Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr (Svalbard)

Microtus levis østmarkmus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,2I

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 [22] 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 2I

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr (Svalbard) og er terrestrisk.

Østmarkmusa (Microtus levis) har sin hovedutbredelse i Øst-Europa (vest til Finland og Balkan), men utbredelsen strekker seg også litt inn i Asia (Tyrkia til det nordvestlige Iran, deler Russland og det vestligste Kasakhstan øst for Uralelva). Den kom trolig til Svalbard i perioden 1920-1960 (Yoccoz mfl. 1990).

Østmarkmusens kjerneområde er i forbindelse med fuglefjell mellom Grumant og Bjørndalen fra havnivået til ca. 400 m oh, dvs. bare noen få km2. Den er blitt rapportert andre steder, f.eks. Longyearbyen, men uten permanent forekomst. Det er svært lite høvelig habitat (tett forekomst av arktisk gress Alopecurus spp. gjødslet under fuglefjell blant blokkmark) (Fuglei 2006). Sannsynligheten for ytterlig spredning er svært liten. Tetthet kan variere mellom områder og år, og ligger på 1-1000 individer per hektar (Yoccoz mfl. 1993).

Spredningen til Svalbard har sannsynligvis funnet sted med skip som fraktet for til de sovjetiske bosettingene. Muligheten for videre spredning på Svalbard er svært begrenset.

Som smågnagere i andre nordområder oppviser østmarkmusa på Svalbard store svingninger i bestanden (Yoccoz mfl. 1993). Det ser imidlertid ikke ut til å evne å etablere seg i nye områder, til tross for at en viss spredning åpenbart finner sted (feks. til i Longyearbyen, som nevnt over). Artens invasjonspotensial anses derfor som svært begrenset.

Overføring av revens lille bendelorm (Echinococcus multilocularis) kan skje fra østmarkmus til predatorer som fjellrev og isbjørn, men også til mennesker. Utover dette er det ikke kjent økologiske effekter av etableringen av en bestand av østmarkmus på Svalbard. Arten scorer derfor på nivå 2 på grunnlag av I-kriteriet (overføring av parasitter og patogener).

Konklusjon

Østmarkmus (Microtus levis) er vurdert som "lav risiko" (LO), på grunn av artens moderate invasjonspotensial og I-kriteriet for økologisk effekt. Den kom til Svalbard mellom 1920 og 1960, sannsynligvis med høylast til de sovjetiske besetningene. Den har ikke greid å etablere permanente bestander utenfor det lille kjerneområdet av artisk gress rundt fuglefjellene ved Gruvant. Østmarkmus er mellomvert for en bendelorm (Echinococcus multilocularis,) som har fjellrev som vertsart og kan være farlig for mennesker (Henttonen mfl. 2001). Det er påvist en meget høy infeksjonsfrekvens i østmarkmus. Infiserte fjellrev fra de russiske øyene og fastlandet har sannsynligivs tatt bendelormegg med seg til Svalbard. Ettersom østmarkmus er en lemplig mellomvert, har bendelormen nå etablert seg på Svalbard.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
100
Vekstrate
2.50
Miljøvarians
1.0
Demografisk varians
0.5
Terskel for kvasiutdøing
10
R-script for estimering av forventa levetid
>1000 år

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen ekspansjon synes å finne sted.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Vulpes lagopus Nei Econicoccus multilocularis 3 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 10 1 2 10 15 20
Utbredelsesområde (km2) 10
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 5

Potensiell utbredelse

Det foreventes ingen eller minimal spredning av arten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8 10 20

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Østmarkmusens kjerneområde er i forbindelse med fuglefjell mellom Grumant og Bjørndalen fra havnivået til ca. 400 m oh, dvs. bare noen få km2. Den er blitt rapportert andre steder, f.eks. Longyearbyen, men uten permanent forekomst. Det er svært lite høvelig habitat (tett forekomst av arktisk gress Alopecurus spp. gjødslet under fuglefjell blant blokkmark) (Fuglei 2006). Sannsynligheten for ytterlig spredning er svært liten. Tetthet kan variere mellom områder og år, og ligger på 1-1000 individer per hektar (Yoccoz mfl. 1993).

Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1960 2006 10
( 10   *  1) 		Utbredelsesareal settes lik forekomstareal. Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Vi har ikke funnet informasjon om at arten skal være innført til andre områder enn Svalbard utenom det opprinnelige.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Østmarkmusa har sin utbredelse hovedsakelig i Øst-Europa, inklusive den europeiske delen Russland, men finnes også Asia (fra Tyrkia til nordvest i Iran, og i et begrenset område øst for Uralelva i Russland og de vestligste delene av Kasakhstan).

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Europa
Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Svalbard ser ut til å være det eneste området hvor arten har blitt innført og etablert.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten antas å ha kommet til Svalbard med russisk skipstrafikk.

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 1960

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1960 Grumantbyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T8 Fuglefjell-eng og fugletopp
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med skip Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten har høyst sannsynlig kommet til Svalbard som blindpassasjer med russiske skip som fraktet for til husdyrhold.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det finnes ingen tilgjengelig informasjon om dette.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Yoccoz, N.G., H. Steen, R.A. Ims, N.C. Stenseth 1993. Estimating demographic parameters and the populations size: an updated methedological survey Stenseth, N.C. and R.A. Ims In The biology of lemmings. Academic Press: 565-587
  • Henttonen, H., E. Fuglei, C.N. Gower, V. Haukisalmi, R.A. Ims, J. Niemimaa, & N.G. Yoccoz 2001. Echinococcus multilocularis on Svalbard: introduction of an intermediate host has enabled the local life-cycle Parasitology 123: 547-552
  • Yoccoz, N.G., Steen, H., Ims, R.A. 1990. Østmarkmus: En ny pattedyrart for Svalbard Fauna 43: 36-42
  • Fuglei E. 2006. Sibling vole Microtus rossiaemerdianalis I KM Kovacs & C Lydersen Birds and Mammals of Svalbard Norwegian Polar Institute: 81-83

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Microtus levis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 16. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/1