Arten kommer sannsynligvis ikke til etablere seg i Norge i løpet av 50 år.
SESvært høy risiko
HIHøy risiko
PHPotensielt høy risiko
LOLav risiko
NKIngen kjent risiko
NRIkke risikovurdert
Begrunnelse
Arten eller artsgruppen tungras Polygonum aviculare (s. lat.) omfatter ettårige planter med omfattende frøformering. Slike planter er er samlet flere ganger i bebyggelsene på Svalbard: Hotellneset ved Adventfjorden ("Adventbay") 1897 (Ekstam 1899), Ny-Ålesund 1920 (J. Lid, herb. O), 1928 (Høeg & Lid 1929) og 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM), Longyearbyen 1939 (Hadac 1941), 1960 (Sunding 1961), 2000 (Hagen 2001) og 2011 (Roalsø 2012), Barentsburg 1988 (Liska & Soldán 2004), og Pyramiden 1993 (O.I. Rønning, herb. TRH). De aller fleste funnene er av ungplanter med bare blad, men noen planter er funnet med blomsterknopper i 1960 (Longyearbyen) og 1993 (Pyramiden). De er likevel trolig for varmekrevende til få stabil reproduksjon med bestand på Svalbard innen rimelig framtid, sjøl om de kanskje kan modne frukter enkelte år. Av de elleve funnene er sju dokumentert med herbariekollekter, én bare med svært ungt bladmateriale som ikke kan bestemmes til underart eller art, mens de seks resterende synes å høre til underarten eller arten nordlig tungras subsp. boreale eller P. boreale (Longyearbyen, Ny-Ålesund og Pyramiden). Det er trolig at denne underarten eller arten, som er den mest hardføre i Skandinavia, er den eneste som har greid å spire på Svalbard. Den er beskrevet fra Grønland (hvor den trolig er innført) og reproduserer nord til sørarktisk sone i Europa. Den kunne muligens vært vurdert som en dørstokk-art.
Bakgrunnsinformasjon
Utbredelse i Norge
Nåværende utbredelse
Kjent
Mørketall (faktor)
Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:
Potensiell utbredelse
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)
Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år
Utbredelseshistorikk på Svalbard
Fra
Til og med
Sted
Antall individ
Forekomstareal km²
Utbredelsesområde km²
Kommentar
Fylker
1881
1900
Hotellneset 1897
4
(
4 *
1)
Sv
1901
1920
Ny-Ålesund 1920
4
(
4 *
1)
Sv
1921
1940
Longyearbyen: Sverdrupbyen og Longyearbyen (sentrum) 1939, Ny-Ålesund 1928
Arten Polygonum aviculare s. lat. er utbredt i Eurasia og nordøstlige Nord-Amerika; underarten eller arten subsp. boreale (P. boreale) er amfi-atlantisk i Nordvest-Europa, Island, nordøstre Nord-Amerika og som innført på Grønland.
Nåværende utbredelse
Polart -
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Temperert - Boreal
Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
Europa
Asia
Oseania
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Temperert - Tørt
Europa
Asia
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
Asia
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
Europa
Asia
Afrika
Oseania
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Subtropisk - Fuktig
Asia
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
Asia
Oseania
Nord- og Mellom-Amerika
Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
Asia
Afrika
Sør-Amerika
Tropisk -
Asia
Arten Polygonum aviculare s. lat. er et kosmopolittisk ugras, nord til Grønland og sør til Ildlandet og Falklandsøyene
Kom til vurderingsområdet fra
Opprinnelsessted (utlandet)
Nærmere spesifisering
Trolig kommet med folk, dyr og ulike andre vektorer fra Norge og Russland (i det naturlige utbredelsesområdet).
Første observasjon på Svalbard
Første observasjon - 1897
Ikke-forplantningsdyktige individ
Forplantningsdyktige individ
Levedyktig avkom
Bestand
År
Sted
År
Sted
År
Sted
År
Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur
1897
Hotellneset
Naturtyper
Rødlistede naturtyper
Navn
Kategori
Tidshorisont
Kolonisert areal (%)
Tydelig tilstandsendring
Tydelig påvirka areal (%)
Øvrige naturtyper
Kode
Navn
Dominans skog
Tidshorisont
Kolonisert areal (%)
Tydelig tilstandsendring
Tydelig påvirka areal (%)
Spredningsveier til/i norsk natur
Kategori
Introduksjon til eller spredning i norsk natur
Hyppighet
Abundans
Tidspunkt
Utdypende informasjon
Reproduksjon
Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år):
1
Øvrige effekter
Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt
Datasett
Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
Referanser
Liska, J. & Soldán, Z. 2004. Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290
Ekstam, Otto 1899. Beitrage zur Kenntnis der Gefässpflanzen Spitsbergen's Tromsø Museums Aarshefter 20 (1897): 67-71
Hadac, E 1941. The introduced flora of Spitsbergen Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
Roalsø, Erik 2012. Alien plant species in Svalbard Master thesis, NTNU - Norwegian University of Science and Technology
Sunding, P 1961. Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960 Blyttia 19: 125-129
Høeg, O.A., Lid, J. 1928. Adventive plants in Spitsbergen K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178
Hagen, D. 2001. Botanikk og byfornyelse. Å plukke blomster med bulldoser. I: Arlov, T.B. (utg), Fra company town til folkestyre: samfunnsbygging i Longyearbyen på 78° nord: Svalbard samfunnsdrift, Longyearbyen 155-163
Siden siteres som:
Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Polygonum aviculare, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken.
Hentet (2024, 29. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/11