Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fisker (Svalbard)

Oncorhynchus gorbuscha pukkellaks

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fisker (Svalbard) og er marin,limnisk.

Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha fins på Svalbard men har ikke etablert reproduserende bestander der. Derfor defineres den som dørstokkart. Den hører til laksefamilien. Pukkellaks er anadrom og i løpet av livet forekommer den altså både i havet og i ferskvann. Arten har sin opprinnelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringshavet og sør til Hokkaido i Japan og Amurelva i Russland (Scott & Crossman 1973). Den ble først registrert i noen elver i Øst-Finnmark på slutten av 1950-tallet (Berg 1961). Pukkellaksen er den minste av stillehavslaksene. Gytemodne hanner utvikler en sterk forhøyning fremst på fremre del av ryggen. Det er dette som har gitt arten sitt navn. Hannen får også forlengede kjever med en markert krok på overkjeven. Pukkellaksen har en slank kropp og er tilpasset en leveform i de fri vannmassene med mørk overside, sølvblanke sider og hvit underside. I norske elver er gjennomsnittlig vekt blant kjønnsmodne individ ca. 2 kg. I Finnmark vandrer pukkellaksen opp i elvene i hovedsak fra midten av juni til slutten av juli/første del av august. Gytingen foregår vanligvis i siste halvdel av august eller første del av september (Gjelland & Sandlund 2012, Niemelä mfl. 2016). Gyteområdene ligger oftest i nedre deler av elvene, men den kan også gå lengre oppover. Eggene klekker neste vår, og når yngelen kommer opp av grusen lar den seg drive nedover elva og ut i sjøen. Den er da fullt tilpasset et liv i saltvann. Der lever den noen uker i estuariet, for deretter å trekke ut i åpent hav. Den ernærer seg for det meste av krepsdyr og fisk. Den returnerer til ferskvann for gyting i sin andre sommer, normalt til elva hvor den ble klekt. Hos pukkellaks gyter begge kjønn bare én gong, og de dør etter gyting samme høst. De har en fast to-årig livssyklus, slik at man får reproduktivt adskilte bestander mellom to påfølgende år (Niemelä mfl. 2016).

Pukkellaks oppholder seg i havområdene ved Svalbard og kan også gå opp i ferskvann her. De første rapportene om pukkellaks i sjøen på vestkysten av Svalbard er fra 1961, da det ble fanget noen individer ved Kapp Linne (antallet ukjent), samt ett individ ved Krossfjorden (Gullestad 1969). Så ble det ikke rapportert om ytterligere fangster før i 1965, med ett individ i Krossfjorden, to individer i Mushamna og ti individer i Mossellaguna (Gullestad 1969, 1973 a, b). På 1960-tallet ble det også foretatt fiskebiologiske undersøkelser i Revelva (1962-64), men uten at pukkellaks ble registrert (Gullestad 1970). I årene 1966-70 foreligger det ingen rapporter om pukkellaks i farvannene rundt Svalbard. I 1971 ble det imidlertid fanget ett individ i laguna ved utløpet av Diesetelva (Gullestad 1973). Dette vassdraget er lokalisert på Mitrahalvøya nord for Ny Ålesund. Undersøkelsen det året omfattet rusefiske i både laguna og i Diesetelva i tiden mellom 20. juli og 4. september. Det ble konkludert med at det sannsynligvis ikke var noen fast bestand av pukkellaks i vassdraget, og at individet som ble fanget det året var en tilfeldig streifer. I løpet av 1980-90-tallet var det trolig heller ingen særlig økning i mengden pukkellaks i farvannene rundt Svalbard. Som en del av de forvaltningsrelaterte røyeundersøkelsene på Svalbard (FRØYS) ble det i årene 1990-93 og i 2005 benyttet fangstruser i Diesetvassdraget på Mitrahalvøya (Kjell Nilssen, NTNU, pers. med.). Men fra vannløsningen i juni/juli og fram til isdekket la seg i begynnelsen av september, ble det hvert år bare registrert 1-3 pukkellaks. På 1990-tallet gjennomførte NTNU også i enkelte sesonger fangst med ruser i Revvatnvassdraget (Hornsund 1990), Gøtanesvassdraget (Isfjorden 1995) og Linnevassdraget (Isfjorden/Grønnfjorden 2005), men uten å registrere pukkellaks. I 2006 ble det ikke rapportert om pukkellaks i Linne-, Dieset- eller Straumsjøvassdraget (Hegseth 2007). I seinere år har trolig forekomsten av pukkellaks på vestkysten av Svalbard økt betydelig (Martin Svenning, NINA, pers. med.). I 2007 og 2008 ble det observert en deI pukkellaks i munningen av Revelva, og noen individer forsøkte også å vandre opp i elva (Witkowski & Glowacki 2010). I utløpselva og Linnevatnet i Linnevassdraget ble det fanget en del pukkellaks på 2000-tallet, inkludert fire individ sommeren 2008 (Ebne 2009). I dette vassdraget ble det sommeren 2017 tatt åtte individer i ei oppgangsfelle fram til undersøkelsen ble avsluttet den 29. august (Vegard Årthun Bergane, NMBU, pers. med.). Av disse ble fire pukkellaks fanget den siste dagen, samtidig som det ble observert flere individer i elva nedenfor fella. En må derfor anta at det gikk opp mer pukkellaks seinere på høsten. Ved kilenotfiske i Isfjorden innerst i Adventfjorden i løpet av 75 dager i 2013 ble det fanget 11 pukkellaks i august og to individer i september (Svenning 2014). Ved en tilsvarende undersøkelse på samme sted året etter ble det imidlertid ikke registrert pukkellaks (Svenning 2015). I 2017 mottok NINA rapport om fangst av ett individ i sjøen ved Anservika i Billefjorden og ett i Diesetvassdraget (Henrik. H. Berntsen, pers. med.). Fangstinnsatsen i elver og farvannene rundt Svalbard vurderes som svært lav, og forekomsten er trolig sterkt underestimert. Det er stor usikkerhet omkring forekomstareal og utbredelse.

