Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Festuca rubra rubra markrødsvingel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,2H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 [22] (32) 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Rødsvingel-gruppen (Festuca rubra med underarter og nære slektninger) er en meget komplisert gruppe med uavklart taksonomi på verdensbasis. Vi regner den stedegne planten på Svalbard med Bjørnøya og på Jan Mayen som polarrødsvingel subsp. richardsonii, men det er mulig at også en annen rase er stedegen, spesielt i fuglefjell-enger langs vestkysten. Det innførte materialet hører til minst to raser, engrødsvingel subsp. megastachys (egen behandling av denne) og bakkerødsvingel subsp. rubra, men materialet som vi har ført til bakkerødsvingel, er nokså polymorft og kan høre til flere raser. Arten er flerårig, med seksuell frøreproduksjon, men også med mer eller mindre omfattende klonal vekst ved jordstengler, avhengig av rase. Arten er sirkumpolar i tempererte, boreale og arktiske strøk.

Bakkerødsvingel er rapportert/dokumentert 24 ganger fra Svalbard, i og ved 11 bosetninger og hytter. Tidligste dokumenterte funn er fra Hotellneset og Longyearbyen ved Adventfjorden i 1928 (Høeg & Lid 1929), de neste fra to steder i Colesbukta i 1936 og 1937 (O. Finnseth, herb. O TROM). I 1939 ettersøkte Emil Hadac fremmede arter ved bosetninger og hytter på Spitsbergen og fant planten på fem steder: Longyearbyen, Hiorthhamn (Moskushamna) og Advent City ved Adventfjorden, Fredheim i Sassen, og Calypsobyen ved Recherchefjorden (Hadac 1941). Ved Kongsfjorden ble planten først funnet i gruvesamfunnet Ny-London på Blomstrandøya i 1949 (K. Mikaelsen, herb. O) og i Ny-Ålesund i 1957 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM). Mellom 1960 og 1990 ble det gjort svært få funn: Longyearbyen 1960 (Sunding 1961), Ny-Ålesund 1960 (Sunding 1961) og 1965 (O.I. Rønning, herb. TRH). Planten kan ha vært til stede, men det var lite fokus på fremmede arter og liten innsamlingsaktivitet generelt. I Longyearbyen er planten blitt notert som etablert fra 1992 (R. Elven, herb. O) og i dag i svære mengder (Alsos et al. 2015), på grunn av innsåing av grasfrø for å stabilisere veikanter og annen skrotemark. Den er også funnet i Barentsburg fra 1993 (R. Elven, herb. O) og trolig til i dag (notert i bra mengde i 2011, Alsos et al. 2015), og planten er notert i Pyramiden fra 2011 (Alsos et al. 2015) og trolig etablert.

Planten er kommet inn med ulike vektorer, trolig for en stor del med dyrefôr (gras), men i de større bosetningene også sådd ut (grasfrø) som restaureringstiltak på veikanter og annen forstyrret mark. Spesielt gjelder dette i Longyearbyen. Bakkerødsvingel blomstrer sent i sesongen og setter trolig dårlig med frukt, men den sprer pollen (se nedafor).

Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon mellom moderat median levetid og liten (til begrenset) ekspansjonshastighet. Planten er vel etablert i Longyearbyen og trolig også i Barentsburg og Pyramiden.

Innførte raser av rødsvingel vurderes å ha en liten økologisk effekt. De har liten eller ingen direkte effekt på stedegne, mindre påvirkete naturtyper; de er bare funnet på forstyrrete steder i bosetninger og ved hytter (sterkt endret fastmark). De utgjør imidlertid en risiko for genetisk forurensning av den stedegne planten polarrødsvingel. I Longyearbyen er blandete bestander av bakkerødsvingel og polarrødsvingel nå vanlige, og mange planter er vanskelige å klassifisere til den ene eller den andre. Det morfologiske materialet tyder sterkt på at introgresjon pågår i dag, om enn i svært lokal skala (polarrødsvingel er vanlig over det meste av de arktiske øyene).

