Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Ranunculus subborealis villosus kystsoleie

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,2D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
[12] 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 2D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Kystsoleie Ranunculus subborealis subsp. villosus er en flerårig urt med frøformering og noe klonal vekst. Den kan holde seg lenge (flere årtier) etter etablering, uten å reprodusere. Den er en rase av en hardfør og vidt utbredt art i Vest- og Nord-Europa og Nordvest-Sibir. Vi har identifisert Svalbard-materialet til subsp. villosus, som er den vanlige rasen i områdene i Norge der de fleste transporter til Svalbard har kommet fra (Vestlandet med Bergen, Midt-Norge med Trondheim, Nord-Norge med Bodø, Tromsø og Hammerfest). De to andre norske rasene av arten, russesoleie subsp. subborealis og fjellsoleie subsp. pumilis er enda mer hardføre enn subsp. villosus, men de forekommer hovedsakelig i områder der det ikke skjer noen transporter til Svalbard.

Kystsoleie er funnet mange ganger på Svalbard: i Ny-Ålesund 1928 (Høeg & Lid 1929), 1936 (E. Dahl, herb. O) og 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM), på Hotellneset nær Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929), i sjølve Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929), 1939 (Hadac 1941) og 1960 (Sunding 1961), og på Bjørnøya ved Krillvasshytta i 1957 (Rønning 1959) og ved Tunheim i 1957, 1958, 1964 og 1967 (bl.a. Rønning 1959, Engelskjøn & Schweitzer 1970). Arten har tydeligvis vært etablert på Bjørnøya og kanskje også på Spitsbergen, men det er ikke kjent funn etter 1960 (Spitsbergen) og 1967 (Bjørnøya).

Trolig kommet inn med dyrefôr, kanskje også med andre vektorer. Ingen viderespredning på Svalbard, foreløpig.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på både median levetid og ekspansjonshastighet (anslått for de kommende 50 år). Planten har vært etablert, eller i hvert fall stabil, på Bjørnøya i en periode, kanskje også i Longyearbyen og Ny-Ålesund, men er ikke kjent fra øyene i dag. Den har potensial for nyetablering, og vi anser den som en dørstokk-art. Den har også potensial for videre spredning fra etableringssteder. Diasporene (smånøtter med krok) spres med dyr (rein) og folk.

Planten er foreløpig trolig bare funnet på skrotemark (sterkt endret fastmark) på Spitsbergen; økologien på voksestedene på Bjørnøya er ikke nærmere kjent. Den har potensial for å etablere seg i urterik, noe gjødslet vegetasjon, spesielt i fuglefjell-enger dersom den kan spres dit. Det er ikke mulig å si noe om hvilken effekt den kan ha.

Konklusjon

Kystsoleie har vært stabil og kan trolig etablere seg på ny på Svalbard, dersom den spres inn. Arten kan innta mindre påvirkete naturtyper, spesielt fuglegjødslete enger, men utgjør foreløpig ingen risiko.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Beste estimat for framtida er 8 km2, dvs. CR etter B2- og D1-kriteriene.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
31,9
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
31.9
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Antatt forekomstareal om 50 år på 8 km2, gir denne verdien.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T8 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Arten vurderes som en dørstokk-art (og ikke som en art som har hatt en forbigående forekomst) fordi den forventes å kunne etablere seg bedre på grunn av de pågående og forventete klimaendringene.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Artens (eller rettere: rasens) utbredelse på Svalbard vil trolig være begrenset til mellomarktisk sone, og kanskje helst de mer oseaniske delene av denne.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Kystsoleie er ikke kjent etablert på Svalbard i dag, men har vært det i perioder (Bjørnøya og kanskje Spitsbergen) og har potensial i framtida for å etablere seg på ny. Arten er hardfør opp i høgalpint belte i Skandinavia (subsp. pumilus), og også subsp. villosus (og subsp. subborealis) går godt over skoggrensa.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Kystsoleie er funnet mange ganger på Svalbard: i Ny-Ålesund 1928 (Høeg & Lid 1929), 1936 (E. Dahl, herb. O) og 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM), på Hotellneset nær Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929), i sjølve Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929), 1939 (Hadac 1941) og 1960 (Sunding 1961), og på Bjørnøya ved Krillvasshytta i 1957 (Rønning 1959) og ved Tunheim i 1957, 1958, 1964 og 1967 (bl.a. Rønning 1959, Engelskjøn & Schweitzer 1970). Arten har tydeligvis vært etablert på Bjørnøya og kanskje også på Spitsbergen, men det er ikke kjent funn etter 1960 (Spitsbergen) og 1967 (Bjørnøya).
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Hotellneset 1928, Longyearbyen 1928 1939, Ny-Ålesund 1928 1936 12
( 12   *  1) 		Sv
1941 1960 Bjørnøya: Krillvasshytta 1957 og Tunheim 1957 1958, Ny-Ålesund 1958, Longyearbyen 1960 16
( 16   *  1) 		Sv
1961 1980 Bjørnøya 1964 1967 4
( 4   *  1) 		Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Nordvest-Europa vest til Færøyene og Island og øst til Skandinavia.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet med dyrefôr og andre vektorer fra fastlands-Norge.

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1928

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1928 Hotellneset, Longyearbyen og Ny-Ålesund 1936 Ny-Ålesund

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T8 Fuglefjell-eng og fugletopp
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rønning, O.I. 1959. The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53
  • Høeg, O.A., Lid, J. 1928. Adventive plants in Spitsbergen K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178
  • Hadac, E 1941. The introduced flora of Spitsbergen Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
  • Sunding, P 1961. Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960 Blyttia 19: 125-129
  • Engelskjøn, T. & Schweitzer, H.-J. 1970. Studies on the flora of Bear island (Bjørnøya). I. Vascular plants. Astarte. 3: 1-36

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Ranunculus subborealis villosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/134