Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Amphibalanus improvisus brakkvannsrur

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Amphibalanus improvisus (= Balanus improvisus) er en rur som finnes på hardt underlag i fjæresonen og på grunt vann. Arten finnes ofte sammen med andre arter av rur (Austrominius modestus, Semibalanus balanoides) og kan feste seg på større organismer som blåskjell og strandsnegl. Den synes å være mest vanlig som påvekstorganisme på båter og flytebøyer hvor den sitter 10-15 cm under vannlinjen (Sneli 1972). Arten har høy toleranse for lav saltholdighet og finnes oftest i brakkvannssystemer hvor det er få andre arter som klarer seg. På norsk kalles den derfor ofte brakkvannsrur. A. improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten (Atlanterhavskysten) av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika), men den ble tidlig spredd omkring i verden (Carlton et al. 2011) og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor usikker. Første funn i Stillehavet ble gjort på amerikansk vestkyst i 1853 (San Francisco Bay) (Jensen 2015). I Europa synes eldste sikre funn å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen (Kaliningrad) i 1844. Den ble rapportert fra Tyskland 1858 og Danmark 1880 (Jensen 2015). Første funn på svensk vestkyst ble gjort i 1895 (Gislén 1950). Første funn i norske områder var ca 1900 i Oslofjord og har siden spredt seg nordover langs norskekysten og er nå registrert nord til Helgelandskysten. Arten er nå utbredt fra Norge til Frankrike og Spania. Den er også etablert i Middelhavet og er i siste 10-år også påvist i Svartehavet.

Larver av A. improvisus er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Arten spres særlig ved pelagiske larver og ved begroing på skip. Arten er i stand til selvbefruktning, noe som er en fordel med hensyn til kontinuitet i små og isolerte bestander (Weidema 200). Arten har et stort spredningspotensiale og i Norge transporteres pelagiske larver med kyststrømmen. Det er også mulig for arten å spre seg med skipstrafikk til havneområder med egnet miljø, og det er nok den mest sannsynlige spredningsteknikk for eventuell etablering ved kysten av Svalbard.

A. improvisus er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale. Arten har stort rekrutteringspotensiale (noe som bl.a. skyldes evnen til selvbefruktning; Furman & Yule 1990) og må forventes å kunne utvide utbredelsen nordover langs norskekysten ved en klimatisk betinget økning av sjøtemperaturen. Dette, samt økende skipstrafikk i nordområdene, øker sjansen for eventuell etablering ved Svalbard. Imidlertid er arten knyttet til brakkvannsområder med høy temperatur, og kun de sydvestligste delene av Svalbard vil tilfredsstille artens temperaturkrav for etablering innen 50 år (Ware mfl. 2015).

Det er ikke kjent vesentlige økologiske effekter av Amphibalanus improvisus. Arten konkurrerer om plass og føde med andre fastsittende organismer i fjæresonen og på grunt vann, men det er ikke rapportert om tilfeller av redusert forekomst eller fortrengning av andre naturlig forekommende arter. I brakkvannssystemer, hvor få andre arter klarer seg, vil arten dominere der det blir ledig substrat. I en eksperimentell undersøkelse fra Kielbukten vest i Østersjøen, hvor arten opptrer sammen med blåskjell, kunne det påvises effekter (synergistiske) på artsrikhet med begge artene (Austrominius modestus, Amphibalanus improvisus) tilstede, men det var små effekter av arten alene (Dürr og Wahl 2004).