Forekomsten av pukkellaks i kystfarvannene rundt Svalbard og i tilstøtende elver skyldes egenspredning via sjøen av kjønnsmodne individ fra området rundt Kolahalvøya og Øst-Finnmark.

Invasjonspotensialet til pukkellaks på Svalbard vurderes som moderat. I seinere år, spesielt i 2017, har det vært en økende forekomst av pukkellaks langs hele norskekysten og i elver helt ned til Sør-Norge (Fiske mfl. 2017 a, b). Dette viser at pukkellaks har et stort invasjonspotensial ved å svømme lange strekninger i sjøen. Den vandrer altså også helt opp til farvannene rundt Svalbard. Selv om pukkellaks kan gyte på Svalbard så vil ikke avkommet overleve (idag) ettersom elvene bunnfryser eller blir tørrlagt om vinteren (Hansen & Overrein 2000). Dette vil kunne endres med klimaendringene. Det er stor usikkerhet omkring forekomst og ekspansjonshastighet av pukkellaks på Svalbard.

Pukkellaks vurderes å ha ingen kjent økologisk effekt. Den oppholder seg og spiser i havområdene ved Svalbard, og kan dermed påvirke både byttedyr og konkurrerende fisk, men påvirkningen vurderes som svak. Innen Svalbard er røya eneste ferskvannslevende fiskeart. Pukkellaks antas å ha svak effekt på røye på denne øygruppa. I enkelte elver er det registrert noen få voksne pukkellaks. Den sjøvandrende eller anadrome formen av røye er sannsynligvis kun representert i 10-20 vassdrag, hvorav Spitsbergen har fire-fem bestander av betydning (Kjell Nilssen, NTNU, pers. med.). Følgelig kan den anadrome formen av røye være sårbar for konkurranse fra andre arten innen laksefamilien. En stor invasjon av pukkellaks i elver på Svalbard kan representere en konkurrent til røye som oppholder i elvene i den isfrie perioden. Men elvene på Svalbard blir enten tørrlagt eller gjennomfryser om vinteren (Hansen & Overrein 2000). Det gjør at røya må oppholde seg i innsjøer om vinteren, der de også gyter. Om pukkelaksen likevel gyter på elv, vil ikke avkommet kunne overleve. De klimatiske forholdene gjør derfor at pukkellaks ikke kan etablere seg på Svalbard. Med et varmere temperaturregime kan dette endre seg. Det er også fanget pukkellaks i innsjøer (Linnevatnet), og følgelig kan de påvirke stedegen røye. Forekomsten av pukkellaks er størst i kystnære farvann. Hvilke økologisk effekter dette har på anadrom røye i form av konkurranse om næring, er ikke kjent. Om pukkellaks kan spre sykdommer og parasitter til røya på Svalbard, er heller ikke undersøkt.

