Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Stellaria media vassarve

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Vassarve Stellaria media er en ettårig art helt avhengig av frøformering. Arten har rask utvikling og kan nå fram til modne frø i løpet av meget få uker. Frøene henger fast i hva som helst, og arten er dermed blitt ett av de mest kosmopolittiske av alle ugras. Den forekommer foreløpig bare på skrotemark (sterkt endret fastmark) på Svalbard.

Vassarve er funnet 22 ganger på Svalbard, både i bosetningene (Virgohamna, Longyearbyen-området, Ny-Ålesund, Pyramiden, Barentsburg) og ved enkelte hytter (Sassen, Kapp Wijk, Deltaneset). Arten er registrert blomstrende seks ganger og med frukt fem ganger, dvs. oftere enn den er observert bare som vegetativ. Den er aldri registrert med effektiv frøformering over flere år, men vi antar at dette skyldes det tynne nettet med observasjoner (over tid og areal), og at arten kan ha reproduserende bestander i Barentsburg, Longyearbyen og Pyramiden (i det minste i form av frøbank). Funnsteder og år er: Barentsburg 1988 (Liska & Soldán 2004) og 1993 (Elven & Elvebakk 1996); Bjørnøya 1972 (Engelskjøn et al. 1972); Deltaneset (hytte ved Isfjorden, Hadac 1941); Fredheim (hytte i Sassen, Hadac 1941); Hiorthhamn 1928 (Høeg & Lid 1929) og 1939 (Hadac 1941); Hotellneset 1928 (Høeg & Lid 1929); Kapp Wijk (hytte ved Dicksonfjorden, Hadac 1941); Longyearbyen 1928 (Høeg & Lid 1929), 1939 (Hadac 1941), 1960 (Sunding 1961) og 2008 (Alsos et al. 2015); Ny-Ålesund 1921 (F. Schäfer, herb. O), 1928 (Høeg & Lid 1929), 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM), 1964 (Sunding 1966) og 1965 (O.I. Rønning, herb. TRH); Pyramiden 1961 (Schweitzer 1966), 1993 (O.I. Rønning, herb. TRH) og 2017 (V. Ravolainen pers. medd.), og Virgohamna 1898 (Andersson & Hesselmann 1900).

Arten er kommet inn med en lang rekke vektorer, som forurensning og som blindpassasjer. Ingen effektiv etablering med viderespredning er foreløpig dokumentert, men funnene ved hytter og bosetninger på avsides steder viser artens spredningsevne.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av kort (til begrenset) median levetid og ingen ekspansjon. Det er usikkert om arten er etablert, men det er sannsynlig at den har noen få semistabile forekomster. Klimatisk er arten på Svalbard helt på grensa til fast etablering under dagens klimabetingelser, og effektiv etablering er å forvente med forventete klimaendringer de kommende tiår. Det er usikkert om arten kan spre seg ut i mindre påvirkete eller upåvirkete naturtyper, men det er sannsynlig at den kan greie seg godt i fuglefjell-enger.

Ingen kjent negativ effekt er knyttet til arten foreløpig, og arten er såpass småvokst at den neppe vil ha noen stor virkning om den kommer ut i mer naturlig vegetasjon, f.eks. fuglefjell-enger.

