Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Acartia tonsa

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

SE Svært høy risiko
HI Høy risiko
PH Potensielt høy risiko
LO Lav risiko
NK Ingen kjent risiko
NR Ikke risikovurdert

Økologisk effekt	14	24	34	44
	13	23	33	43
	12	22	(32)	42
	11	(21)	[31]	41
	Invasjonspotensial

Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Acartia tonsa er en liten planktonisk hoppekreps (kopepode) 0,5-1,5 mm i lengde som forekommer i estuarier og brakkvannsområder med nedsatt saltholdighet (15-20 psu). Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader for reproduksjon. Sikker artsbestemmelse av Acartia er problematisk, og kryptiske arter forekommer innen slekten. Acartia tonsa har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet, men er spredd til store områder av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og har senere spredd seg til Østersjøen (1925), det meste av Vest-Europa og deler av Middelhavet. I Sverige ble den registrert i 1934. Den er svært vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder. Acartia tonsa er dokumentert i ferskvannspåvirkede miljøer i syd-Norge (Haraldsson 2013).

A. tonsa er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men er er ikke påvist i sjøen ved Svalbard. Arten regnes derfor som dørstokkart.

Arten transporteres med ballastvann, men det er usikkert om introduksjon til norske havområder var med ballastvann eller kun ved passiv spredning fra kringliggende havområder. Arten er planktonisk, og spres derfor raskt med havstrømmer.

A. tonsa er en varmekjær art som forekommer typisk ved temperaturer >16 C, og ved lav saltholdighet. Egg klekker først ved temperaturer over 10 C. Ved en fremtidig temperaturøkning i Arktis som følge av klimaendringer, vil artens mulighet for overlevelse i havområdene ved Svalbard øke, men temperaturen vil fremdeles ligge under det som er optimalt for reproduksjon. I følge modellstudier (Ware m.fl 2016) vil arten kunne etablere seg i de sørlige områdene av Svalbard innen 50 år. Imidlertid er dette en brakkvannsart og på Svalbard er brakkvannsområder ofte knyttet til smeltevann med lav temperatur (+-0 C). Ut ifra dagens kunnskapsgrunnlag er arten derfor vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial på Svalbard.

Acartia tonsa livnærer seg på planteplankton og mikrozooplankton og kan dominere zooplanktonsamfunnet i miljøer med store miljøgradienter og menneskelig påvirkning (Gaudy 1995). Enkelte undersøkelser fra utlandet har dokumentert negative effekter av A. tonsa på stedegne hoppekreps,i lokale brakkvannsmiljøer med høye sommertemperaturer, og høy primærproduksjon (David et al 2007). Slike miljøer forekommer ikke på Svalbard, og det er ikke dokumentert økologiske effekter av arten fra fastlands-Norge. Arten vurderes derfor til å ha ingen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

Artens økologiske effekt er tidligere vurdert til kategorien BPL 2 ("moderat påvirkning) i Østersjøen og Svartehavet, og BPL 1 ("Svak påvrikning") i Kategatt (Zaiko m.fl. 2011). I Norsk Svarteliste 2012 for fastlands-Norge ble arten vurdert til "Høy risiko", men senere nedjustert til «lav risiko». På Svalbard er brakkvannsområder dominert av kaldt smeltevann. Artens invasjonspotensial og økologiske effekt vil derfor være begrenset av lave temperaturer. A. tonsa klassifiseres derfor til "Lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3 60 - 649 år

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier

Beskrivelse av data: Potentiell utbredelsesområde om 50 år er vurdert til 14 000 km2. Dette er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Imidlertid er brakkvannsforekomster på Svalbard knyttet til smeltevann på temperaturer +-0 grader. Antall forekomster vil derfor være få (<10)
Gjeldende rødlistekriterium: B1
Rødlistekategori: VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet

Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år): 128
Usikkerhet: meget stor
Antall utgangspunkt for spredning: 1
Ekspansjonshastighet i m/år: 128
Antakelser for litteraturestimatet er basert på: Antagelser er basert på anslått spredningshastighet på fastlands-Norge. Det er ikke dokumentert endringer i artens forekomstareal på fastlands-Norge de siste årene, men ekspansjonshastighet av arten på fastlands-Norge er estimert til 128 m//år. Dette er forbundet med stor usikkerhet da utbredelse av arten er lite undersøkt.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 Ingen kjent effekt ⇑

Artene i naturtypen		Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket	Effekt	Lokal skala	Type interaksjon	Distanseeffekt	Dokumentert	Gjelder dokumentasjonen norske forhold
H2-8		Nei	Svak	Nei	Konkurranse om mat	Nei	Nei
H2-7		Nei	Svak	Nei	Konkurranse om mat	Nei	Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 = 0%

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1 < 5%

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1 Ingen kjent effekt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten er varmekjær og krever temperaturer på minst 10 grader C i bunnsedimenter for eggklekking. Optimale temperaturer for vekst er 22-23 C. En temperaturøkning som følge av klimaeffekter, vil derfor være gunstig for arten og øke potentialet for spredning nordover.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

	Kjent	Mørketall (faktor)			Estimert totaltall (kjent * mørketall)
		Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Bestandsstørrelse	0
Forekomstareal (km²)	0					0
Utbredelsesområde (km²)	0

Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Egg klekker først ved temperaturer over 10 C. Arten forekommer typisk ved temperaturer >16 C, og ved lav saltholdighet. Potentiell nåværende utbredelse omfatter områder der sommertemperatur i øvre 50 m når >16 C.
Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Imidlertid er brakkvannsforekomster på Svalbard knyttet til smeltevann på temperaturer +-0 grader.

	Lavt anslag	Beste anslag	Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)	25	50	100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

A. tonsa er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men er er ikke påvist i sjøen ved Svalbard. Arten regnes derfor som dørstokkart.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Acartia tonsa er en planktonisk hoppekreps (kopepode) som trolig har opprinnelse i nordlige Stillehavet. Den er spredd til store områder av verden. I Europa ble den først oppdaget i 1916 i Nordsjøen og har senere spredd seg til Østersjøen (1925), det meste av vest-Europa og deler av Middelhavet. I Sverige ble den registrert i 1934 (www.frammandearter.se). Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu). Den er svært vanlig i sørvestlige Østersjøen og betraktes også som vanlig i danske sjøområder (Jazdzewski og Grabowski 2011, Noël 2011). I Norge er Acartia tonsa dokumentert i Reddalsvannet (Austagder) ved en undersøkelse i 2012 (Haraldsson 2013) samt i fjorder ved Risør (Jens Petter Nilssen, pers. med). Det er sannsynlig at arten finnes i flere fjorder/poller med tilførsel av ferskvann og der sommertemperaturen overstiger 10 °C. Brakkvannsområder er generelt en dårlig undersøkt naturtype i Norge.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Atlanterhavet nordvest
Stillehavet nordlig

Arten har trolig opprinnelse i nordlige Stillehavet samt økstkyst av North America (McAlice, 1981). Dette er også påvist ved molekylære studier (Caudill & Bucklin, 2004). Arten er vanskelig å skille fra andre Acartia-arter, og det er indikasjoner på at der finnes kryptiske arter (Chen & Hare 2008). Opprinnelsessted er derfor noe usikker.

Nåværende utbredelse

Atlanterhavet nordvest
Atlanterhavet nordøst
Atlanterhavet tropisk
Atlanterhavet sørlig
Østersjøen
Middelhavet
Svartehavet
Det kaspiske hav
Stillehavet nordlig
Stillehavet tropisk
Stillehavet sørlig
Indiahavet tropisk
Indiahavet sørlig

Acartia tonsa er spredd til store områder av verden og regnes nå som kosmopolitisk, med unntak fra polare strøk. Arten forekommer i estuarier og nære kystområder med nedsatt saltholdighet (15-22 psu). Acartia tonsa er påvist i kystområder av sør-Norge.