Konklusjon

Pukkellaksen vil ikke kunne etablere reproduserende bestander i elver på Svalbard i nær fremtid fordi de tørrlegges eller blir gjennomfrosne om vinteren. Det er imidlertid mulig at den, pga varmere klima, vil kunne gjøre det innen 50 år. Forekomsten av pukkellaks i kystnære farvann har vært økende i seinere år, mens hittil er kun et fåtall individ registrert i vassdrag med røye. Men mengden pukkellaks både i sjø og ferskvann antas å være sterkt underestimert pga. manglende undersøkelser. Bestandsutviklingen i Norge i seinere år viser at pukkellaksen har et stort invasjonspotensial, men på Svalbard vurderes det til å være moderat. Økologiske effekter er lite kjent. Pukkellaksen på Svalbard havner i kategorien lav risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Pukkellaksen er i viss ekspansjon i farvannene rundt Svalbard. Den er også påvist i noen få vassdrag, men noen naturlig rekruttering er svært lite sannsynlig i dagens klima.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
Pukkellaks ser ut å ha økt omkring Svalbard i senere år, men tallene er høyst usikre og dette er et estimat.(Samtidig har pukkellaks vist en stor ekspansjon i Norge, spesielt i 2017. Der ligger også de klimatiske forholdene til rette for reproduksjon idag. Vi bruker derfor ikke disse anslagene for Svalbard.)
Ekspansjonshastighet i m/år
226.54

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salvelinus alpinus LC Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Salvelinus alpinus LC Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
H1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
H1 Nei Svak Nei Predasjon Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

