Soldán 2004), men kan da allerede ha stått der en tid. Det er uvisst, eller kanskje usannsynlig, at arten formerer seg i dag, men den blomstrer og er er i hvert fall lenge gjenstående i Barentsburg, hvor den er registrert fra 1988 fram til 2017 med flere individer.

Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 Barentsburg fra 1988 4
( 4   *  2) 		Sv
2001 2017 Barentsburg 4
( 4   *  2) 		Sv
1941 1960 Bjørnøya: Krillvasshytta 1957 4
( 4   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Nord-, Mellom- og Øst-Europa.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn til Svalbard med Bjørnøya med ulike vektorer fra fastlandet, på Bjørnøya trolig fra Norge, i Barentsburg trolig fra Russland. Dyrefôr er en sannsynlig vektor.

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1957

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1957 Bjørnøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Engmarikåpe blir innført nå og da, trolig oftest med fôr.
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Engmarikåpe blir innført nå og da, trolig med ulike vektorer.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rønning, O.I. 1959. The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53
  • Liska, J. & Soldán, Z. 2004. Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Alchemilla subcrenata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/61