Konklusjon

Bakkerødsvingel vurderes til låg økologisk risiko. Den utgjør en genetisk risiko for en stedegen plante på Spitsbergen. Bortsett fra det, er det liten mulighet for at den vil ekspandere og utgjøre noen stor risiko for arktisk natur på Svalbard.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Etablert i minst tre bosetninger og med mange tusen 'individer' i Longyearbyen, men avhengig av arealbruk for fortsatt eksistens. Vi anslår at arten har trygg median levetid minst i et 60-årsperspektiv, men ikke ut over flere hundre år, dvs. rødlistekategori VU.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0,67
Beskriv underliggende antakelser og data
Tre nye forekomstarealruter de siste 25 år (siden 1992) gir 38,8 m/år, men med usikkerhet oppover.
Ekspansjonshastighet i m/år
38.84

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Festuca rubra richardsonii Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Bakkerødsvingel vil trolig være begrenset som reproduserende, stabil plante til mellomarktisk sone. Dens økologiske effekter (introgresjon) vil være begrenset til samme sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 1 2 16 24 32
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Bakkerødsvingel er nå solid etablert i Longyearbyen (2 forekomstarealruter) og trolig også i Barentsburg og Pyramiden. Vi forventer at planten holder seg her, men forventer ingen videre økning i forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 24 32

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Bakkerødsvingel er rapportert/dokumentert 24 ganger fra Svalbard, i og ved 11 bosetninger og hytter. Tidligste dokumenterte funn er fra Hotellneset og Longyearbyen ved Adventfjorden i 1928 (Høeg & Lid 1929), de neste fra to steder i Colesbukta i 1936 og 1937 (O. Finnseth, herb. O TROM). I 1939 ettersøkte Emil Hadac fremmede arter ved bosetninger og hytter på Spitsbergen og fant planten på fem steder: Longyearbyen, Hiorthhamn (Moskushamna) og Advent City ved Adventfjorden, Fredheim i Sassen, og Calypsobyen ved Recherchefjorden (Hadac 1941). Ved Kongsfjorden ble planten først funnet i gruvesamfunnet Ny-London på Blomstrandøya i 1949 (K. Mikaelsen, herb. O) og i Ny-Ålesund i 1957 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM). Mellom 1960 og 1990 ble det gjort svært få funn: Longyearbyen 1960 (Sunding 1961), Ny-Ålesund 1960 (Sunding 1961) og 1965 (O.I. Rønning, herb. TRH). Planten kan ha vært til stede, men det var lite fokus på fremmede arter og liten innsamlingsaktivitet generelt. I Longyearbyen er planten blitt notert som etablert fra 1992 (R. Elven, herb. O) og i dag i svære mengder (Alsos et al. 2015), på grunn av innsåing av grasfrø for å stabilisere veikanter og annen skrotemark. Den er også funnet i Barentsburg fra 1993 (R. Elven, herb. O) og trolig til i dag (notert i bra mengde i 2011, Alsos et al. 2015), og planten er notert i Pyramiden fra 2011 (Alsos et al. 2015) og trolig etablert.
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Hotellneset 1928, Longyearbyen 1928 1939, Advent City 1939, Colesbukta 1936 1937, Fredheim (Sassen) 1939, Calypsobyen (Recherchefjorden) 1939, Hiorthhamn 1939 28
( 28   *  1) 		Sv
1941 1960 Ny-London (Blomstrandøya) 1949, Ny-Ålesund 1957 1960, Longyearbyen 1960 12
( 12   *  1) 		Sv
1961 1980 Ny-Ålesund 1965 4
( 4   *  1) 		Sv
1981 2000 Longyearbyen 1992, Barentsburg 1993 8
( 8   *  1) 		Sv
2001 2016 Longyearbyen fra 2006, Barentsburg fra 2011, Pyramiden fra 2011 16
( 16   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Komplisert art og artsgruppe, men vi antar at bakkerødsvingel Festuca rubra subsp. rubra opprinnelig er utbredt i Europa, Vest-Asia og i fjellområder rundt Middelhavet.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Utbredelse i dag uklar på grunn av komplisert taksonomi, men trolig i boreale, tempererte og mediterrane områder på den nordlige halvkule, i Sør-Afrika og i Australia og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ulike vektorer, trolig i hovedsak med dyrefôr (høy) fra Norden og Russland (innen naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1928

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1928 Hotellneset og Longyearbyen 1992 Longyearbyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Forurensning av øvrige transporter, uten spesifisering.
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Blindpassasjer med transportmidler og folk, uten spesifisering.
til restaureringstiltak Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år > 1000 Opphørt, men kan inntreffe igjen Tilsåing av veikanter i Longyearbyen, som restaureringstiltak.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Høeg, O.A., Lid, J. 1928. Adventive plants in Spitsbergen K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178
  • Hadac, E. 1944. Die Gefässpflanzen des "Sassengebietes" Vestspitsbergen. Skr. Svalb. Ishavet 87: 72 pp. + XIV Tafel
  • Sunding, P 1961. Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960 Blyttia 19: 125-129
  • Hagen, D. & Prestø, T. 2007. Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde NINA - Norsk Institutt for Naturforskning, Trondheim 252 (rapportnummer?)
  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Festuca rubra rubra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. August) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/141