Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Rumex acetosa engsyre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Engsyre Rumex acetosa er en flerårig art med frøreproduksjon, og med omfattende klonal vekst med jordstengler. Fruktene spres nokså passivt, men trolig også med dyr. Arten er utbredt i Europa og Vest-Sibir som hjemlig, og kulturspredt til andre tempererte og boreale områder i Nord-Amerika og New Zealand. Materialet som er funnet på Svalbard og Jan Mayen, hører til den mest kulturbundne rasen, subsp. acetosa.

Engsyre er funnet tilfeldig på Spitsbergen på Hotellneset i "Adventbay" 1897 (Ekstam 1898), Virgohamna på Danskeøya 1898 (Andersson & Hesselmann 1900), i Ny-Ålesund 1928 (Høeg & Lid 1929) og 1964 (Sunding 1966), i Longyearbyen og Sverdrupbyen 1939 (Hadac 1941), og i Barentsburg 2008 (Alsos et al. 2015). Mer stabile er forekomstene på Bjørnøya, der arten ble funnet fire steder i 1957 og gjenfunnet i 1958, 1964, 1967, 1983 og 1984 (flere herbariebelegg, dessuten Rønning 1959, Engelskjøn & Schweitzer 1970, Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986), og på Jan Mayen der den ble funnet ved Søyla i 1983 og gjenfunnet 1996. Vi regner med mulig reproduksjon på Bjørnøya og Jan Mayen. Materialet som er funnet, synes å høre til den mest kulturbundne rasen, subsp. acetosa.

Arten er trolig kommet inn med dyrefôr og med andre vektorer, fra Norge, Russland og kanskje andre europeiske land.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon mellom begrenset median levetid og liten ekspansjonshastighet. Den er trolig etablert på Bjørnøya og Jan Mayen, kanskje under etablering på Spitsbergen. Ingen viderespredning er kjent foreløpig, og heller ingen er forventet.

Ingen kjent eller forventet negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Den er begrenset til skrotemark (sterkt endret fastmark) og forventes å forbli der.

Konklusjon

Engsyre vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Den er trolig etablert på Bjørnøya og Jan Mayen, men kanskje bare med klonal vekst. Det er ingen tegn (foreløpig) til at arten ekspanderer fra etableringsstedene. Den vil neppe utgjøre noen trussel mot stedegen natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Engsyne har vært stabil på Bjørnøya i de 30 årene den har vært observert og synes også være stabil på Jan Mayen. Vi vet ikke om det er en seksuelt reproduserende bestand elle ren klonalt reproduserende. Det finnes ikke data for beregning, men vi antar at arten kan ha en populasjonslevetid på i alle fall over 10 år.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen reell økning de siste 30-40 årene.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil være begrenset til de klimatisk mest gunstige delene av sørboreal (Jan Mayen) og mellomboreal sone (Bjørnøya, Spitsbergen).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 2 12 18 24
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Engsyre er etablert på Jan Mayen, kanskje fortsatt etablert noen steder på Bjørnøya, og kanskje under etablering i Barentsburg. Vi forventer at arten kan etablere seg noen få steder i bosetningene på Svalbard og Jan Mayen.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 32 40

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Engsyre er funnet tilfeldig på Spitsbergen på Hotellneset i "Adventbay" 1897 (Ekstam 1898), Virgohamna på Danskeøya 1898 (Andersson & Hesselmann 1900), i Ny-Ålesund 1928 (Høeg & Lid 1929) og 1964 (Sunding 1966), i Longyearbyen og Sverdrupbyen 1939 (Hadac 1941), og i Barentsburg 2008 (Alsos et al. 2015). Mer stabile er forekomstene på Bjørnøya, der arten ble funnet fire steder i 1957 og gjenfunnet i 1958, 1964, 1967, 1983 og 1984 (flere herbariebelegg, dessuten Rønning 1959, Engelskjøn & Schweitzer 1970, Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986), og på Jan Mayen der den ble funnet ved Søyla i 1983 og gjenfunnet 1996. Vi regner med mulig reproduksjon på Bjørnøya og Jan Mayen. Materialet som er funnet, synes å høre til den mest kulturbundne rasen, subsp. acetosa.

Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Hotellneset 1897; Danskeøya: Virgohamna 1898 8
( 8   *  1) 		Sv
1921 1940 Ny-Ålesund 1928; Longyerbyen sentrum og Sverdrupbyen 1939 12
( 12   *  1) 		Sv
1941 1960 Bjørnøya: flere steder 1957 1958 16
( 16   *  1) 		Sv
1961 1980 Bjørnøya: Krillvasshytta 1964 1967; Ny-Ålesund 1964 8
( 8   *  1) 		Sv
1981 2000 Bjørnøya: Tunheim 1983, Krillvasshytta 1984; Jan Mayen: Søyla 1983 1996 12
( 12   *  1) 		Sv,Jm
2001 2016 Barentsburg 2008 4
( 4   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa og Vest-Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet med dyrefôr og ulike andre vektorer fra Norge og Russland (innen naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1897

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1897 Hotellneset 1957 Bjørnøya: Krillvasshytta, Russehamna, Tunheim og Herwighamna

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123
  • Rønning, O.I. 1959. The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53
  • Engelskjøn, T. & Schweitzer, H.-J. 1970. Studies on the flora of Bear island (Bjørnøya). I. Vascular plants. Astarte. 3: 1-36
  • Engelskjøn, T. 1986. Eco-geographical relations of the Bjørnøya vascular flora, Svalbard. Polar Research, n. s. 5: 79-127
  • Ekstam, Otto 1899. Beitrage zur Kenntnis der Gefässpflanzen Spitsbergen's Tromsø Museums Aarshefter 20 (1897): 67-71
  • Hadac, E 1941. The introduced flora of Spitsbergen Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
  • Høeg, O.A., Lid, J. 1928. Adventive plants in Spitsbergen K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178
  • Andersson, G. & Hesselmann, H. 1900. Bidrag till kännedomen om Spetsbergens och Beeren Eilands kärlväxtflora grundade på iakttagelser under 1889 års svenska polarexpedition. Bih. K. Svenska Vet. Akad. Handl. 26: 1-88
  • Brattbakk, I. 1984. Bjørnøya, Svalbard, et potensielt reinbeiteområde. Rapport til Bjørnøen A/S
  • Sunding, P. 1966. Plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1964. Norsk Polarinstitutts Årbok 1964: 149-154

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Rumex acetosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/16