Kom til vurderingsområdet fra

Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er Dørstokkart for Svalbard

Første observasjon på Svalbard

	Ikke-forplantningsdyktige individ		Forplantningsdyktige individ		Levedyktig avkom		Bestand
	År	Sted	År	Sted	År	Sted	År	Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn	Kategori	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)

Øvrige naturtyper

Kode	Navn	Dominans skog	Tidshorisont	Kolonisert areal (%)	Tydelig tilstandsendring	Tydelig påvirka areal (%)
H2-8	middels stor eller liten brakkvannspoll			0.0-1.9	Enkeltarts-sammensetning	0.1-1.9
H2-7	stor brakkvannspoll			0.0-1.9	Enkeltarts-sammensetning	0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori	Introduksjon til eller spredning i norsk natur	Hyppighet	Abundans	Tidspunkt	Utdypende informasjon
med ballastvann/sand	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden
egenspredning	Introduksjon	Ukjent	Ukjent	Kun i fremtiden

Reproduksjon

Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter

Ingen kjent effekt

Økonomiske effekter

Ingen kjent effekt

Grunnleggende livsprosesser

Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner

Forsynende tjenester

Regulerende tjenest

Opplevelses - og kunnskapstjenester

Positive økologiske effekter

Ingen kjent effekt

Effekter på opphavsbestanden

Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

McAlice, B.J. 1981. On the post-glacial history of Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) in the Gulf of Maine and the Gulf of St. Lawrence Marine Biology 64: 64:: 267-272.
Caudill, C.C. and Bucklin, A. 2004.. Molecular phylogeography and evolutionary history of the estuarine copepod, Acartia tonsa, on the Northwest Atlantic coast. Hydrobiologia 511:: 91-102.
Chen, G. and Hare, M.P. 2008.. Cryptic ecological diversification of a planktonic estuarine copepod, Acartia tonsa. Molecular Ecology 17:: 1451-1468.
Haraldstad, T., Hindar, A., Hobæk, A., Håvardstun, J., & Skjelbred, B. 2013.. Resipientundersøkelse av Reddalsvann, Grimstad. NIVA Rapport L.NR. 6485-2013.
Paffenhöfer GA, Stearns DE. 1988. Why is Acartia tonsa (Copepoda: Calanoida) restricted to nearshore environments? Mar Ecol Prog Ser 42:: 33-38.
Miller, G. R., Geddes, C. and Mardon, D. K. 1999. Response of the alpine gentian Gentiana nivalis L. to protection from grazing by sheep. - Biol. Conserv. 87: 311-318.
Gaudy, R., et al. : 1995. Space and time distribution of zooplankton in a Mediterranean lagoon (Etang de Berre). Hydrobiologia 300-301(1): 219-236.
Cervetto, G., et al. 1993. Diel variations in Acartia tonsa feeding, respiration and egg production in a Mediterranean coastal lagoon. J. Plankton Res 15(11):: 1207-1228.
David, V., Sautour, B., Chardy, P. 2007. Successful colonization of the calanoid copepod Acartia tonsa in the oligo-mesohaline area of the Gironde estuary (SW France) - natural or anthropogenic forcing? Estuarine, Coastal and Shelf Science 71: 429-442
Katajisto, T., Viitasalo, M. and Koski, M. 1998.. Seasonal occurrence and hatching of calanoid eggs in sediments of the northern Baltic Sea. Marine Ecology Progress Series 163:: 133-143.
Sullivan, B. K., Costello, J. H. and Van Keuren, D. 2007. Seasonality of the copepods Acartia hudsonica and Acartia tonsa in Narragansett Bay, RI, USA during a period of climate change. Estuar. Coast. Shelf Sci., 73,: 259–267.

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Acartia tonsa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/104