Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Austrominius modestus

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Austrominius (=Elminius) modestus ( australsk rur) en forholdsvis liten rur-art som lever på grunt vann. Gjennomsnittlig vidde ved basis er 5-10 mm (Hayward & Ryland 1990). Den en hyppig forekommende begroingsorganisme på faste strukturer som bryggepæler, båtskrog og stein/fjell i fjæresonen. Dette er en art med svært tolerante larver som tåler stor variasjon i både temperatur og salinitet (Euryterm & eury-halin). A. modestus har sin opprinnelse ved Australia, Tasmania og New Zealand, men har nå spredt seg til vest-Europa. I artens opprinnelige miljø ved New Zealand kan temperaturen variere mellom 4 og 21 grader Celcius (Ritz & Foster 1968). Arten ble introdusert til de britiske øyer omkring 1945, og er nå hyppig forekommende i mange europeiske havner (Hayward & Ryland 1990). I dag regnes arten som vel etablert fra Portugal til Danmark og helt nord til Shetland (Eno m.fl. 1997, Bevanger 2005). I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre (Harms 1986, 1999) og har derfor ikke vært regnet som permanent etablert (Jensen & Knudsen 2005). Det foreligger ingen informasjon om permanent etablering ved kysten av fastlands-Norge, men det er rapportert ett funn fra en oljeterminal ved Bergen og to observasjoner fra indre fjordområder på Møre.

Larver av A. modestus er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men arten er ennå ikke registrert i sjøen ved Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Arten er derfor vurdert som dørstokkart for både Svalbard og fastlands-Norge.

A. modestus er en begroingsorganisme på fartøy, og kan derfor spres med skipstrafikk. Den kan også spres som larver med ballastvann (Eno m.fl. 1997). Ved 6 grader Celcius kan larvestadiet vare mellom 30 – 50 døgn (Harms 1999).

Artens invasjonspotensial er vurdert til å være liten. På tross av høy fekunditet og stort spredningspotensial er det sannsynlig at den i nærmeste fremtid vil ha vanskeligheter med å etablere seg på Svalbard på grunn av følsomhet for kalde vintre. Hvis fremtidig oppvarming også gir mindre kaldt vann om vinteren vil sannsynligheten for etablering i de sydvestligligste områdene av Svalbard øke (Ware m.fl. 2015), spesielt fordi organismen kan leve ved temperaturer ned til 4 grader Celsius..

A. modestus kan konkurrere med flere andre arter av rur (fjærerur Semibalanus balanoides, brakkvannsrur Balanus improvisus) om plass og føde i fjæresonen (Lawson m.fl 2004). Larvestadiet til A. modestus tåler lavere saltholdighet enn larven til den stedegne fjærerrur. Imidlertid er fjærerrur langt mer tolerant til kalde vintertemperaturer. Nyere studier i utlandet har vist at arten ikke fortrenger stedegne arter av rur (Gallagher m.fl., 2015). A. modestus er derfor vurdert til å ha "ingen kjent økologisk effekt" med hensyn til konkurranse om plass på et substrat for avsetning.

Konklusjon

Austrominius modestus (australsk rur) er vurdert til Ingen kjent risiko NK. Vurderingen er noe usikker på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens evne til etablering og effekt på stedegne arter. Hyppige forekomster i land som grenser mot de sørlige deler av Nordsjøen indikerer at A. modestus med tiden vil kunne invadere norskeysten, og kanskje etterhvert Svalbard, dersom klimaet gir høyere sjøvannstemperaturer. Den er registrert i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men er ennå ikke rapportert fra kysten av Svalbard. Selvom dette er en euryterm art synes den ikke å kunne tåle kalde vintre hvor vanntemperaturen blir svært lav og nær frysepunktet. Isskuring i fjæresonen vil også kunne påvirke artens forekomst.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Potentiell uforekomstareal om 50 år er vurdert til 50 km2. Dette er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Imidlertid er arten følsom for lave vintertemperaturer, og antall forekomster vil derfor være få (<10) og vise fluktuasjoner i forbindelse med kalde vintre.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år       ⇑

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
0
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
0
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det er her brukt samme ekspansjonsastighet som er vurdert for fastlands-Norge. Ekspansjonshastighet på fastlands-Norge er estimert til 0 (basert på økning i forekomstareal siste år).

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M10-1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M10-1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M10-4 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M10-4 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Ved endring av klima og eventuelt varmere vann ved Svalbard vil det øke sjansen for at arten etableres på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Larver av A. modestus er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men arten er ennå ikke registrert i sjøen ved Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Arten er derfor vurdert som dørstokkart for både Svalbard og fastlands-Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

En art som sannsynligvis har sin opprinnelse ved Australia, Tasmania og New Zealand og som spredte seg til Europa under annen verdenskrig. I Europa ble arten først påvist i England (Chichester havn, Hampshire) i 1945. Den har trolig kommet inn ved påvekst på fartøyer, men kan også ha blitt spredd som larver i ballastvann. Etter dette spredde arten seg raskt langs kysten av Storbritannia, Frankrike, Nederland, Elbe estuarie og vestkysten av Jylland. I dag regnes arten som vel etablert fra Portugal til Danmark. I Danmark har arten vært registrert siden 1970-tallet, men den har trolig dødd ut ved kalde vintre og har ikke vært regnet som permanent etablert. Nylig er den registrert i Limfjorden. I Sverige er arten ikke påvist. A. modestus ble for første gang observert i Norge i 2013. Det er kun funnet noen få eksemplarer på en lokalitet i Hordaland og to i Møre og Romsdal.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet sørlig
  • Stillehavet tropisk
Subtropiske og tempererte deler av Australasia, Gallagher et al., (2015)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet sørlig
Vanlig og utbredt i mesteparten av Europa, men ikke Østersjøen, Jensen, (2010) eller Sverige (http://www.frammandearter.se/5arter/pdf/Austrominius_modestus.pdf). Arten er funnet på Vestlandet/Møre og Romsdal, men ikke på Østlandet/Sørlandet. Dette tyder på at arten har blitt transport med menneskelig aktivitet til Vestlandet/Trøndelag.Kom til Europa fra Australia, Tasmania og New Zealand - sannsynligvis under annen verdenskrig i perioden 1940-1943.

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Arten er ikke påvist på Svalbard

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
0.0
M10-1 Overheng og ytre deler av grotte i tidevannsbeltet
0.0-1.9
0.0
M10-4 Midtre og indre deler av grotte i tidevannsbeltet
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Spres både som epifauna på drivende objekter transportert med havstrømmer.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen FE, Svensen E. 2008. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave. KOM forlag, 768 sider
  • Hayward PJ & JS Ryland 1990. The Marine Fauna of the British Isles and North-West Europe 996
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Bevanger, Kjetil 2005. Nye dyrearter i norsk natur 200
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349
  • Harms, J. 1999. The neozoan Elminius modestus Darwin (Crustacea, Cirripedia): possible explanations for its successful invasion in European water Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 337-345

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Austrominius modestus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/103