Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Poa annua tunrapp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Tunrapp Poa annua er ettårig (eller svært kortlevd flerårig) med frøreproduksjon, og uten klonal vekst. Den er en hardfør, tetraploid art oppstått ved kromosomdobling fra to mye mindre hardføre diploide arter, den spinkle, ettårige middelhavsarten P. infirma, og den flerårige østeuropeiske veirapp P. supina. Arten kan ha oppstått i møtesone mellom foreldrene under eller rett etter siste istid, og tunrapp er blitt ett av verdens mest utbredte ugras, i alle tempererte, boreale og ikke for kalde arktiske og antarktiske strøk, og i tropiske fjellområder. Den er vesentlig knyttet til dyrket mark og skrotemark (sterkt endret fastmark), men går også i beiteområder, overalt hvor det er tråkk av dyr og folk, flyttes med alle transportmidler, og kan etablere seg på litt næringsrike steder langt vekk fra folk og dyr.

Tunrapp ble funnet reproduserende på Sigridholmen i Kongsfjorden i 1958. Senere er den funnet i Barentsburg 1988 (med umoden frukt, Liska & Soldán 2004), 1993 (blomstrende, Elven & Elvebakk 1996) og 2008 (vegetativ, Alsos et al. 2015), og vi antar at den har permanent bestand der. Den er også funnet på Hotellneset ved Longyearbyen i 2013 (i blomst, Alsos et al. 2015) og kan være permanent ved hestegården. Arten er trolig noe for varmekrevende til å reprodusere årvisst på Svalbard, men denne er en kandidat til å kunne bli reproduserende med bare litt temperaturøkning. Den er hardfør og reproduserer opp til mellomalpint belte i Skandinavia (til over 1300 m o.h.).

Kommet inn med ulike vektorer (folk, dyr, dyrefôr) i Longyearbyen (Hotellneset) og Barentsburg. Forekomsten i 1958 på Sigridøya, en av Lovénøyane i Kongsfjorden, er problematisk. Arten er ikke dokumentert fra Ny-Ålesund, bosetningen rett utafor Lovénøyane. Lovénøyane er sterkt beitet og gjødslet av fugl, spesielt kvitkinngås, som her har reirplasser rimelig trygge for polarrev. Arten kan ha kommet inn spontant med fugletrekket, spesielt fordi tunrapp er ytterst vanlig i de områdene på ytre Helgeland der kvitkinngåsa raster, myter og spiser seg opp på trekket nordover.

Knapt etablert på Svalbard, og med lite invasjonspotensiale. Forventet median levetid for dagens populasjon er i underkant av 60 år, kanskje under 10 år, men dette kan endre seg med endret klima. Arten har i dag små muligheter for å spre seg ut og etablere seg i mindre påvirkete naturtyper. De mest aktuelle i framtida er kanskje fuglegjødslete enger (både fuglefjell og fugleholmer).

Ingen kjent negativ økologisk effekt. Dersom arten etablerer seg i fuglegjødslet engvegetasjon, er det ikke trolig at den får noen større effekt; den har mange effektive, mer storvokste konkurrenter blant andre gras, også på Svalbard.

Konklusjon

Tunrapp kan være noe for varmekrevende til å reprodusere regelmessig og danne mer etablert bestand på Svalbard, men denne er en kandidat til å kunne bli mer effektivt reproduserende med noe temperaturøkning. Arten forventes ikke å få noen skadelig effekt på stedegen natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑ ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Noe usikker forekomst, trolig med et lite antall individer og stor variasjon fra år til år. Vi har ikke datagrunnlag for å angi rødlistekategori med noen sikkerhet, men arten har trolig hatt mer eller mindre reproduserende bestand i minst 30 år, kanskje i 60 år. Vi velger derfor EN med usikkerhet både oppover og nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,27
Beskriv underliggende antakelser og data
Økning i forekomstareal de siste 30 år (siden 1988) 4 km2 x mt 2 = 8 km2, delt på 30 år gir 0,27 m/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
15.59

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T8 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Tunrapp vil trolig være begrenset til gunstige steder i mellomarktisk sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 12 1 2 3 12 24 36
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Tunrapp anses å være etablert i Barentsburg og Longyearbyen-området, muligens også i Kongsfjorden og Pyramiden. Den spres meget lett med folk, dyr og transporter og har sikkert vært vanlig i introduksjonen av frø til Svalbard siden 1800-tallet, men først med tegn på etablering av bestander de siste 60-70 årene. Siden 1980-tallet synes arten ha hatt permanent og økende forekomst, og denne tendensen vil trolig fortsette, men begrenset til steder som er bebodd eller ofte besøkt. Vi antar at arten i de kommende 50 årene kan forsvinne fra Kongsfjorden, men holde seg og etablere mer stabile bestander ved Isfjorden.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 24 32

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Tunrapp ble funnet reproduserende på Sigridholmen i Kongsfjorden i 1958. Senere er den funnet i Barentsburg 1988 (med umoden frukt, Liska & Soldán 2004), 1993 (blomstrende, Elven & Elvebakk 1996) og 2008 (vegetativ, Alsos et al. 2015), og vi antar at den har permanent bestand der. Den er også funnet på Hotellneset ved Longyearbyen i 2013 (i blomst, Alsos et al. 2015) og kan være permanent ved hestegården. Arten er trolig noe for varmekrevende til å reprodusere årvisst på Svalbard, men denne er en kandidat til å kunne bli reproduserende med bare litt temperaturøkning. Den er hardfør og reproduserer opp til mellomalpint belte i Skandinavia (til over 1300 m o.h.).

Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 Kongsfjord: Sigridholmen 1958 4
( 4   *  1) 		Sv
1981 2000 Barentsburg 1988 1993 4
( 4   *  1) 		Sv
2001 2016 Barentsburg 2008, Hotellneset 2013 8
( 8   *  1) 		Sv
1958 2016 12
( 12   *  2) 		Antatt å ha permanent bestand i Kongsfjorden, Barentsburg og Longyearbyen-området Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Trolig østre Mellom- og Sør-Europa og kanskje Svartehavsområdet, men tidlig spredt over stordelen av Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Kosmopolittisk ugras, over hele verden unntatt i det meste av tropene og i Antarktis.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet med ulike vektorer fra Norge og Nord-Russland, utafor det naturlige (opprinnelige) utbredelsesområdet, men innafor den utbredelsen arten har hatt siden bronsealderen (4000-6000 år tilbake).

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1958

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1958 Kongsfjord: Sigridholmen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T8 Fuglefjell-eng og fugletopp
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Usikker introduksjonsmåte

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rønning, O.I. 1970.
  • Liska, J. & Soldán, Z. 2004. Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290
  • Elven, R. & Elvebakk, A. 1996. A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae, and cyanobacteria. Part 1. Vascular plants. Norsk Polarinst. Skr. 198: 9-55
  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Poa annua, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/31