Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Deschampsia cespitosa cespitosa sølvbunke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Sølvbunke Deschampsia cespitosa (subsp. cespitosa) er en langlevd, flerårig urt med tue-vekst. Den har frøreproduksjon, og den synes å reprodusere på Svalbard, i hvert fall i Barentsburg, trolig også i Pyramiden. I andre bosetninger der arten har forekommet, har den forsvunnet igjen (kanskje også på Bjørnøya), trolig på grunn av manglende regularitet i formering. Den har vært helt knyttet til skrotemark (sterkt endret fastmark) i bosetninger og ved hytter. Arten er taksonomisk komplisert, men alt materiale på Svalbard synes å høre til den vanligste europeiske underarten, subsp. cespitosa.

Sølvbunke ble først funnet i det forlengst nedlagte gruvestedet Ny-London på Blomstrandøya i Kongsfjorden i 1923 (F. Schäfer, herb. O; ettersøkt, men ikke gjenfunnet), senere på Hotellneset ved Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929). I 1939 reiste E. Hadac rundt i bosetninger og fant arten fem steder: Advent City og Hiorthhamn (Moskushamna) på nordsida av Adventfjorden, Longyearbyen på sørsida av fjorden, Ny-Ålesund, og Calypsobyen ved Recherchefjorden i Bellsund (Hadac 1941). Arten er ettersøkt, men ikke gjenfunnet, på de fleste av disse stedene. I 1957 ble arten funnet tre steder på Bjørnøya (Engelskelva, Krillvasshytta, Tunheim; Rønning 1959), og på i hvert fall to av disse stedene (Krillvasshytta, Tunheim) er den gjenfunnet fram til 1980-tallet (Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986). Den er knapt ettersøkt senere. Arten ble også funnet i Ny-Ålesund i 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM) og 1964 (Sunding 1966), men er ikke sett i eller nær Ny-Ålesund de siste 50 årene. Arten ble funnet med etablert bestand i Barentsburg i 1988 (Liska & Soldán 2004) og er siden funnet her regelmessig (Elven & Elvebakk 1996, Alsos et al. 2015). I 2006 ble den funnet i Longyearbyen (Hagen & Prestø 2007; trolig tilfeldig forekomst) og i 2011 i Pyramiden (Alsos et al. 2015), observert med 17 individer i 2017 (V. Ravolainen pers. medd.).

Planten er kommet inn med ulike vektorer, trolig hovedsakelig med dyrefôr (høy) fra Norden og Russland. Lokal etablering er observert, men ingen videre spredning er påvist.

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon mellom moderat median levetid og liten ekspansjonshastighet.

Ingen negativ økologisk effekt er registrert eller forventet. Arten er ikke ekspansiv på Svalbard, og næringsforholdene i tundra er trolig ikke gunstige for den (den krever bra mengder med fosfor og nitrogen). Arten har to nære slektninger blant stedegne arter: den vivipare fjellbunke D. alpina og den seksuelle tundrabunke D. sukatschewii subsp. borealis. Disse to har ofte vært regnet inn i en utvidet oppfatning av D. cespitosa, men hybrider eller mellomformer er ikke dokumentert. Vi regner derfor ikke med at det er noen risiko for introgresjon mellom sølvbunke og stedegne bunke-arter.

Konklusjon

Sølvbunke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Den er etablert som fremmed art på Svalbard, men synes å være sterkt avhengig av menneskelig aktivitet. Der slik aktivitet er opphørt (f.eks. Ny-London, Calypsobyen, småplassene ved Adventfjorden, Bjørnøya) eller er endret (Ny-Ålesund), har arten forsvunnet eller er i hvert fall ikke gjenfunnet. Vi kan forvente at den holder seg lenge i Barentsburg og kanskje Pyramiden, og at den kan etablere seg i Longyearbyen, men noen videre spredning eller økologisk risiko forventes ikke.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har vært etablert med bestand i Barentsburg i minst 30 år, kanskje også i 1-2 andre bosetninger. Forventet median levetid for populasjonen er på over 60 år, dersom virksomhetene i bosetningene fortsetter som i dag, dvs. rødlistekategori VU.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen dokumentert ny etablering de siste 30 år.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Sølvbunke synes å være (og forbli) begrenset som stabil art til varme og forstyrrete deler av mellomarktisk sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 2 12 16 20
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Sølvbunke har permanent forekomst i Barentsburg og Pyramiden, kanskje også fortsatt på Bjørnøya og i Longyearbyen, og den kan stå uoppdaget noen få andre steder. Vi forventer ikke noen økning.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 12 20