De klimatiske forholdene på Svalbard gjør at pukkellaks ikke kan etablere seg med reproduserende bestand idag, idet elvene enten tørrlegges eller blir gjennomfrosne om vinteren. Dette kan imidlertid endre seg ved klimaendringer dersom elvene får tilsig av vann gjennom vinteren. Tidsperspektivet på dette er vanskelig å anslå.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Pukkellaksen er en stillehavslaks med naturlig utbredelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringshavet og sør til Hokkaido i Japan og Amurelva i sørøstlige Sibir og i Kina. Arten forekommer følgelig både i arktisk og temperert klimasone. Artens økologiske effekt er i stor grad begrensa til relativt oksygenrike klarvannselver med permeabelt bunn-substrat som gir høy klekke-suksess. På Svalbard mottar mange av vassdragene smeltevann fra breene, som gir grumsete vann og klogging av bunn-substratet. Dette vil i betydelig grad redusere klekke-suksessen. I tillegg blir elvene enten tørrlagt eller gjennomfrosne om vinteren. Om pukkelaksen likevel gyter, vil ikke avkommet kunne overleve.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 16 1 10 50 16 160 800
Utbredelsesområde (km2) 6000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Fangstinnsatsen i elver og farvannene rundt Svalbard vurderes som svært lav, og forekomsten av pukkellaks er trolig sterkt underestimert. Det er derfor meget usikkert hvor stort forekomstareal og utbredelseareal pukkellaksen har på Svalbard. Tallene over baserer seg på funn vi har kjennskap til, samt muligheten for at pukkellaks etablerer reproduserende bestand i fremtiden pga et varmere klima.I Norge er naturlig rekruttering hos pukkellaks påvist i elver i Øst-Finnmark (jf pukkellaks for fastlands Norge).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 800 5000 50000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Pukkellaks oppholder seg i havområdene ved Svalbard og kan også gå opp i ferskvann her. De første rapportene om pukkellaks i sjøen på vestkysten av Svalbard er fra 1961, da det ble fanget noen individer ved Kapp Linne (antallet ukjent), samt ett individ ved Krossfjorden (Gullestad 1969). Så ble det ikke rapportert om ytterligere fangster før i 1965, med ett individ i Krossfjorden, to individer i Mushamna og ti individer i Mossellaguna (Gullestad 1969, 1973 a, b). På 1960-tallet ble det også foretatt fiskebiologiske undersøkelser i Revelva (1962-64), men uten at pukkellaks ble registrert (Gullestad 1970). I årene 1966-70 foreligger det ingen rapporter om pukkellaks i farvannene rundt Svalbard. I 1971 ble det imidlertid fanget ett individ i laguna ved utløpet av Diesetelva (Gullestad 1973). Dette vassdraget er lokalisert på Mitrahalvøya nord for Ny Ålesund. Undersøkelsen det året omfattet rusefiske i både laguna og i Diesetelva i tiden mellom 20. juli og 4. september. Det ble konkludert med at det sannsynligvis ikke var noen fast bestand av pukkellaks i vassdraget, og at individet som ble fanget det året var en tilfeldig streifer. I løpet av 1980-90-tallet var det trolig heller ingen særlig økning i mengden pukkellaks i farvannene rundt Svalbard. Som en del av de forvaltningsrelaterte røyeundersøkelsene på Svalbard (FRØYS) ble det i årene 1990-93 og i 2005 benyttet fangstruser i Diesetvassdraget på Mitrahalvøya (Kjell Nilssen, NTNU, pers. med.). Men fra vannløsningen i juni/juli og fram til isdekket la seg i begynnelsen av september, ble det hvert år bare registrert 1-3 pukkellaks. På 1990-tallet gjennomførte NTNU også i enkelte sesonger fangst med ruser i Revvatnvassdraget (Hornsund 1990), Gøtanesvassdraget (Isfjorden 1995) og Linnevassdraget (Isfjorden/Grønnfjorden 2005), men uten å registrere pukkellaks. I 2006 ble det ikke rapportert om pukkellaks i Linne-, Dieset- eller Straumsjøvassdraget (Hegseth 2007). I seinere år har trolig forekomsten av pukkellaks på vestkysten av Svalbard økt betydelig (Martin Svenning, NINA, pers. med.). I 2007 og 2008 ble det observert en deI pukkellaks i munningen av Revelva, og noen individer forsøkte også å vandre opp i elva (Witkowski & Glowacki 2010). I utløpselva og Linnevatnet i Linnevassdraget ble det fanget en del pukkellaks på 2000-tallet, inkludert fire individ sommeren 2008 (Ebne 2009). I dette vassdraget ble det sommeren 2017 tatt åtte individer i ei oppgangsfelle fram til undersøkelsen ble avsluttet den 29. august (Vegard Årthun Bergane, NMBU, pers. med.). Av disse ble fire pukkellaks fanget den siste dagen, samtidig som det ble observert flere individer i elva nedenfor fella. En må derfor anta at det gikk opp mer pukkellaks seinere på høsten. Ved kilenotfiske i Isfjorden innerst i Adventfjorden i løpet av 75 dager i 2013 ble det fanget 11 pukkellaks i august og to individer i september (Svenning 2014). Ved en tilsvarende undersøkelse på samme sted året etter ble det imidlertid ikke registrert pukkellaks (Svenning 2015). I 2017 mottok NINA rapport om fangst av ett individ i sjøen ved Anservika i Billefjorden og ett i Diesetvassdraget (Henrik. H. Berntsen, pers. med.). Fangstinnsatsen i elver og farvannene rundt Svalbard vurderes som svært lav, og forekomsten er trolig sterkt underestimert. Det er stor usikkerhet omkring forekomstareal og utbredelse.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Pukkellaks har sin opprinnelige utbredelse i det nordlige Stillehavet fra California til Beringsshavet og sør til Hokkaido (Japan) og Amuelva (Russland) (Pethon 2005). Det har blitt satt ut blant annet i USA (Maine) og Canada. På Kolahavløya har det vært omfattende utsettinger gjennom lang tid.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Nordishavet
  • Stillehavet nordlig

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Nordishavet
  • Stillehavet nordlig

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kolahalvøya (Russland)

