Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Corella parallelogramma parallellogramsekkdyr

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.

Corella parallelogramma kalles «parallellogram sjøpung» på norsk, og navnet henviser til artens rektangulære morfologi (utseende) når arten blir sett fra siden. Den er noe sammentrykt fra sidene (lateralt sammentrykt) og festet til et fast substrat med basis. Kappen er geleaktig og glassklar, og de indre organer kan som oftest observeres gjennom kappen (Moen FE & Svensen 2014). Den kan bli opptil fem cm høy og tre cm bred. Dette er en art som har sin hovedutbredelse i nordeuropeiske farvann, bortsett fra noen spredte observasjoner i Middelhavet (Lützen 1967). Arten blir kjønnsmoden i løpet av våren og tidlig sommer i norske farvann, og den gyter i løpet av sommeren. Livslengden blir noe over et år (Moen FE & Svensen 2014: 15 måneder). Gjelletarmen er godt synlig gjennom kappen som et hvitt gitter, og arten kan vanskelig forveksles med andre sjøpung-arter. Arten er ovipar og den danner en frittsvømmende larve (Millar 1966). Kappen blir sjelden særlig begrodd av andre organismer, og arten er derfor lett synlig undervann og et lett bytte for organismer som beiter ved hjelp av synet, eksempelvis mange bunnfisk. Det transparente utseendet og mangel på harde anotomiske strukturer (f.eks. av kitin) gjør det imidlertid vanskelig å finne denne sjøpungen i mage-og tarm hos fisk ved ernæringsundersøkelser.

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Over lengre avstander uten landmasser er nok den mest sannsynlige spredningsvei i ballasttanker. Larven i ballastvann kan feste seg på innsiden av ballasttanker, avsettes, og det kan dannes nye larver fra reproduktive individer som igjen frigjøres når ballasttankene tømmes. (Det forutsetter imidlertid at ballasttankene ikke skrapes rene på innsiden). Spredning som epifauna på yttersiden av skipsskrog er nok mindre sannsynlig fordi Corella parallelogramma ikke er så fast festet til substratet som eksempelvis andre sjøpunger som Ascidiella spp. Ciona intestinalis og Diplosoma listerianum.

Arten er hyppig forekommende på faste substrater (stein, muslingskall osv.) langs norskekysten nord til Troms (Millar 1966). Ved økt vanntemperatur øker sjansen for at arten kan overleve ved Svalbard. Imidlertid har arten kort larvefase og liten evne til å danne begroing på skipsskrog fordi den som nevnt er relativt løst festet til substratet. På bakgrunn av dette er C. parallelogramma vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial.

Det er ikke observert økologiske effekter på miljøet som skyldes forekomst av Corella parallelogramma.

Konklusjon

Corella parallelogramma (parallellogram sjøpung) er en stedegen art langs norskekysten nord til Troms. Eventuell spredning til Svalbard vil sannsynligvis finne sted via ballastvann, og predikert stigende vanntemperatur tilsier at arten kan etablere seg ved Svalbard innen 50 år. Det er ikke kjent negative økologiske effekter av C. parallelogramma, og artens introduksjon til Svalbard vil trolig begrenses av lav spredningskapasitet. C. parallelogramma er vurdert til lav risiko LO.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 25-100 km2 (6-25 lokaliteter). Tette bestander av Corella er sjelden , og det sitter ofte enkeltindivider av Corella med stor avstand på en lokalitet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
40
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
40
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten forekommer helt til Troms, og har temperaturkrav 7-12 C, og etablering på Svalbard innen 50 år er sannsynlig. Imidlerid er spredningspotensialet lav: Arten har kort larvefase, Eventuellt kan larven i ballastvann feste seg på innsiden av ballasttanker, avsettes, og det kan dannes nye larver fra reproduktive individer som igjen frigjøres når ballasttankene tømmes. Spredning som epifauna på yttersiden av skipsskrog er mindre sannsynlig fordi Corella parallelogramma er festet løst til substratet. På bakgrunn av dette er det her estimert en lav spredningshastighet for arten.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M10 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M2 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur i havet øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Arten forekommer ved temperaturer 7-12 C, Encyclopedioa of Life: http://eol.org/pages/512696/ (21.10.2017)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Det finnes ingen rapporter om at arten er spredt utenfor sitte naturlige utbredelsesområde ved hjelp av menneskelig hjelp.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
Ved norskekysten er Corella parallelogramma registrert nord til Troms (Millar 1966, Brattegard et al.)

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Arten er ikke påvist på Svalbard

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M10 Marin grotte og overheng
0.0-1.9
0.0
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Over lengre avstander uten landmasser er nok den mest sannsynlige spredningsvei i ballasttanker. Larven i ballastvann kan feste seg på innsiden av ballasttanker, avsettes, og det kan dannes nye larver fra reproduktive individer som igjen frigjøres når ballasttankene tømmes.
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Spredning som epifauna på yttersiden av skipsskrog er nok mindre sannsynlig fordi Corella parallelogramma ikke er så fast festet til substratet

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Brattegard, T & Holthe, T (eds.). 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. DN-rapport 1997-1.
  • Millar, R. H. 1966. Tunicata Ascidiacea Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 123
  • Van Name, Willard G. 1945. The north and south american ascidians Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Lützen J.G. 1967. Sækdyr Danmarks Fauna 75: 1-267

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Corella parallelogramma, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/109