Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)
NB! I Fremmedartslista 2018 ble snøkrabbe Chionoecetes opilio vurdert som en fremmed art. Dette fordi ekspertene den gang antok at den mest sannsynlige spredningsmåten til Barentshavet var via ballastvann. Genetiske studier av snøkrabbe fra Barentshavet styrker derimot hypotesen om at arten har vandret til Barentshavet selv (Dahle et al., submitted). Arten kan derfor ikke lenger regnes som fremmed i norske havområder.
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Med usikkerhet: SE (HI)
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | (44) |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | (42) | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 3G , med usikkerhet både opp og ned.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.
Den naturlige utbredelsen av snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er på vest- og østkysten av Nord-Amerika, samt fra nordlige deler av Japan til Beringhavet. Den finnes ikke sør for og rundt Aleutene, men lenger nord i Beringhavet. På østkysten er den utbredt fra Casco Bay i sør til vestkysten av Grønland i nord. Det ser ut til å kunne være store geografiske variasjoner i snøkrabbens biologi, men de generelle trekkene i dens livshistoriebiologi er følgende.
Klekking av larver foregår fra sent på vinteren til tidlig sommer og larvene gjennomgår tre planktoniske stadier før de bunnslår. Larvene oppholder seg pelagisk i inntil to måneder og bunnslår som 6 – 7 mm store larver som etter endrer form og får samme utseende som de voksne krabbene, med en skjoldbredde på kun 3,5 mm. Gjennom flere skallskifter vokser krabben seg større inntil den når det siste skallsikfte, også kalt ”terminal”på engelsk. Dette inntrer samtidig med kjønnsmodningen, hos begge kjønn. Normalt tar det 8 – 10 år fra klekking til krabben når fangstbar størrelse (på 96 mm skallbredde). Størrelsen ved siste skallskifte varierer fra område til område. Hos hannene skjer det ved en skjoldbredde mellom 58 og 165 mm, mens hunnene har en skjoldbredde mellom 50 og 100 mm. Krabbene lever ikke mer enn fem år etter siste skallskiftet, og allerede etter fire år er nedbrytningen av skallet så omfattende at den ikke kan utnyttes kommersielt. Dette innebærer at hannkrabber, som utgjør den kommersielle delen av bestanden, kun er tilgjengelig for fiske i tre til fire år etter siste skallskifte.
Snøkrabben lever normalt i vannmasser med temperaturer lavere enn 3o C. Små krabber og hunnkrabber lever vanligvis på grunnere områder enn de store hannkrabbene, og de faktiske dybdene varierer mye fra område til område. Snøkrabben finnes som oftest på bløtbunn, men kan til tider også oppholde seg på typiske hardbunnsområder. Dietten til snøkrabben består først og fremst av bunndyr som krepsdyr, muslinger og slangestjerner, og den er selv føde for fisk som torsk og steinbit.
Det er foreløpig uvisst hvor krabben i Barentshavet kommer fra, men den kan ha kommet inn fra Beaufort-havet - nord for Sibir. Russiske forskere mener at det kan være en mulighet for at arten er overført til Barentshavet som larver i ballastvann i skip. Snøkrabben har i dag en stor bestand i russisk del av Barentshavet. I de østlige delene av norsk sone i Barentshavet har det vært en jevn fangst av snøkrabbe siden 2004. Det forventes at arten vil få ytterligere utbredelse i norsk sone i Barentshavet. Det er også funnet enkelteksemplarer av arten langs kysten av Finnmark (Alsvåg et al 2009). I den senere tid er det observert snøkrabbe i Raudfjorden nord på Spitsbergen (Svalbardposten 1. september 2017) og nordøst for Svalbard i posisjonen 80 10.64 N, 09 21.03E, ble det fanget et lite eksemplar av arten i september 2017 (HI.no).
Snøkrabben er kommet inn i norsk område ved sekundær spredning fra russisk del av Barentshavet. Viderespredning av snøkrabben kan skje ved at voksne individer vandrer ut fra kjerneområdene i østlige deler av Barentshavet. I tillegg har krabbens larver et pelagisk stadium som kan vare mer enn to måneder. Larvene bunnslår på dypt vann og har derfor mange muligheter for å etablere seg i det nordlige Barentshavet og ved Svalbard. Denne lange pelagiske fasen til larvene gjør også spredning med ballastvann mulig.