Konklusjon

Vassarve vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er funnet mange ganger og på mange steder på Svalbard. Den er observert flere ganger med blomster og med modne frø. Den er hardfør, reproduserer høyt til fjells i Norge og nord for arktisk grensa i Finnmark. Vi forventer at den kan danne reproduserende bestand på Svalbard med en forholdsvis liten temperaturøkning, og vi forventer også at den kan gå ut i mindre påvirket vegetasjon (fuglefjell-enger). Vi vurderer imidlertid ikke arten som truende mot stedegne arter eller naturtyper.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det finnes ingen data for beregning, men de enkelte bestandene er trolig kortlevde (dersom arten i det hele tatt reproduserer effektivt). Vi regner med kort median levetid for Svalbard-bestand for denne ettårige arten (uten tilførsel utenfra), men med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen reell økning i dokumentert stabile bestander.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T8 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Ja, fordi vi forventer at arten vil etablere seg, eller etablere seg bedre, med varmere klima. Uten å forutsette dette, tilsier dagens data at den knapt er etablert.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil være begrenset til de klimatisk aller mest gunstige steder i mellomarktisk sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 2 12 16 24
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at vassarve kan ha reproduserende bestand i Barentsburg, Longyearbyen og Pyramiden og at den i framtida fortsatt kan ha bestand her og kanskje 1-2 nye steder.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12 16 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Vassarve er funnet 22 ganger på Svalbard, både i bosetningene (Virgohamna, Longyearbyen-området, Ny-Ålesund, Pyramiden, Barentsburg) og ved enkelte hytter (Sassen, Kapp Wijk, Deltaneset). Arten er registrert blomstrende seks ganger og med frukt fem ganger, dvs. oftere enn den er observert bare som vegetativ. Den er aldri registrert med effektiv frøformering over flere år, men vi antar at dette skyldes det tynne nettet med observasjoner (over tid og areal), og at arten kan ha reproduserende bestander i Barentsburg, Longyearbyen og Pyramiden (i det minste i form av frøbank). Funnsteder og år er: Barentsburg 1988 (Liska & Soldán 2004) og 1993 (Elven & Elvebakk 1996); Bjørnøya 1972 (Engelskjøn et al. 1972); Deltaneset (hytte ved Isfjorden, Hadac 1941); Fredheim (hytte i Sassen, Hadac 1941); Hiorthhamn 1928 (Høeg & Lid 1929) og 1939 (Hadac 1941); Hotellneset 1928 (Høeg & Lid 1929); Kapp Wijk (hytte ved Dicksonfjorden, Hadac 1941); Longyearbyen 1928 (Høeg & Lid 1929), 1939 (Hadac 1941), 1960 (Sunding 1961) og 2008 (Alsos et al. 2015); Ny-Ålesund 1921 (F. Schäfer, herb. O), 1928 (Høeg & Lid 1929), 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM), 1964 (Sunding 1966) og 1965 (O.I. Rønning, herb. TRH); Pyramiden 1961 (Schweitzer 1966), 1993 (O.I. Rønning, herb. TRH) og 2017 (V. Ravolainen pers. medd.), og Virgohamna 1898 (Andersson & Hesselmann 1900).

Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Virgohamna 1898 4
( 4   *  1)
1921 1940 Deltaneset 1939, Fredheim (Sassen) 1939, Hiorthhamn 1928 1939, Hotellneset 1928, Kapp Wijk (Dickson Land) 1939, Longyearbyen 1928 1939, Ny-Ålesund 1921 1928 28
( 28   *  1) 		Sv
1941 1960 Longyearbyen 1960, Ny-Ålesund 1954 8
( 8   *  1) 		Sv
1961 1980 Bjørnøya 1972, Ny-Ålesund 1964 1965, Pyramiden 1961 12
( 12   *  1) 		Sv
1981 2000 Barentsburg 1988 1993, Pyramiden 1993 8
( 8   *  1) 		Sv
2001 2017 Longyearbyen 2008, Pyramiden 2017 8
( 8   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
  • Asia
Stammer trolig fra tempererte deler av Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Kosmopolittisk ugras.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med mange ulike vektorer (folk, dyr, mat, dyrefôr, blindpassasjer på transportmidler), og trolig mest fra Norden og Russland, utafor eller i utkanten av artens opprinnelige utbredelsesområde.

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1898

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1898 Danskeøya: Virgohamna 1928 Hiorthhamn, Hotellneset,Longyearbyen, Ny-Ålesund

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T8 Fuglefjell-eng og fugletopp
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av mat Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Usikker introduksjonsmåte, men sannsynlig.
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Usikker introduksjonsmåte, men sannsynlig.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Høeg, O.A., Lid, J 1928. Adventive plants in Spitsbergen K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178
  • Liska, J. & Soldán, Z. 2004. Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290
  • Elven, R. & Elvebakk, A. 1996. A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae, and cyanobacteria. Part 1. Vascular plants. Norsk Polarinst. Skr. 198: 9-55
  • Engelskjøn, T., Kramer, K. & Schweitzer, H.-J. 1972. Zur Flora des Van Mijenfjorden-Gebites (Spitsbergen) und Hopens. Norsk Polarinstitutt - Årbok 1970: 191-198
  • Hadac, E 1941. The introduced flora of Spitsbergen Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
  • Høeg, O.A., Lid, J. 1928. Adventive plants in Spitsbergen K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178
  • Sunding, P 1961. Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960 Blyttia 19: 125-129
  • Sunding, P. 1966. Plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1964. Norsk Polarinstitutts Årbok 1964: 149-154
  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123
  • Schweitzer, H.-J. 1966. Beiträge zur Flora Svalbards Norsk Polarinstitutts Årbok 1964: 139-148
  • Andersson, G. & Hesselmann, H. 1900. Bidrag till kännedomen om Spetsbergens och Beeren Eilands kärlväxtflora grundade på iakttagelser under 1889 års svenska polarexpedition. Bih. K. Svenska Vet. Akad. Handl. 26: 1-88

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Stellaria media, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/3