Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Crangon crangon

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2I

Med usikkerhet: LO (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) 43
12 (22) [32] 42
11 21 (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 2I , med usikkerhet både opp og ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Crangon crangon kalles sandreke eller hestereke på norsk. Dette krepsdyret kan bli opptil 9 cm langt (Hayward and Ryland 1990), men er vanligvis 5-7 cm. Ryggskjoldet er gråaktig med mørke flekker, og pannetornen (rostrum) er kort. Ryggskjoldet har en torn midt i, og en på hver side (Moen & Svensen 2014). Sandreken lever på varierende typer substrat, men er nok hyppigst på litt grovt substrat (grov sand eller grus, men er også på bløtbunn/mudderbunn ispedd stein) og da særlig på dyp fra fjæresonen og ned til 10 - 15 m. Det er en robust art som tåler svingninger i både temperatur og salinitet. Sandreka eter andre benthiske organismer som mindre krepsdyr, børsteormer og fiskeyngel, og den kan også være kannibal. Ved norskekysten produserer sandreke egg to ganger i året, og larvene kan leve pelagisk i vannmassene i mange uker avhengig av temperturen i vannet. Ved 9 C er den pelagiske larvens levetid omkring 7 uker (Campos & van der Veer 2008). Den fanges til menneskemat i flere land, men er ikke særlig populær i Norge som mat sammenlignet med Pandalus borealis. Sandreke er stedegen art på fastlands-Norge og er utbredt langs hele norskekysten (Brattegard & Holthe 1997).

Larver av C. crangon er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Den mest aktuelle spredningsmåte er at larver av arten transporteres til Svalbard med ballastvann.

C. crangon er vurdert til å ha et moderat spredningspotensial. Dette er en robust art, og ved eventuell klimaendring som medfører varmere vann og mindre is øker sannsynligheten for at arten kan komme til Svalbard. Imidlertid tyder modellstudier på at temperaturene på Svalbard vil ligge under artens optimale temperatur for etablering de neste 50 år (Ware mfl 2016).

Som predator på mindre organismer kan C.crangon, ved store populasjoner, ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Arten vil imidlertid møte sterk konkurranse ved Svalbard av to stedegne rekearter, nemlig Sclerocrangon boreas (Ishavsreke) og S. ferox (Piggishavsreke). På Svalbard har disse to artene i stor grad samme krav til habitat som C. crangon, men de har muligens sin hovedutbredelse noe dypere enn C. crangon.
C. crangon er bærer av parasitt (Hematodinium sp). Dette er en parasittisk dinoflagellat som kan overføres til stedegne arter av krabber og reker (Stentiford et al. 2012). På Grønland er Hematodinium registrert på Chionocetes opilio og Hyas araneus (Eigeman et al. 2010). Begge disse artene er også tilstedeværende på Svalbard, men det er ikke kjent om de har parasitten Hematodinium. Andre aktuelle verter ved Svalbard er bl.a. S. boreas, S. ferox og Hyas coarctatus. Basert på artens mulighet for å overføre parasitter til stedegne arter er C. crangon vurdert til å ha liten økologisk effekt.

Konklusjon

Crangon crangon (sandreke) er utbredt langs hele norskekysten, og vil sannsynligvis kunne etablere seg på Svalbard, spesielt om det over tid skjer økende temperaturer som følge av klimaendringer. Arten har begrenset invasjonspotensiale, og har en liten økologisk effekt på stedegne arter ved mulig oveføring av paraitten Hematodinium. C. crangon er vurdert til "Lav risiko", men denne vurderingen er beheftet med usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens spredningshastighet og effekt på stedegne arter,

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fremtidig forekomstareal om 50 år er vurdert til 25-100 km2. Dette er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Imidlertid viste modeller at temperaturene på Svalabrd vil ligge under artens optimale temperatur for etablering, selv i 2100 Ware mfl (2016).
Gjeldende rødlistekriterium
D2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
50
Usikkerhet
Stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
50
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det foreligger ikke bergeninger av spredningshastighet fra utlandet. Her er gitt et anslag basert på at arten finnes (stedegen) i hele Norge opp til Finnmark, men er ennå ikke spredt til Svalbard. Dette tyder på lav spredningshastighet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M2 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M4 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M5 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑ ⇓

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Sclerocrangon boreas Nei Hematodinium sp 2 Nei Nei Nei Antatt
Sclerocrangon ferox Nei Hematodinium sp 2 Nei Nei Nei Antatt
Hyas coarctatus Nei Hematodinium sp 2 Nei Nei Nei Antatt
Hyas araneus Nei Hematodinium sp 2 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Crangon crangon (sandreke) er utbredt langs hele norskekysten, og vil sannsynligvis kunne etablere seg på Svalbard, spesielt om det over tid skjer økende temperaturer som følge av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Larver av C. crangon er funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2016), men arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten regnes som fremmed art for Island der den ble observert for første gang i 2003 (Gunnarsson et al. 2007).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Østersjøen
Arten regnes som fremmed art for Island (Thorarinsdóttir m.fl 2014)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
  • Svartehavet
  • Østersjøen
Arten ble introdusert til Island i 2003 ( Gunnarsson et al. 2007).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er ikke observert på Svalbard

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M5 Afotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Larvene av Crangon crangon kan leve pelagisk opp til ca. 5 uker i de frie vannmasser (Moen & Svensen 2014) og kan derfor spres med ballastvann til Svalbard.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Hayward PJ & JS Ryland 1990. The Marine Fauna of the British Isles and North-West Europe 996
  • Gunnarsson, B., Asgeirsson, T.H. and Ingolfsson, A. 2007. The rapid colonization by Crangon crangon (Linnaeus, 1758) (Eucarida, Caridea, Crangonidae) of Icelandic coastal waters. Crustaceana 80: 747–753.
  • Kolbenstein, M.J. (2013):. Expansion of the brown shrimp Crangon crangon L. onto juvenile plaice Pleuronectes platessa L. nursery habitat in the Westfjords of Iceland. University of Akureyri, Reykjavík, 68 p.
  • Thorarinsdóttir, Gudrun & Gunnarsson, Karl & Gíslason, Óskar. 2014. Invasive Species: Case studies from Iceland. -Marine invasive species in the Arctic. Ed.- Linda Fernandez, Brooks A. Kaiser and Niels Vestergaard. 83-103
  • Stentiford, G.D., Bateman, K.S., Small, H.J., Pond, M. & Ungfors, A. 2012. Hematodinium sp. and its bacteria-like endosymbiont in European brown shrimp (Crangon crangon). Aquatic Biosystems, 8,: 1–10.
  • Campose, J & van der Veer, H.W. (2008).. Autecology of Crangon crangon (L.) with an emphasis on latitudinal trends. Oceanography and Marine Biology: An Annual Review. 65-103.
  • Eigemann F, Burmeister A, Skovgaard A (2010). Hematodinium sp. (Alveolata, Syndinea) detected in marine decapod crustaceans from waters of Denmark and Greenland. Diseases of Aquatic Organisms 92:: 59 - 68.

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Crangon crangon, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 11. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/100