Snøkrabben ser ut til å ha spredd seg raskere i Barentshavet enn for eksempel kongekrabben. Snøkrabben har færre egg pr hunn enn kongekrabben, men larvene er ikke avhengig av å bunnslå på grunne områder som hos kongekrabben. Dette bidrar til at aktuelle arealer for bunnslåing er stort. Relativt flere larver kan dermed overleve bunnslåingsfasen. Nylige studier på østkysten av Canada viser at Snøkrabben vandrer over lange avstander og varierende dyp avhengig av livsstadier (Mullowney et al in press). Dette indikerer at krabben har et stort potensiale for videre spredning i det Nordlige Barentshavet. Kravet til lave temperaturer (< 3 grader hos juvenile) gjør at den sannsynligvis ikke vil bli særlig tallrik i de sørlige delene av Barentshavet, herunder kysten av Troms og Finnmark.
En er ikke kjent med at det er gjennomført studier av snøkrabbens eventuelle effekter på det stedegne økosystemet i Barentshavet, men i og med at biomassen av krabben er stor er den også blitt en ukjent men betydelig aktør i Barentshavets marine økosystem. Krabbe spiser i første rekke bunnlevende organismer og det er rimelig å anta at den i likhet med kongekrabben, vil ha effekter på bunnfaunen både når det gjelder artssammensetning og tallrikhet. Basert på denne informasjonen er snøkrabbe vurdert til å kunne ha en middels økologisk effekt på stedegne arter.
Snøkrabbe (Chionoecetes opilio) er vurdert til kategorien svært høy risiko (SE). Arten har et stort potensiale for videre spredning i det Nordlige Barentshavet, og er vurdert til å ha en middels effekt på stedegne arter i bunnfaunen gjennom predasjon. Siden arten allerede er observert ved Svalbard er det tenkelig at den vil spre seg til nye områder i øygruppen. Det er mer usikkert hvorvidt den vil etablere seg langs norskekysten.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 >= 10%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M5 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
M5 | Nei | Svak | Nei | Predasjon | Nei | Nei | ||
M2 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
M2 | Nei | Svak | Nei | Predasjon | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 10% ⇑ ⇓
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hyas coarctatus | Nei | Hematodinium | 1 | Nei | Nei | Nei | Antatt |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 300000000 | 1 | 2 | 3 | 300000000 | 600000000 | 900000000 | |
Forekomstareal (km2) | 100000 | 2 | 3 | 150000 | 200000 | 300000 | ||
Utbredelsesområde (km2) | 75000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 75000 | 100000 | 125000 |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1999 | 2009 | Barentshavet |
347
( 347 * 2) |
100000
( 100000 * 1) |
Usikkert utbredelsesområdet på grunn av samplingsmetodikk | Sv | |
2010 | 2014 | Barentshavet |
300000000
( 300000000 * 2) |
500000
( 500000 * 1) |
Forekomstareal og utbredelsesområde høyst usikkert | Sv | |
2015 | 2017 | Barentshavet |
300000000
( 300000000 * 2) |
500000
( 500000 * 1) |
Ut fra tokt viser bestanden av snøkrabbe en nedgang i Barentshavet. Dette er trolig ikke riktig, men er et resultat av samplingsmetodikken. | Sv |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 2004 | Fiskevernsonen rundt Svalbard | 2004 | Fiskevernsonen rundt Svalbard | 2004 | Fiskevernsonen rundt Svalbard | 2017 | Nordlige Russisk økonomisk sone og østlige deler av fiskevernsonen rundt Svalbard |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M5 | Afotisk marin sedimentbunn |
|
10.0-19.9 |
|
10.0-19.9 | |
M2 | Afotisk fast saltvannsbunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med ballastvann/sand | Spredning | Ukjent | Ukjent | Ukjent | |
egenspredning | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | > 1000 | Pågående | Spres både som vandrende bunnlevende stadier og som larver i de frie vannmassene. |
Sundet J, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Chionoecetes opilio, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/2