Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Schizoporella japonica

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,2E

Med usikkerhet: LO (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Mosdyr og er marin.

Schizoporella japonica er et mosdyr som danner oransje-røde kalkformasjoner på harde substrater. På engelsk kalles arten "Orange Ripple Bryozoan". Den kan feste seg til fjell og stein, men også bryggepæler, skipsskrog og andre flytelegemer i sjøen. S. japonica tolererer saliniteter fra 15 til 36 ppt (Powell 1970, Loxton 2014) og temperaturer fra 4 til 30 grader C (Loxton 2014, Taylor and Tan 2015). S. japonica er en kaldtvanns-art og det er registrert at den kan reprodusere i britiske farvann. S. japonica er ofte observert i områder med menneskelig aktiviteter, slik som havner, marinaer, akvakulturanlegg og andre installasjoner. S. japonica er hermafroditt med kort larvestadium. Larvene tar ikke til seg mat, men fester seg til et substrat og metamorfoserer i løpet av få timer.
Arten har sin naturlige utbredelse i nordvestlige Stillehav og ble ble først beskrevet fra Japan. Arten ble introdusert til Stillehavs-kysten av USA med Stillehavs-østers (Magallana gigas) på 1920-tallet, og har senere spredt seg til så langt nord som Alaska på vestkysten av USA (Dick et al. 2005). I Europa ble S. japonica første gang oppdaget i 2009 (Loxton et al 2017) og er senere registrert i mange havner i Storbritannia, Irland, Skotland, Frankrike og Portugal. I 2014 ble arten for første gang påvist i Norge ved fire lokaltiteter mellom Stavanger og Kristiansund (59-63 N; Husa pers com, Porter et al. 2015). Arten er senere påvist ved flere lokaliteter mellom Rogaland og Nordmøre (artskart1.artsdatabanken.no).

S. japonica er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Den korte tiden larven oppholder seg i vannmassene før avsetning på substratet tyder på at den viktigste vektor for spredning er knyttet til menneskelige aktiviteter. Kort larvefase innebærer også at ballastvann er en lite sannsynlig vektor. Introduksjon til britiske og norske farvann har sannsynligvis funnet sted som påvekst på skip (Ryland et al. 2014; Porter et al. 2015)

Den raske spredningen av denne kaldtvanns-arten i Europa tyder på at arten har et moderat invasjonspotensiale.

Loxton et al. (2017) mener at dette kan være en art som kan ha stor negativ innflydelse på opprinnelige bentiske dyresamfunn, ved fortrengning av stedegne arter. Det er imidlertid ikke dokumentert. Bryozoer har også ofte en egen epifauna, og kan derved øke artsmangfoldet på en lokalitet. Arten er her vurdert til "liten økologisk effekt", men dette er noe usikkert på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag.

Konklusjon

Schizoporella japonica er vurdert til kategorien lav risiko HI. Oppfatningen hos mosdyr-spesialister er at dette er en art som i stor grad kan påvirke opprinnelig fauna på en negativ måte, men dette er ikke dokumentert. Arten er sannsynligvis under spredning langs norskekysten, og ved eventuelle klimatiske forandringer som medfører høyere vanntemperaturer kan arten innen 50 år etablere seg langs de sørvestlige områdene av Svalbard.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Artens forekomstareal om 50 år er estimert til er 25-100 km2. Sporadiske observasjoner på fastlands-Norge tyder på at arten forekommer på få eller fragmenterte lokaliteter. Artens forekomstareal faller innen kategorien 'sterk truet' (EN) under kriterium B2.

Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
3500
Usikkerhet
500-5000
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
3500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Estimering av spredningshastighet er basert på stedfestede observasjoner på fastlands-Norge. I 2014 ble arten påvist ved 4 lokaliteter (forekomstareal 16 km2), i 2016 hadde arten et forekomstareal på 24 km2. Dette tilsvarer en økning på 4 km2/år. Fra dette kan det beregnes en ekspansjonshastighet (radius i forekomstareal) på 3.5 km per år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Arten tolererer temperaturer ned til 4 grader C (Loxton 2014, Taylor & Tan 2015). Dette er en kaldtvanns-art, og ved eventuell klimaforandring og varmere sjøvann ved Svalbard er dette en art som kanskje kan leve ved Svalbard. Substratsmessig finnes habitater hvor arten kan leve.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

S. japonica er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Schizoporella japonica Ortmann ble først beskrevet fra Japan, og ble senere introdusert til Stillehavs-kysten av USA med Stillehavs-østers (Magallana gigas). Den er nå vel etablert på den amerikanske Stillehavskysten. I Nord-Amerika ble den første gang registrert ved Los Angeles i 1938, og har spredt seg så langt nord som Alaska på vestkysten av USA (Dick et al. 2005).I Europa ble den første gang oppdaget i 2009 (Loxton et al 2017) og er senere registrert i mange havner i Storbritannia, Irland, Skottland, Frankrike og Portugal. Porter et al. (2015) rapporterer at arten også er registrert i Norge, og da på lokaliteter på nordlige deler av Vestlandet. Det nordligste funn er rapportert fra 63 grader nord på Vestlandet.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig

Nåværende utbredelse

  • Stillehavet nordlig
  • Atlanterhavet nordøst
Schizoporella japonica ble først beskrevt fra Japan, og ble senere introdusert til Stillehavskysten av USA med Stillehavs-østers (Magallana gigas) (Dick et al. 2005)

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Dette mosdyret er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al 1999).

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Transport fra opprinnelsesområde (Japan) n
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Introduksjon til Storbritannia har sannsynligvis foregått med havgående fartøy (Ryland et al. 2014).
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Introduksjon fra Japan til USA er antatt å være knyttet til transport av Stillehavs-østers (Dick et. al 2005).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Ryland JS, R Holt, J Loxton 2014. First occurrence of the non-native bryozoan Schizoporella japonica Ortmann (1890) in Western Europe Zootaxa 3780: 481-502
  • Loxton J, CA Wood, JDD Bishop, JS Porter, M Spencer Jones, CR Nall 2017. Distribution of the invasive bryozoan Schizoporella japonica in Great Britain and Ireland and a review of its European distribution. Biol Invasions 19(8): 2225-2235
  • Loxton JL 2014. Investigations of Temperate and Polar Bryozoans PhD Dissertation, Heriot Watt University, UK
  • Dick MH, AV Grischenko, SF Mawatari 2005. Intertidal Bryozoa (Cheilostomata) og Ketchikan, Alaska J. Nat. Hist. 39(43): 3687 - 3784
  • Porter JS. ME Spencer Jones, P Kuklinski, S Rouse 2015. First records of marine invasive non-native Bryozoa in Norwegian coastal waters from Bergen to Trondheim Bioinvasions Rec 4(3): 157-169
  • Powell NA 1970. Schizoporella unicornis - an alien bryozoan introduced into the Strait of Georgia J Fish Res Board Can 27(10): 1847 - 1853
  • Taylor PD, SHA Tan 2015. Cheilostome Bryozoa from Penang and Langkawi, Malaysia Eur J Taxon 149 (1): 1 - 34
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Schizoporella japonica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 2. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/117