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1960-1969

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1961 Kapp Linne og Krossfjorden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1 Havvannmasser
0.0-1.9
0.0
F1 Elvevannmasser
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
F2 Sirkulerende innsjøvannmasser
0.0-1.9
0.0
H2 Sirkulerende vannmasser i fysisk avgrensede saltvannsforekomster
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående Har spredt seg fra elver på Kolahalvøya (Russland) og Øst-Finnmark

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjente
Økonomiske effekter
Turistfiske
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ingen kjente
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjente

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Ebne, I. 2009.. Anadrom røye (Salvelinus alpinus) i Linnevassdraget, Svalbard. Diett, oppvandring, bestandssammensetning og fangbarhet. Universitetet for Miljø - og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning. Masteroppgave. 39 s.
  • Hegseth, H. 2007. Lengde, vekst og diett hos røyeparr (Salvelinus alpinus) på elv og i innsjø i tre vassdrag på Svalbard. Universitetet for Miljø - og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning. Masteroppgave
  • Fiske, P., Berntsen, H.H., Thorstad, E.B., Forseth, T. & Uglem, I. 2017a. Pukkellaksåret 2017 pH-status 23 (nr. 3-2017):3-6.
  • Berg, M. 1961. Pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in northern Norway in the year 1960. Acta Borealia A Scientia 17: 1-34
  • Gjelland, K.Ø. & Sandlund, O.T. 2012. Pukkellaks Oncorhynchus gorbuscha Artsdatabanken, Faktaark nr. 283.
  • Scott, W.B., Crossman, E.J. 1973. Freshwater fishes of Canada. Bulletin of the Fisheries Research Board of Canada 184: 966 s
  • Niemelä, E., Johansen, N., Zubchenko, A.V., Dempson, J.B., Veselov, A., Ieshko, E.P., Barskaya, Yu., Novokhatskaya, O.V., Shulman, B.S., Länsman, M., Hassinen, E., Kuusela, J., Haantie, J., Kylmäaho, M., Kivilahti, E., Arvola K-M. & Kalske, T.H. (red.) 2016. Pink salmon in the Barents region with special attention to the status in the transboundary rivers Tana and Neiden, rivers in North West Russia and East Canada. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016. Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Rapport 3-2016.
  • Svenning, M 2014. Laksen i Isfjorden, Svalbard; hvor kommer den egentlig fra? NINA Minirapport 492. 15 s.
  • Svenning, M. 2015. Atlantisk laks i Isfjorden, Svalbard. Hvor kommer den fra? Rapport for fangsåret 2014. NINA Minirapport 582. 17 s.
  • Gullestad, N. 1973 b. Ferskvannbiologiske undersøkelser på Svalbard 1962-1971. Fauna 26: 225-232.
  • Gullestad, N. 1969. Observasjoner av pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) på Svalbard i tiden 1960-65. Norsk Polarinstitutt Årbok 1968:131-135.
  • Gullestad, N. 1973. Pukkellaks (Oncorhynhus gorbuscha) på Svalbard sommeren 1971 Norsk Polarinstitutt Årbok 1971:121.
  • Gullestad, N.E. 1970. Om biologien til sjørøye og stasjonær røye, Salvelinus alpinus (L.), i Revvatnet, Svalbard. Hovedoppgave i spesiell zoologi. Universitetet i Oslo. 49 s.
  • Hansen, J.R. & Overrein, Ø. 2000. Røye på Svalbard og Jan Mayen. En statusoversikt med vekt på forvaltningsrelaterte kunnskapsbehov. Norsk Polarinstitutt. Rapportserie 114
  • Witkowski, A. & Glowacki, P. 2010. A record of pink salmon, Oncorhynchus gorbuscha (Actinopterygii, Salmoniformes, Salmonidae), in the Revelva River, Hornsund area (SW Spitsbergen). Acta Ichthylog. et Pisca. 40: 87-89.
  • Fiske, P., Berntsen, H.H., Thorstad, E.B., Forseth, T. & Uglem, I. 2017. Pukkellaksåret 2017. Villaksnytt Nr. 3/2017:22-26.

Siden siteres som:

Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). Oncorhynchus gorbuscha, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/144