Konklusjon

Amphibalanus improvisus har sin naturlige opprinnelse ved den amerikanske østkysten og har vært tilstede på fastlands-Norge i mer enn hundre år. Arten har spredt seg nordover langs norskekysten og har potensiale for å spres til Svalbard med skipstrafikk. Arten er vurdert til Lav risiko LO. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til invasjonspotensiale særlig på grunn av lite kunnskap om spredningshastighet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten forventes å kunne være etablert på Svalbard innen 50 år, men kun de sørligste områdene på Svalbard vil tilfredsstille artens temperaturkrav for etablering (Ware mfl. 2015). Arten reproduserer ved >10 C, og forekommmer ofte i brakkvannsområder. Imidlertid er brakkvann på Svalbard ofte knyttet til lave temperaturer (0 C).
Gjeldende rødlistekriterium
D2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
50
Usikkerhet
stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
50
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastighet 286.48 m/år er beregnet for fastlands-Norge, basert på økning i forekomstareal på fastlands-Norge. Det er usikkert om hastigheten er overførbar til Svalbard. Etablering er mest sannsynlig i brakkvannssystemer hvor det er få andre arter som klarer seg. Imidlertid er brakkvannssystemer på Svalbard få, og er ofte knyttet til lav temperatur (smeltevann). Arten reproduserer ved temperaturer >10C (Bousfield 1953). På bakgrunn av dette er det her stipulert en lav spredningshastighet for arten.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten kan spres ved pelagiske larverog ved begroing på skip. Det er sannsynlig at arten både kan spres nordover med skipstrafikk til havneområder på Svalbard (Longyearbyen, Ny-Ålesund, Barentsburg) med passende miljø. Potentiell utbredelsesområde om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader.Arten reproduserer ved temperaturer >10 C, og etablering er ofte i brakkvannsmiljøer der det finnes få andre arter. Brakkvannsmiljøer på Svalbard er imidlertid knyttet til smeltevann med lav temperatur.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 40 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Larver av A. improvisus er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Det er uklart når Amphibalanus improvisus kom til Europa, men eldste sikre funn synes å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen (Kaliningrad) i 1844 (Jensen & Knudsen 2005). Den ble rapportert fra Tyskland 1858 og Danmark 1880 (Jensen 2015). Første funn på svensk vestkyst ble gjort i 1895 (Gislén 1950). Arten er nå utbredt fra Norge til Frankrike og Spania. Den er også etablert i Middelhavet og er i siste 10-år også påvist i Svartehavet. Første funn i Stillehavet ble gjort på amerikansk vestkyst i 1853 (San Francisco Bay).
Første observasjon i Norge var i indre Oslofjord på tidlig 1900-tall og arten var lenge bare kjent fra Oslofjorden og kystområdene fra Østfold til Telemark. Broch (1924) publiserte et funn av A. improvisus fra Drøbak i oktober 1920 som det første funn fra Norge, men på Zoologisk Museum i Oslo foreligger det prøver av arten fra Malmøya og Digerud som er innsamlet henholdsvis i 1900 og 1912 (Sneli 1968). En undersøkelse høsten 1969 viste at arten da forekom langs begge sider av Oslofjorden, og langs hele sørlandskysten til Stavanger. Tettheten ble likevel mindre vestover (Sneli 1972). Videre nordover på Vestlander har det vært få funn. Ved undersøkelser i Ryfylke og Hardangerfjorden ble arten funnet i 2007-15. Det har vært søkt etter arten på ytre kyst av Hordaland i nyere undersøkelser uten resultat (Husa et al 2011). Det foreligger også en enkelt registrering fra Trondheim i 2001 (artskart).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
Amphibalanus improvisus antas å ha opprinnelse på østkysten av Amerika (Nord-Amerika eller Sør-Amerika). Arten ble tidlig spredd omkring i verden og både opprinnelsessted og tidlig spredning er derfor svært usikker. Det foreligger en mulighet for at arten har vært tilstede i Europa før istiden (fossilfunn) og blitt reintrodusert fra Amerika da transatlantiske seilinger ble vanlige.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet tropisk
  • Atlanterhavet sørlig
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet tropisk
  • Indiahavet sørlig
Eldste sikre funn i Europa synes å være fra Nederland i 1827 og Østersjøen i 1844, men den kan ha kommet allerede på 1700-tallet (Jensen 2015). I Stillehavet ble det påvist i 1853 (San Francisco) og i Japan i 1962.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er ikke registrert på Svalbard.

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Begroing på skip
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Som larve i ballastvann
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Dersom arten etableres på Svalbard skjer videre spredning via pelagiske larver.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen, F.E., Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave Kom forlag 768 s
  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Sneli, Jon-Arne 1972. Distribution of Balanus improvisus along the Norwegian coast Rhizocrinus 1 (7)
  • Jensen, K.R., Knudsen, J. 2005. A summary of alien marine benthic invertebrates in Danish waters Oceanological and Hydrobiological studies 34, suppl 1: 137-162
  • Sneli, J.-A 1968. Nyere funn av Cirripedier Fauna 21: 40-45
  • Husa, Vivian Heggøy, Erling Agnalt, Ann Lisbeth Sjøtun,Kjersti Svensen, Rudolf Iversen, Kriss Rokkan Alvestad, Tom Svensen, Rudolf 2012. Overvåking av fremmede marine arter - Prosjektrapport Rogaland Havforskningsinstituttet
  • Blom, S.-E., Nyholm, K.-G. 1961. Settling times of Balanus balanoides (L.), Balanus crenatus Brug., and Balanus improvisus Darwin on the west coast of Sweden Zoologiska Bidrag Uppsala 33: 149-155
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
  • Gislén, T., 1950. Till känndommen om innvandringen och utbredning av Balanus improvisus vid svenska kuster Fauna och Flora 45: 32-37
  • Broch, Hjalmar 1924. Cirripedia Thoracica von Norwegen und dem Norwegischen Nordmeere Skrifter Videnskabsselskabet i Christiania 1924 (17): 121
  • Jensen KR 2015. NOBANIS - invasive alien species fact sheet - Amphibalanus improvisus 10 s
  • Dürr, S & Wahl, M. 2004. Isolated and combined impacts of blue mussels (Mytilus edulis) and barnacles (Balanus improvisus) on structure and diversity of a fouling community Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 306: 181-195
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Bousfield, E. L. 1953. The distribution and spawning seasons of barnacles on the Atlantic coast of Canada., Bulletin of the National Museum of Canada 132:: 112-154
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349
  • Carlton JT; Newman WA; Pitombo FB, 2011.. Barnacle Invasions: Introduced, Cryptogenic, and Range Expanding Cirripedia of North and South America. Carlton, J. T.]. Berlin, Germany- Springer, . Invading Nature - Springer Series in Invasion Ecology 6: 159-213
  • Furman ER; Yule AB, 1990.. Self-fertilisation in Balanus improvisus Darwin. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology, 144(2-3): :235-239.
  • Weidema, I.R. 2000. Introduced species in the Nordic countries Nord 2000: 13, Nordic Council of Ministries, Copenhagen

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Amphibalanus improvisus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/118