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Sølvbunke ble først funnet i det forlengst nedlagte gruvestedet Ny-London på Blomstrandøya i Kongsfjorden i 1923 (F. Schäfer, herb. O; ettersøkt, men ikke gjenfunnet), senere på Hotellneset ved Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929). I 1939 reiste E. Hadac rundt i bosetninger og fant arten fem steder: Advent City og Hiorthhamn (Moskushamna) på nordsida av Adventfjorden, Longyearbyen på sørsida av fjorden, Ny-Ålesund, og Calypsobyen ved Recherchefjorden i Bellsund (Hadac 1941). Arten er ettersøkt, men ikke gjenfunnet, på de fleste av disse stedene. I 1957 ble arten funnet tre steder på Bjørnøya (Engelskelva, Krillvasshytta, Tunheim; Rønning 1959), og på i hvert fall to av disse stedene (Krillvasshytta, Tunheim) er den gjenfunnet fram til 1980-tallet (Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986). Den er knapt ettersøkt senere. Arten ble også funnet i Ny-Ålesund i 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM) og 1964 (Sunding 1966), men er ikke sett i eller nær Ny-Ålesund de siste 50 årene. Arten ble funnet med etablert bestand i Barentsburg i 1988 (Liska & Soldán 2004) og er siden funnet her regelmessig (Elven & Elvebakk 1996, Alsos et al. 2015). I 2006 ble den funnet i Longyearbyen (Hagen & Prestø 2007; trolig tilfeldig forekomst) og i 2011 i Pyramiden (Alsos et al. 2015), observert med 17 individer i 2017 (V. Ravolainen pers. medd.).
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Advent City 1939, Calypsobyen (Recherchefjorden) 1939, Hiorthhamn 1939, Hotellneset 1928, Longyearbyen 1939, Ny-Ålesund 1939, Ny-London 1923 28
( 28   *  1) 		Sv
1941 1960 Bjørnøya: Engelskelva, Krillvasshytta, Tunheim 1957; Ny-Ålesund 1958 16
( 16   *  1) 		Sv
1961 1980 Ny-Ålesund 1964, Bjørnøya (Tunheim) 1967 8
( 8   *  1) 		Sikkert også til stede minst ett sted til på Bjørnøya (Krillvasshytta), i og med at arten er funnet der både før og etter denne perioden. Sv
1981 2000 Barentsburg minst fra 1988, Bjørnøya minst til 1983-1984 12
( 12   *  1) 		Sv
2001 2017 Barentsburg, Longyearbyen 2006, Pyramiden fra 2011 12
( 12   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Europa fra sørarktisk sone sør til fjell i Middelhavområdet, Vest-Asia, Nord-Afrika. Opprinnelig utbredelse er vanskelig å fastslå på grunn av en særdeles komplisert taksononi og langvarig spredning med folk og husdyr.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
  • Asia
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Verdensutbredelse vanskelig å fastslå av samme årsaker som nevnt ovafor.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ulike vektorer, trolig hovedsakelig med dyrefôr (høy) fra Norden og Russland (innen det naturlige utbredelsesområdet).

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1923

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1923 Kongsfjorden: Blomstrandøya: Ny-London 1957 Bjørnøya: Krillvasshytta, Tunheim og Engelskelva

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent Forurensning av ulike vareslag, ingen spesielle spesifikt påvist.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hadac, E 1941. The introduced flora of Spitsbergen Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
  • Liska, J. & Soldán, Z. 2004. Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290
  • Elven, R. & Elvebakk, A. 1996. A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae, and cyanobacteria. Part 1. Vascular plants. Norsk Polarinst. Skr. 198: 9-55
  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123
  • Rønning, O.I. 1959. The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53
  • Brattbakk, I. 1984. Bjørnøya, Svalbard, et potensielt reinbeiteområde. Rapport til Bjørnøen A/S
  • Engelskjøn, T. 1986. Eco-geographic relations of the Bjørnøya vascular flora, Svalbard. Polar Research n.s. 5: 79-127
  • Høeg, O.A., Lid, J. 1928. Adventive plants in Spitsbergen K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178
  • Hagen, D. & Prestø, T. 2007. Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde NINA - Norsk Institutt for Naturforskning, Trondheim 252 (rapportnummer?)
  • Sunding, P. 1966. Plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1964. Norsk Polarinstitutts Årbok 1964: 149-154

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Deschampsia cespitosa cespitosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/140